Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! (Matt 6,33)
Etter å ha lest dette tenker jeg; hva er det jeg lever for og hva har jeg gitt livet mitt til? Om svaret mitt er Jesus, må jeg også leve et liv som gjenspeiler det Jesus vil ha. Han vil ha trofaste etterfølgere som stadig etterjager han, som søker han først.
Det er ikke alltid det frister like mye. Eller man skulle gjerne gjort masse annet først. Men kvalitetstid med Gud har jeg aldri angret på etterpå.
«Kvinnene skal tie når menigheten samles, det er ikke tillatt for dem å tale. (…) Det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.» Fritt etter 1. korinterbrev.
Altså. Hvordan i all verden skal vi tolke dette? Jeg må innrømme at jeg tidligere bare har gått ut i fra at Paulus ikke kan ha ment dette helt bokstavelig. Og så har jeg gått videre. Men så har jeg merket at det likevel har ligget der å gnagd og gjort meg usikker på hva min plass i menigheten er. For hva er egentlig lov og ikke lov? Eller; når vi er overgitt til å ville følge Jesus og bibelen i måten vi lever i menighet på; hvilke spilleregler er det vi skal forholde oss til? Og hvilke spilleregler er det vi har laget oss som ikke passer inn i det Jesus vil for menigheten?
Siri tar praten med leder av Kristent Nettverk, Terje Dahle.
Et kall er Guds initiativ. Det er en personlig invitasjon fra Gud til deg. Men hva går dette kallet ut på? Kaller Gud alle eller er det bare noen få utvalgte? Hvordan vet en i så tilfelle om en er kalt og hva en er kalt til?