Å leve menighet er mer enn å arrangere gruppekveld

Jerusalem, ca år 33 e.Kr.

Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. 

Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. (Apg 2,44-46)

Oslo, år 2022 e.Kr.

– Vil du vaske klart middagsbordet, så skifter jeg bleien? Det ligger forresten rene kluter oppå benken der. 

♫♪ Come set our hearts ablaze with hope ♫♪ like wildfire in our very souls. ♫♪ Holy Spirit, come invade us now ♫♪ 

Spillelisten fra Spotify summer i bakgrunnen mens vi gjør oss klar for ukens husgruppe-samling.

– Hallo! lyder det fra etasjen under, i klang med dørklokken. Oline på 3 år løper de første gjestene i møte og ønsker velkommen.

Midt i vårt hverdagslige kaos får vi besøk av mennesker med ulik alder, livserfaring og personlighet. Men alle med en felles agenda: å bli bedre kjent med den levende Gud og fellesskapet Han har satt sammen.

En menighet som passer meg? Lytt til dette Bibelkvarteret med Kjartan Ørnes

Samtaler om hvordan uken har vært og oppdatering på hva som har skjedd siden sist, foregår parallelt med middagslaging, leking med unger og oppvask. Etterhvert fylles sofahjørnet med barn, ungdommer, studenter og eldre. En setter på tevannet mens to andre gjør ungene klar for legging.

En av ungdommene har forberedt en lek før vi kollektivt samler stemmene våre for å takke Gud i bønn og lovsang. Vi leser i Guds Ord sammen, åpner for spørsmål til teksten og forbønn for de neste ukedagene.

Jeg er sikker på at ikke alt var rosenrødt for de første kristne heller

Det hender pulsen er noe høy i forkant av en gruppesamling. Ulike forberedelser sjongleres mellom jobb, barnehagehenting og husrydding. Under gruppesamlingen klaffer ikke alltid legging av barna slik at man får med seg hele undervisningen, og folks behov og forventninger kan krasje i løpet av kvelden.

Jeg er sikker på at ikke alt var rosenrødt for de første kristne heller, men kanskje vi kan la oss inspirere av hvordan de levde hverdagsliv sammen som kristne brødre og søstre. Er det meningen at alt av fellesskap peiles inn mot denne ukentlige gruppekvelden, eller er vi ment til å leve fellesskap også utover det?

Av erfaring tror jeg det er viktig og godt for oss å ha et slikt fast møtepunkt i hjemmet som gruppekvelder er. Sammenlignet med den klassiske gudstjenesten med talerstol og stolrader, har vi på gruppekvelden en større anledning til å se hverandre, be for hverandre, stille spørsmål og bli kjent med Jesus gjennom hverandre.

Les også: Forvandle byer og forvandle nasjoner – gjelder det meg? (Marte Kjøllesdal)

At kvelden ukentlig er satt av, gjør også at vi faktisk får gjennomført et felles møtepunkt midt i hverandres hverdag.

Samtidig tror jeg at det er så mye mer til fellesskapet enn den ukentlige kvelden sammen.

For hva skjer etter at vi sammen har bedt for jobbintervjuet Yngve skal ha to dager etter gruppekvelden?

Hvordan følger vi opp småbarnsforeldrene Karolina og Isak som delte at de var slitne etter fjerde uken med forkjølelse i familien?

Eller hvordan skal vi forholde oss til Britas åpne invitasjon om å komme på besøk da hun er mye alene etter å ha blitt pensjonist?

Om vi klarer å se de enkle mulighetene tror jeg at det kristne fellesskapet blir spennende å invitere andre inn i

Om vi klarer å se de enkle mulighetene bak disse spørsmålene tror jeg at det kristne fellesskapet blir spennende og attraktivt å invitere andre inn i. Det Jesus sier om hvordan de kristne er kalt til å elske hverandre, blir enda mer tydelig når alle tenker “hvordan kan jeg inkludere meg”, fremfor å unngå å være til bry (Joh 13,34-35)

For min del har det siste halvåret har vært preget av mye svangerskapskvalme og overlappende forkjølelser. Men det hadde ikke vært det samme om alle i gruppen tenkte at “jeg lever mitt eget liv” fremfor “hvordan kan jeg med det jeg har være til velsignelse for andre?”.

Ferdigmiddager levert på døren. Uplanlagte besøk som kommer for å se hvordan det går og tar oppvasken samtidig. Talemeldinger med bønn fra barn i gruppen. Alt dette gjør at en hverdag som ellers var tung, blir mye lettere.

Det krever dog at jeg sårbart tør å si ja til at noen andre vasker den kjelen med størknet grøt og at ting ikke er helt på stell.

Vi kan bruke mye tid på å snakke om hvordan vi lever et nært kristent fellesskap. Men jeg tror sprengkraften er betydelig større når en eller flere går foran som praktiske eksempler på å inkludere seg i andres hverdag.

Sprengkraften er betydelig større når flere går foran som eksempler på å inkluder seg i andres hverdag

Jesus lærte oss å gi uten å forvente å få noe tilbake (Luk 6,35), og Han slår fast at man vil få noe godt i retur av å gi (Luk 6,38). La oss ikke være redd for å forstyrre, men la oss heller stole på at søsken kan si nei om det blir for mye.

La oss være ledet av Den Hellige Ånd i alt. Han kan minne oss på hvem vi kan involvere oss i den dagen. Bønn med andre søsken trenger ikke være forbeholdt gruppekvelden, brødsbrytelse kan gjøres over middagsbordet, refleksjon rundt Ordet kan skje på skogstur sammen med Brita og viktige samtaler om livet kan skje på trilletur med en annen mamma i permisjon.

Én kan ikke møte alle, men alle kan møte noen. Får vi til en slik symbiose i hverdagene våre, tror jeg både gruppekveldene blir mer meningsfulle, og det vil være mange flere arenaer å nå ut til andre som enda ikke har opplevd det fantastiske og underfulle konseptet “Jesu kropp”.

Lytt til Alvorspraten #35 Kvinnelige forbilder og nytårsforsett