Å lede seg selv | Med Terje Dahle

Som leder trenger du nådegaver, kompetanse og ferdigheter, men uten karakter er ikke dette nok. Det ser vi i idretten, i arbeidslivet og i Guds rike. Å lede andre handler egentlig om å lede seg selv, og invitere andre på den veien vi selv går som etterfølgere av Jesus Kristus. Terje Dahle står bak budskapet i dette Bibelkvarteret!

Da Paulus tok avskjed med lederne i Efesus (Apg 20,17-38), delte han først om sitt eget liv, hvordan han levde blant dem. Så ba han dem om å ta vare på seg selv (vers 28). Deretter tok han opp hvordan de skal utøve lederskapet overfor menigheten.

Paulus hadde et livsforvandlende møte med Jesus (Apg 26, 9-19). Han ble en etterfølger av Jesus og lot alt annet komme i andre rekke (Fil 3, 12-17). Jesus ble midtpunktet i livet hans. Paulus levde så bevisst med Jesus som drivkraft og kilde at han ba alle som hørte på ham om å følge hans eksempel.  Samtidig sa han at han ikke forkynner seg selv (2 Kor 4,5). Det han sier er at når folk følger hans eksempel, vil de ha Jesus som motivasjon og sentrum i livet. Det vil si at de som var tett på Paulus fikk erfare Jesus. 

Det perspektivet er noe å ta med seg i vårt eget liv. 

Det å lede seg selv er veien til å lede andre. Som leder trenger du å øve på en rekke ulike ferdigheter, men ferdigheter uten karakter er ikke nok. Det ser vi i idretten, i arbeidslivet og i Guds rike.
Først og fremst handler det å lede andre om å lede seg selv og ta andre med på den veien vi selv går som etterfølgere av Jesus Kristus.

Å gå fra å være barn til å bli voksen har å gjøre med å bære ansvar og takle det presset som følger med. I en sunn familie får en trening etter hvert som årene går til å vokse inn i mer ansvar.

Denne veksten begynner ofte med å ta ansvar for egen læring som student, så kommer kanskje en bijobb, deretter en kjæreste osv. Det å vokse i modenhet har å gjøre med å håndtere dette på en balansert og sunn måte.

La oss se på en rekke ulike områder som handler om dette med personlig vekst:

1. Prioriter det viktigste

Matteus 6,33 sier at vi skal søke Guds rike først. Det innebærer å starte hos Gud i alle faser av livet. Noen får et stresset forhold til dette slik at de blir rigid og teller minutter i bønn og bibellesing. Sånn kan du ikke holde på, du vil slite deg ut og gå lei etterhvert.

Det som ligger i dette er at vi gir hele oss til Jesus hver dag (Rom 12,1), og lærer å følge vår tro og overbevisning.

Så bli enig med deg selv om hvilke relasjoner du vil prioritere. 

Hvilket ansvar du har. 

Hvilke oppgaver du har sagt ja til.

Hvilke roller du har sier mye om hvilke prioriteringer du bør ta (sønn/datter, ektefelle, mor/far, kollega, nabo, venn).

Den viktigste relasjonen din er forholdet til Jesus. Fra nettopp denne relasjonen flyter liv og overskudd til alle andre.

Lag en oversikt over det du må prioritere, over det du bør prioritere og det du kan prioritere.  

2. Styre tid

Når ansvaret vokser, blir det mindre slakk i hverdagen og tid til fornøyelser. Dette erfares spesielt godt når man får barn. Da setter andre dagsorden på en helt annen måte enn det de fleste er vant med.

Efeserbrevet 5,15-17 snakker om å kjøpe tid. Det å planlegge kort- og langsiktig, ha dagsplan, ukeplan og årsplan er gode virkemidler for å styre tid. En god rytme mellom arbeid, hvile og søvn gir en god ramme for å styre tiden uten å kjøre for hardt.

3. Lev langsiktig

Mange av oss har en tendens til å leve i øyeblikket og bruke energi på det som oppleves mest akutt og presserende (SoMe, telefon, være positiv og stille opp på det andre tar initiativ til). Det som skjer her og nå kan ta alt fokus slik at det langsiktige og viktige ikke får rom.

Et kjennetegn på en disippel av Jesus er å leve langsiktig og mer og mer forstår hva Gud vil. Gud kaller oss inn i sitt rike for å ta del i hans plan og vilje. Da forstår vi misjon og menighet et generasjonsarbeid som skal fortsette selv etter vi dør, og vi har et evighetsperspektiv i alt vi gjør. 

Det er viktig å lære å leve langsiktig på mange områder i livet.

Områder for langsiktighet:

• Raushet. Vi bruker penger slik at flere får høre evangeliet, og det er et tegn på troskap (Luk 16,9-10). Derfor er det viktig å lære å forvalte de pengene vi får. Ha alltid et perspektiv på raushet og velsignelse når du har penger. Lær deg å så ut uten forbehold, og forvente høst. Herren er din forsørger. Det å takle perioder med lite penger er god trening i å ikke bekymre seg.

  Da jeg var student og småbarnspappa, fikk jeg undervisning i å forvalte penger ut fra Guds ord. Vi begynte å gi tienden og så ut offer ut fra den lille økonomien vi hadde. Det var harde tider økonomisk, så vi innførte rasjonering på bensin og kjøttmiddager. Vi led ingen nød, men kjente på alle udekte behovene vi hadde når de månedlige utgiftene skulle betales. Vi erfarte Guds omsorg midt i trange tider. Gjennom dette lærte jeg å forvalte og styre økonomi ut fra Guds prinsipper og tillit til Hans velsignelse. Da jeg 20 år senere tjente godt, var det det fortsatt behov som meldte seg når lønnen kom på konto. Det å ha lært å styre økonomien ut fra noe mer enn følte behov, er en frihet enten en har mye eller lite.

• Styre sinnet. Mange sliter med tankekjør som går utover konsentrasjon, oppmerksomhet overfor andre og nattesøvn. Det å bruke noe av tiden med Gud til å øse ut hjertet for ham (Sal 142) er en måte å legge av bekymringer på (Fil 4,6).
  En annen side ved det å styre sinnet sitt er å lære seg å si ja og nei. ikke skap forventninger hos andre ved å være positiv og si at du kommer, hvis du egentlig ikke kommer til å ta deg tid til det.

• Ta vare på helsa. Kroppen er skapt for å brukes og tåler hardt arbeid dersom den får hvile regelmessig. I Guds skaperordning ligger det en balanse mellom arbeid og hvile. Nok søvn øker kapasitet og kreativitet. Tren regelmessig. Høsten av dette kommer etter hvert som en blir eldre.

• Lær nye ting. Det er en velsignelse å lære hele livet (Ord 2,10). Det å lese, tilegne seg ny kunnskap og innsikt, lytte til sine kritikere og stille spørsmål holder oss levende og skaper utvikling i alle faser av livet.
  Selv liker jeg å lese, og velger regelmessig bøker fra forfattere som er kritisk til kristen tro. Det å bli utfordret av meningsmotstandere skjerper oss og utvider perspektivet i tenkningen vår.

4. Lev åpent

Kristne ledere bør modellere etterfølgelse av Jesus og god gruppedynamikk ved å gå foran i å leve åpent og transparent. Vi vandrer i lyset og skaper sunne fellesskap (1 Joh 1,7-8). Brødsbrytelse er sentralt når vi kommer sammen (Apg 2,42-46), og da lærer vi å bekjenne synder og bli sterk i nåden (2 Tim 2,1-2, Jak 5,16).

Jesus er i sentrum for fellesskapet når vi møtes, og vi deler hverdagsutfordringer og i perioder større utfordringer som vi møter med de andre. Vi lever hele liv, og da er barneoppdragelse, kommunikasjon, konfliktløsning, bibel og bønn naturlig del av fellesskapet.

Smågrupper i hjemmene skal ikke være et sted for personlig sjelesorg når alle er samlet. Det å skape rom for å være sammen to og to for nære fellesskap er en del av menighetslivet.

5. Lev i Ordet

Å få en vane av å ta til seg av Guds ord i den hverdagen en har er en viktig del av å bli moden og lede grupper. Vi har forskjellig lesekondis og biologisk rytme, så måten det skjer på er ikke poenget. Sørg for at det skjer. Dagens tekniske muligheter for å ta til seg av Ordet åpner for at dette kan gjøres på mange ulike  måter.

Start der du er, og bli fortrolig med din åndelige rytme (tid på dagen, lytte, lese, meditere, repetere). Bibellesing og bønn henger sammen. Tren deg til å be ut fra det du leser.

Ordet virker i oss langt ut over det vi er bevisst på. Å få en vane i forhold til å ta til seg av Guds ord uavhengig av form og inspirasjon gjør at vi gjør det på linje med tannpussen, og da vil vi ha mye å øse av i ulike situasjoner vi møter.

6. Lev ledet av Ånden

Som disipler av Jesus har vi fått et liv som har sine kilder i Gud. Vi er født ovenfra (Joh 1,12). Derfor er dåpen i Den hellige ånd så viktig for å forløse den indre kilden i oss (Joh 7,37-38). Da kan vi leve strukturert og planmessig uten å bli usunn og rigid. 

Ånden gir oss å leve fleksibelt, gi respons på det som skjer, ta initiativ overfor mennesker og bryte ut av mønster og inngrodde vaner som ikke er sunne. Det å utvikle fellesskapet med Ånden gir oss styrke, varhet og retning i en hverdag der mange ytre faktorer gjør krav på oppmerksomhet.

Slaveriet som Paulus snakker om i brevet til galaterne, der kristne vendte tilbake til egenrettferdighet og å ta seg sammen for å blidgjøre Gud ligger på lur for alle kristne.

Å bli sterk i nåden ved å sette fokus på Jesu seier, hans forsoning og tilgivelse, hans ubetingede kjærlighet til oss og vår respons til ham forløser en indre driv som gjør kristenlivet til en vandring i rettferdighet, fred og glede (Rom 14,17). Da reiser vi oss når vi faller, og går ikke destruktive runder for å straffe oss selv.  

Forvent at Ånden leder deg i samtaler med mennesker, på gruppekvelder, på jobben eller campus og i familien. Lær deg til å gjenkjenne Åndens ledelse i ditt eget liv. Sett navn på det de andre bidrar med, gi anerkjennelse og oppmuntring slik at frimodigheten økes og flere blir givere.

I vårt bønneliv er det viktig å lytte til Åndens stemme og gi respons til det vi opplever. Sensitiviteten i hverdagen når en kollega trenger en oppmuntring, en medstudent trenger å bli sett eller en venn som trenger en oppmuntring starter i bønnerommet. 

Lær deg å gjøre tiden du bruker med Gud i bønn til en arena der du hører og tar prioriteringer. Mange vil ha meninger om deg og hva du skal gjøre. Det er lett å bli slave av folks forventninger. De Gud minner deg om må du gi akt på. Å øve opp varsomheten her gjennom å regelmessig søke Gud og handle på det vil gi deg å bygge ei sterk gruppe uten å bli en kasteball for menneskelige behov. 

Jesus sier at det er mat for ham å gjøre Guds vilje (Joh 4,34). Gi akt på de områder der du kjenner medfart, letthet, glede, tro og motivasjon. Der ligger mye av gaven og kallet ditt. Gi rom for å lede andre til å ta ansvar for andre områder som trengs i gruppa. Da blir gruppa et sted for vekst både i antall og i etterfølgelse av Jesus.

Å lede seg selv handler om å forene kall fra Gud, andres ønsker for oss og vår egen opplevelse av retning og prioriteringer ut fra det ansvaret og rollene vi har. Dette skjer hele livet, og styrkes og utvikles sunt når vi forener tid med Gud, tid til refleksjon og tid i fellesskap med andre.  

Sentrale bibelvers i denne episoden

Apostlenes gjerninger 20,17-38:
Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. Da de var kommet, talte han til dem:
«Dere vet hvordan jeg har gått fram hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte foten i Asia. Jeg har tjent Herren i all ydmykhet og med tårer i alle de prøvelsene jødene har ført over meg med sine onde planer. Dere vet at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne gagne dere, men jeg har forkynt for dere og undervist dere både offentlig og i hjemmene. Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus. Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde. Og nå vet jeg at alle dere, som jeg har levd blant og forkynt Riket for, aldri mer skal se ansiktet mitt. Derfor erklærer jeg for dere på denne dag at jeg er uten skyld om noen forspiller sitt liv, for jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje.
Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg. Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år aldri holdt opp med å rettlede hver eneste en av dere med tårer.
Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget. Jeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen. Dere vet selv at disse hendene har skaffet meg og medarbeiderne mine det vi trengte. Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»
Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba. De brast alle i gråt og falt Paulus om halsen og kysset ham. Det som ga dem mest sorg, var det han sa om at de aldri skulle se ham igjen. Så fulgte de ham til skipet.