Du trenger ikke fikse deg selv, det er Jesus sin jobb.
Hvor utfylt er din åndelige CV? Mange i menighetene på Paulus sin tid var først og fremst opptatt av hvilke referanser en hadde hvis man skulle fremstå troverdig. Men, «kristenprosjektet» handler verken om hvor positivt du fremstår, og eller om å skape god reklame for Guds rike: Det er Den hellige ånd som må gjøre jobben.
I 2. Korinterbrev kapittel 3 sier Paulus at Korintermenigheten er et levende anbefalingsbrev som vitner om at han deler et evangelium som var sant.
Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Trenger vel vi anbefalingsbrev fra dere eller til dere, slik som visse andre? Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste.
Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod. (2 Kor 3,1-3)
Fordi de har hørt sannheten Paulus og medarbeiderne hans forkynte og latt denne få infiltrere livene deres, har de blitt forvandla. Ved å se på det som skjedde i Korint, kunne mennesker få bekreftet at det Paulus forkynte var sant. Grunnen til at Paulus snakker om anbefalingsbrev i det hele tatt er fordi det var kommet mennesker til kirken der med egne anbefalingsbrev, som hevdet at de var vell skikket til å lede menigheten i Korint. Disse lederne anerkjente ikke Paulus og hans tjeneste.
Disse «superapostlene» som Paulus kaller det, må ha brukt mye tid på å forsvare tjenesten sin ut fra alt de hadde oppnådd og at andre var villige til å anbefale dem. Vi kan vel sammenligne det litt med likes og positiv omtale som er fryktelig viktig også i vår tid. Positiv omtale på nett er mer ønskelig enn tips, var det en kelner som sa til meg en gang. I dette avsnittet ser vi at det var ganske så viktig i den tiden også. I denne sammenhengen setter Paulus lys på at det ikke er omtale, men et forandret liv og forvandla mennesker som er det egentlige anbefalingsbrevet. Paulus sier at menigheten er Kristi brev, blitt til ved Paulus sin tjeneste. Han hevder at evangeliet om Jesus Kristus er så mektig at det å høre det og tro det har kraft til å skape en grunnleggende endring i mennesker. Det er mer enn bare ord, det er kraft.
Paulus går videre til å forklare hvordan dette bygger på en ny pakt som bygger på Ånd, ikke bokstav, altså loven:
Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus. Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det, han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver hugget i stein, var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses. Så klart strålte det, enda glansen tok slutt.
Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste? For hadde den tjeneste som fører til fordømmelse, en herlig glans, så må den tjeneste som fører til rettferdighet, stråle med en enda rikere glans. Ja, det som den gang strålte så klart, har nå helt mistet sin glans. For nå stråler en herlighet som er så uendelig mye klarere. Men når det som tok slutt, strålte så herlig, hvor mye herligere er ikke da glansen av det som består? (2 Kor 3,4-11)
Når Paulus snakker om loven, mener han hele overleveringen Moses fikk av Gud da han var på Sinaifjellet under utvandringen av Egypt. Disse lovene og levereglene hadde vært grunnlaget for jødenes samfunn siden dette. De var kjempeviktige og ble sett på som essensielle for å være Guds folk. Så det er ikke småtterier Paulus sier her. Han peker på at hele trossystemet trenger å sees på på nytt ut fra at Messias var kommet og satt i stand en ny pakt, bygget på Ånd.
Paulus bruker ganske mye tid her til å forklare forskjellen på disse to paktene. Den ene pakten bygger på “du skal” og “du skal ikke”. Paulus anerkjenner at denne pakten var omgitt av Guds herlighet, Moses sitt ansikt lyste faktisk da han kom ned fra fjellet etter å ha vært med Gud! Men dette var en midlertidig herlighet. Menneskene hadde fått vært i Guds nærvær og fått tatt med seg Hans prinsipper, hans måte å være på ned til menneskene. Men den hadde ikke evnen til å forandre menneskenes hjerter. Det som er fascinerende er at Gud snakket til israelsfolket om dette lenge før Jesus kom! I teksten ser vi at Paulus referer
til ord som både Jeremia og Esekiel har brukt om nettopp dette. I Jeremia 31,31-34 kan vi
lese:
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt; Den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier Herren. Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden. (Jer 31,31-34)
Er ikke dette stilig? Det Paulus sier til Korinterne er bare en bekreftelse på hva Gud har sagt gjennom profetene sine for lenge siden! Også Esekiel sier noe om dette i Esek.11,19-20
Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. (Esek 11,19-20)
Vi ser det også i kapittel 36,26-27.
Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere.
Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.
Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever
etter dem. (Esek 36,26-27)
Gud har hele tiden hatt en plan om å legge sin lov i menneskenes hjerte ved sin Ånd. Og det er nettopp dette Paulus sier er kraften som forandrer menneskene i Korint. Gud gjør noe nytt som er større og herligere enn det Han gjorde på Sinaifjellet. Istedenfor å sende Guds rikes prinsipper ned til oss, så gir Han oss nye hjerter fylt av sin Ånd som kjenner alle sider av Guds rike. Det er så utrolig mye mektigere enn det loven kunne få til!
Paulus sier videre at den nye pakten ikke er tilgjengelig så lenge man holder seg til den gamle pakten:
Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt. Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven. (2 Kor 3,12-15)
Så har jeg mange ganger falt i fristelsen av å avskrive denne teksten som noe som allerede har skjedd. Noe som gjelder jødene. Jødene fikk loven, så gjorde Gud noe nytt ved å sende sin Ånd og skape en ny måte å leve i Guds rike på. Det er i dette riket jeg lever og derfor gjelder ikke dette med loven meg, jeg har jo aldri levd etter den slik jødene gjør. Men i 2.Timoteusbrev 3,16 sier Paulus noe helt annet:
Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2 Tim 3,16)
De skriftene han snakker om her er det vi kaller det gamle testamentet. Og da jeg leste avsnittet i Korinterne satte Gud meg på plass og viste hvordan nettopp dette prinsippet om at Guds rike ikke bygger på lov, men på ånd er noe jeg også trenger å lære på nytt og på nytt.
Og det er her vi kommer tilbake til anbefalingsbrevet. Jeg har lest denne teksten så mange ganger som et bud. Jeg skal være et anbefalingsbrev. Som kristen er min jobb å være god reklame for Gud. Litt ekstra glad, litt ekstra gavmild, litt ekstra hellig og litt ekstra annerledes. Det er min jobb å få folk til å si: «Hva er det med henne? Det er noe spesielt, det må være Gud!» Da Gud pekte på dette i mitt liv, så viste Han at det er akkurat det samme som å leve etter loven. Det er ikke noe som du kommer til å få til og det er ikke der herligheten fra den nye pakten ligger. Nøkkelen til denne herligheten finner vi i vers 16-18.
Men når de vender om til Herren blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd. (2 Kor 3,16-18)
Jeg trenger å vende om fra mitt eget kristenprosjekt og begynne å se på Jesus og Hans herlighet. Når jeg bruker tid med Han, lar Hans herlighet, kraft og nåde få fylle meg, da forandrer Han meg. Det er ikke jeg som har fått den jobben, det er Hans Ånd! Tenk for en frihet! Du trenger ikke fikse deg selv, det er Jesus sin jobb. Det jeg trenger å gjøre er å vende meg om til Hans veier og se hvem Han virkelig er. Og så blir vi forvandla! Det er anbefalingsbrevet sitt det!
