Å leve er risikabelt

Hver eneste dag av pandemien må du og jeg forholde oss til følgende:

Jeg er en smitterisiko for andre.

Du er en smitterisiko for andre.

Legg til alle de som er permittert eller har mistet jobben, og som føler økonomiske bekymringer på kroppen. Eller de som har underliggende sykdommer så covid-19 kan ende med dødsfall. Eller de som er isolert, deprimert og sliter psykisk på grunn av smitteverntiltakene. Pandemi er en risiko vi tvinges til å forholde oss til, uansett hvor mye vi misliker dette.

Lytt til Sennep-podden #36: Psykisk helse (med Kjellaug Andresen)

Og ikke nok med det.

Raskatastrofen i Gjerdrum 30. desember 2020 gjorde at vi ble oppmerksomme på at forferdelige naturkatastrofer kan skje i Norge også: kvikkleireskred. Jeg er en av titusenvis i Norge som bor i kvikkleireområder. Tomta mi er skravert i NGI sin analyse og kartoversikt, det er jeg ikke uvitende om lenger. Vi kommer ikke utenom å forholde oss til følgende realitet:

Å leve er forbundet med risiko.

Jeg takker Gud for all forskning som hjelper oss til å få et best mulig bilde av all risiko vi møter, og forskningsbaserte løsninger på pandemi og jordskred. Men samtidig må vi erkjenne: Det trygge og komfortable livet vi kan drømme om, kan vi ikke forvente at vitenskapen leverer fullt ut.

Nettopp derfor trenger vi Gud.

For Guds ord tar faktisk utgangspunkt i at livet er risikofylt og utfordrende.

Bibelen skildrer hvordan det er å være menneske

Historiene i Bibelen handler om mennesker som erfarer livets tøffe realiteter. Abraham var barnløs. Moses var nølende og stammet, og ble drevet på flukt. Josef ble kastet i fengsel uten å ha gjort noe galt. Rut var en fattig og sårbar enke. David ble drevet på flukt av sine motstandere. Ester så konturene av jødenes undergang. Jesus ble misforstått, anklaget og sveket av sine følgesvenner.

Les også: Hvem kan gi oss trygghet nå? (Arne Olav Røe)

Det er kanskje derfor Guds ord ikke er en eneste stor regelbok, men at den er full av ærlige historier som viser oss hvordan det er å være menneske – på godt og vondt. Med unntak av Jesus skildres de aller fleste hovedpersonene i Bibelen med både gode og dårlige sider.

Å leve er forbundet med risiko.

Og ofte vier bibeltekstene mest oppmerksomhet til de kritiske øyeblikkene hvor hovedpersonene nøler, mislykkes eller går seg fast, inntil de velger å ydmyke seg overfor Gud, og stole på hans nåde og visdom. Dette er en fellesnevner i historiene om for eksempel Abraham, Moses, Jakob, Josef og David. Og vi kan inkludere de tolv apostlene og Paulus i dette mønsteret.

Hvorfor det? Jo, gjennom å leve oss inn i hvordan disse reagerte på utfordringene de møtte, får vi hjelp til å møte våre egne utfordringer i dag.

Lytt til Bibelkvarteret: Vær en maratonløper (Terje Dahle)

Gjennom å vende meg til Gud, får jeg innsikt i hvem jeg dypest sett er. I tillegg til koronasmitten, forstår jeg at det Bibelen kaller syndens makt gjør meg til en risiko for andre. Jeg er både i stand til å såre og smitte andre. Det er ubehagelig å tenke på.

Heldigvis er ikke det hele bildet: Guds ord viser meg at Jesus vil ta imot meg slik jeg er, og frelse og gradvis justere meg ved sitt Ord og sin Ånd. Til å bli en som forhåpentligvis kan velsigne og “smitte” andre med Guds nåde og kjærlighet.

Sjekk ut vår samleside om koronapandemien!

Og gjennom å vende meg til Gud får jeg en større ydmykhet og respekt for livet. Jeg forsoner meg med at livet medfører risiko, samtidig som jeg stoler på Guds fred og beskyttelse hver eneste dag.

Utfordringer leder oss til Jesus

Livet handler om å møte det som måtte komme, på en sånn måte at Jesus uansett vinner skikkelse i oss. I stedet for å fornekte livets realiteter, hjelper Guds ord oss til å forstå hva som er viktig i livet hver dag Gud gir oss å leve. For eksempel:

• Å være ærlig med Gud om hvordan det går med meg, og invitere han inn hver dag.
• At jeg er avhengig av andre mennesker som vil meg vel, og som ser ting fra en annen vinkel.
• Å ikke ha noe uoppgjort med andre mennesker.
• At integritet er viktigere enn berømmelse og antall likes.
• At å handle ut fra tro, kjærlighet og barmhjertighet er viktigere enn å la andres forventninger styre meg.

Til sist: ved å vende meg til Gud velger jeg å stole på Han som har seiret over døden: Jesus Kristus. Døden er ingen avslutning jeg trenger å frykte, den er et nytt kapittel hvor vi skal møte han som er Herre over livet og døden.

Les også: Velg Guds fred – ikke korona-frykt (Terje Dahle)

Det sies at Bibelen inneholder 365 varianter av at Gud sier: “Frykt ikke”. En for hver dag i året. Gud møter oss med fred og trygghet selv når vi står overfor pandemi og andre farer.

Gud er vår tilflukt og vår styrke,
en hjelp i nød og alltid nær.
Derfor frykter vi ikke når jorden skaker,
når fjellene vakler i havets dyp.
Vannet buldrer og bruser,
fjellene skjelver når havet reiser seg.
Det finnes en elv
med bekker som gleder Guds by,
den helligste bolig for Den høyeste.
Gud er midt i byen,
den kan ikke vakle,
Gud hjelper den når morgenen gryr.
Folkeslag buldret, riker vaklet,
han lot røsten runge, jorden skalv.
Herren Sebaot er med oss,
Jakobs Gud er vår faste borg. (Sal 46,2-8)