SP58
«I Norge er det lettere å skifte juridisk kjønn enn å endre etternavn.»

Vi skal snakke om kjønn og hvordan vi forstår kjønn. Dette er jo et brennbart tema det snakkes mye og ganske høyt om i dag. Vi skal prøve å ta en prat om dette med innestemme.

Som gjest har jeg med meg Marianne Brattgjerd. Hun er førsteamanuensis i sykepleie på Nord Universitet. Marianne er også nestleder i GENID som er en pårørendeorganisasjon for kjønnsinkongruente barn og ungdom. Hun har selv nær kontakt med familier og ungdom som står i vanskelige livsendrende situasjoner.

Det er mange stemmer i samfunnet og kulturen vår som snakker høyt om at kjønn er noe subjektivt – at vi selv kan bestemme hvilket kjønn vi ønsker å være. Biologien – det kjønnet du er født med spiller egentlig ikke så stor rolle. Det vi skal ta på alvor er følelsene våre – om jeg føler meg som mann eller kvinne. Eller ingen av delene. Marianne kaller dette det subjektive grenseoverskridene paradigme.

Dette synet på kjønn og mennesket er et helt annet enn det vi finner i biologien og i kristendommen. Biologien forteller oss at alle mennesker er født med en kjønnet kropp, mann eller kvinne. Og hvilket kjønn vi er, er en av oppdagelsene vi gjør om oss selv. Det er et holdepunkt, en ramme, en grense som er god. Marianne kaller dette det biologiske grensebevarende paradigme.

Så er det selvfølgelig mange som ikke kjenner seg igjen i kjønnsrollene og normene vi har i samfunnet. Det finnes gutter som er veldig feminine og jenter som er veldig maskuline. Som kanskje føler seg tvunget inn i roller og normer de ikke føler seg vel i. Innenfor det biologiske grensebevarende paradigme så er det ikke de skapte kroppene til jenta og gutten som er problemet, det er samfunnet vi lever i. I stedet for å si at det er kroppen til jenta eller gutten som må endres, så må vi heller jobbe for å endre samfunnet. Slik at vi aksepterer et stort spekter av måter å være gutt og jente, kvinne og mann på.

Dette, og mye mer snakker jeg med Marianne Brattgjerd om i dagens podcast.

Emner og spørsmål i denne episoden:

  • Hva er det bibelske synet på kjønn?
  • Hva gjør vi når kjønnsrollene ikke passer?
  • Hvordan kan vi som kristne kan møte tankegodset rundt kjønnsideologi på en god måte? 

Ordforklaringer til begreper nevnt i denne episoder:

Ontologi: Læren om alt som eksisterer i virkeligheten

Epistomologi: Læren om hvordan vi kan få kunnskap om verden og virkeligheten

Antropologi: Menneskesyn, og læren om hva det betyr å være menneske.

Sitater fra episoden:

«Jeg opplevde et kall – at dette skal du gå ut å tale imot.»
– Marianne Brattgjerd –

«Det er egentlig et veldig dehumaniserende menneskesyn vi ser nå. For det handler om å sprenge alle grenser.»
– Marianne Brattgjerd –

«Når vi snakker om kjønnsideologi i dag så henspeiler det egentlig til den nye måten å forstå kjønn på, der det er de subjektive følelsene som skal definere hvilket kjønn vi er.»
– Marianne Brattgjerd –

«Målet vårt må være å skape harmoniske barn som er trygge i kroppen sin og identiteten sin, og at det er harmoni mellom de to. Vi må bygge på det iboende potensialet som ligger i oss. Vi kan ikke sprenge grensene for hvordan vi er skapt som mennesker.»
– Marianne Brattgjerd –

«Hvordan kan den subjektive kjønnsforståelsen overse objektive fakta?»
– Siri Schnell Juvik –

«Vi har en stat som har bestemt at det er den subjektive virkelighetsforståelsen som gjelder i landet vårt.»
– Marianne Brattgjerd –

«I det verdensbildet som er gjeldende i vesten i dag så tenker man at alt som eksisterer har blitt til ved en tilfeldighet. Man avviser at det er en overordnet guddom som har skapt verden. Og det er heller ikke en overordnet hensikt med det skapte. Det betyr at man avviser at det finnes iboende mening i det skapte.»
– Marianne Brattgjerd –

«Hva betyr det egentlig å være gutt og jente når vi ikke ser til biologien for svar? Da er det kjønnsrollemønster og kjønnsstereotypier som definerer hvilket kjønn vi er.»
– Marianne Brattgjerd –

Gjest i studio

Marianne Brattgjerd

Marianne Brattgjerd

Marianne er 41 år, gift med Andreas, 3 barn i tenårene. Født og oppvokst på Jæren, halvt nordlending, bor nå i Namsos. Elsker å lese bøker, spesielt eldre litteratur. Spiser knekkebrød med peanøttsmør til lunsj så å si hver dag.