«Åndelige mødre og fedre er mer viktig enn noen gang.»
– Arne Olav Røe –
Er det for mye fasade og prestasjonspress i norske frimenigheter?
Programleder Hanne Eskeland snakker med Terje Dahle og Arne Olav Røe, som begge har lang fartstid som menighetsledere, om hva Disco kan lære oss, og hvordan usunt lederskap og usunn menighet kan se ut.
Emner og spørsmål i denne episoden:
- Hvordan forholder vi oss til filmen Disco?
- Hva er en sunn menighet?
- Hvordan kan vi motarbeide prestasjonspress i kristne miljøer?
- Hva er åndelige mødre og fedre, og hvorfor er det viktig?
Sitater fra episoden:
«Jesus var mer sint på hyklere enn syndere.»
– Terje Dahle –«Saken med stor S rettferdiggjør ikke å begå overgrep og maktmisbruk i det godes navn.»
– Arne Olav Røe –«Man må alltid være åpen for at ting ikke blir oppfattet slik det er tenkt når man er leder.»
– Arne Olav Røe –
Sentrale bibelvers i denne episoden
Fil 1,9-10b
Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig
Gjester i studio
Terje Dahle
Terje er gift med Lise, far til tre og bestefar til seks. Han leder det apostoliske arbeidet i Kristent Nettverk. Han elsker flatbrød, og har smakt på minst 40 ulike typer siste fem årene.
Arne Olav Røe
Arne Olav er familiemann, trønder, barnefotballtrener, daglig leder i Kristent Nettverk og redaktør for Sennep.net. Han blir lett rørt når han hører nasjonalsanger og julesanger.
Eg har ikkje sett filmen sjølv, men har lest kommentarar i avis. Interessant å høyra samtalen her i podden. Takk til Terje, Arne Olav og Hanne for ein ærleg refleksjon 🙂
Hei,
For å gjøre denne debatten nyansert, interessant og aktuell bør dere sikte mye bredere hva gjelder gjestene til podden.
Dette hadde vært en gyllen anledning til å invitere en såkalt «avhopper», eller en som ikke tror, en som tror men som ikke lever et liv i menighet, en som tilhører et annet trosamfunn.. listen er lang.
Et panel bestående av to høytstående ledere i en menighet som etter min mening fremstår like ekstrem som da jeg selv var en del av miljøet, tilfører ikke noe annet enn det som bli servert fra talerstolen på en helt vanlig Gudstjeneste.
Jeg tror det kunne vært friskt (og ikke minst sett i et forsoningsperspektiv nyttig) med et slikt grep for å tilnærme seg dette- men også andre tema i fremtidige podder.
Følger spent med!
Hei Rebekka.
Takk for tilbakemelding.
Du har rett i at det fins mange ulike tilnærminger til å kommentere filmen. Min vurdering som redaktør var at det er interessant for Sennep sine følgere å høre hvordan ledere fra vår sammenheng vurderer filmen, i lys av hva NRK, Dagen og andre medier også skriver om filmen. I mediene har både Anders Torp og mange andre med forskjellige ståsted sluppet til, så jeg mener de sidene allerede var ivaretatt på en god måte. Vi har fått en god del positive tilbakemeldinger på episoden vi laget, selv om vi helt sikkert kunne gått dypere inn i en del ting. Det er helt i orden at du ser annerledes på det.
Sennep sitt formål er å inspirere og styrke menneskers tro og etterfølgelse av Jesus, samtidig som vi snakker ærlig og sant om livet. Vi leser tilbakemeldingen din i beste mening og lover å stå på for å lage gode og aktuelle podkaster i tiden framover. Ønsker deg alt godt.
Takk for svar Arne Olav!
Det er klart at det finnes mange tilnærminger hva gjelder dette!
Grunnen til at jeg kommer med denne kommentaren nå er på bakgrunn av filmen Disco som nettopp setter søkelyset på hvor langt det kan gå – og hvor skeivt det kan bli når ekstreme miljøer er så lukket at de får problemer med å se seg selv.
Derfor mener jeg at dere burde sett den gylne anledningen dere her hadde til å åpne for et fora hvor tanker, holdninger, strukturer og kulturer kunne fått sentrifugert seg litt!
Jeg kan vanskelig se at dette gjøres på en god måte når 3 på samme lag setter sammen podcasten. Det bidrar bare til å skape et lukket rom som ikke slipper inn spørsmål hva gjelder KF sin kultur, og er det ikke nettopp det dere burde ta tak i for å ”lære noe av Disco”?
Du hevder at «Sennep sitt formål er å inspirere og styrke menneskers tro og etterfølgelse av Jesus»
Nå kan jeg bare ta til orde for egen tro, som ikke ble svekket hverken av Disco eller Sennep sin podcast. Min opplevelse av- og holdning til ekstreme- og i dette tilfelle religiøse miljøer forblir derimot like avskrekkende etter Disco såvel som denne podden, og det bekymrer meg.
(For jeg tror ikke jeg er alene om det..)
Det er mulig at jeg har misforstått intensjonen deres bak denne episoden spesielt, men også kanskje Sennep sin podcast generelt, i det det for meg fremstår hverken styrkende eller inspirerende, selv om jeg tror på Jesus!
Jeg frykter at flere av Sennep sine følgere fra deres ”sammenheng” mister en viktig side i saken, dere undervurderer verdien av å la de få tenke selv. Dere sår tvil ved eget budskap i det det virker som om et åpnere fora ikke vil kunne inspirere og styrke følgerne.
Gir ikke det inntrykk av at dere ikke har lært så mye av Disco?
Jeg synes det er et smart grep å ta i bruk podcast som middel for å spre tanker, kunnskap, tro og meninger. Jeg håper dere i fremtidige podder tør å dykke litt dypere, ikke for oss ”utenfor”-lytterne, men i respekt- og til hjelp for deres følgere fra egen sammenheng.
Jeg kan godt utdype bakgrunnen for episoden og hvorfor den ble som den ble. Disco var ikke en del av vår opprinnelige podkastplan denne høsten. Men pga. en avlysning tett innpå deadline (av en gjest utenfor vår egen sammenheng…) ble Disco valgt som tema, fordi det var interesse rundt filmen. Jeg og Terje hadde anledning til å stille som gjester på kort varsel, og jeg mente at det kunne være av interesse å høre vår vurdering rundt filmen. Deadline nærmet seg, sånn ble det. Jeg er åpen for at både spørsmål, tematikk og gjester kunne sett annerledes ut. Jeg har ingen problemer med å innrømme at det sikkert finnes mer interessante gjester til å diskutere Disco enn meg og Terje.
Jeg tillater meg å sende dere noen tanker etter at jeg hørte Senneps-podden:
«Hva lærer vi av Disco?»
Det er ikke først og fremst det som sies i podden som vekker uro, men heller det som IKKE sies. Dere er ledere i en bevegelse som har en historie med splittelse og brutte relasjoner, helt siden starten på -80 tallet og frem til det siste.
Filmen Disco gir en ypperlig anledning til å stille seg selv noen viktige og grunnleggende spørsmål.
Hva skjedde i våre sammenhenger?
Hva tror dere er grunnen til at så mange over år har forlatt KF-bevegelsen?
Hva kan grunnen være at mange opplevde kontroll, manipulering, åndelig overgrep i KF?
Hva tror dere kan være årsaken til at mange opplevde KF som usunn?
Hva har KF-ledere lært av sin egen historie?
Jeg skulle ønske at dere var mye mer transparent og ærlig i forhold til KF sin historie.. Det tror jeg hadde vært til stor hjelp for mange og kunne bidratt til å skape forsoning.
Takk til Rebekka for viktig innlegg.
Hei Oddmund!
Jeg kjenner bevegelsen best via min rolle i KF Trondheim. Jeg har siden 2014 vært ansatt i Kristent Nettverk, og siden 2018 har jeg vært redaktør for denne nettsiden.
Du har nok bedre forutsetninger for å svare på spørsmålene dine enn det jeg har. Når jeg som ung og fersk ble invitert på nasjonale ledersamlinger for ca 15 år siden, var du en erfaren og framtredende leder. Jeg hadde lite med deg å gjøre, men jeg kjente andre ledere som hjalp meg til å bli trygg og selvstendig, og ikke la meg ukritisk rive med av alt som ble sagt. Jeg mener å ha dekning for å si at mange andre også har erfart denne typen lederskap i våre miljøer. Den nyanseringen mangler i dine påstander.
Jeg er klar over at det har vært en del negative opplevelser i enkelte av de 20-talls menighetene i vår bevegelse. Dette opprører meg. Jeg er opptatt av sunne kristne miljøer, og det gjenspeiles i undervisningen på Sennep.
Jeg er uenig i påstanden om at det mangler transparens og ærlighet fra KF sine ledere. Negative opplevelser er omtalt i NRK, Dagen og Verdidebatt, og kommentert av ledere som har forutsetninger for å svare på dette. Mange av spørsmålene du stiller er allerede besvart i media. Jeg syns det flott at både du, Erling Thu og andre ledere har tatt selvkritikk på ting som har skjedd. Og jeg mener å vite at det har vært tilbudt forsoningssamtale de siste årene med de som har forlatt aktuelle menigheter, selv om jeg ikke har vært involvert i dette.
Jeg heier på alt som bidrar til forsoning, selvkritikk og innrømmelser, men Sennep er ikke arenaen for å komme til bunns i dette.
Vedrørende vurderingene rundt Disco-episoden viser jeg til svaret til Rebekkas kommentar.