«Vi må kunne ha empati med, og forstå et menneskes ønske om å dø, samtidig som vi kan mene noe om at det ikke er staten sin oppgave å legge til rette for det.»
“Hva er et liv som ikke er verdt å leve?” Det spørsmålet har min gjest Daniel Joachim Kleiven stilt seg. I denne andre episoden rundt temaet dødshjelp går vi dypere inn i menneskesyn og tankestrømninger som har ført oss hit vi er i dag, der vi som samfunn vurderer om vi skal gå inn for å hjelpe folk til å dø.
Emner og spørsmål i denne episoden:
- Hva er dødshjelp?
- Hvordan er dødshjelp annerledes enn behandlingsbegrensning?
- Hvilke argumenter finnes det for og imot dødshjelp, og hvordan skal vi forholde oss til det?
Sitater fra episoden:
«Min kropp, mitt liv, mitt valg. Det høres jo ut som noe alle kan være enige i. Men hvis man ser på dette i et filosofisk perspektiv så ligger det et problematisk menneskesyn til grunn.»
– Daniel Joachim H. Kleiven –«Kardemommeloven høres jo fin og flott ut på overflaten, men hvis man skraper litt i den så ligger det egentlig mye egoisme der. Å «ikke plage andre og gjøre som du vil» høres ikke ut som kjærlighet for meg.»
– Daniel Joachim H. Kleiven –«Det er et paradoks at alle ønsker at selvmordsraten skal ned i dette landet, men så er det samtidig noen politiske partier som ønsker å utrede dødshjelp.»
– Siri Schnell Juvik –«Det folk ikke tar hardt nok innover seg er at i mesteparten av menneskets historie så har vi ikke operert med tanken at alle mennesker har lik verdi. Det er noe ganske unikt som vi har kommet fram til. I de aller fleste kulturer i de fleste tidsperioder så har ikke dette vært en selvfølge. Da har menneskets verdi vært knyttet til om du var borger av Romerrike eller ei, om du var fra den eller den familien, eller tilhørte den eller den kasten.»
– Daniel Joachim H. Kleiven –
Ordforklaringer og ressurser:
Gjester i studio
Daniel Joachim H. Kleiven
Daniel Joachim H. Kleiven er gift og innflytta jærbu fra Telemark. Han er utdannet filosof, siviløkonom, medredaktør for antologien Dødshjelp i Norden (Cappelen Damm Akademisk, 2020). Han har spist havregryn til frokost hver dag i snart 25 år.
