Diakon er et merkelig ord som til tross for sin enkle betydning, ikke forklarer seg selv. Selve ordet betyr tjener og finnes nesten bare brukt i Det nye testamentet og i kirkesammenheng. Hvorfor det ikke konsekvent blir oversatt med tjener, kan muligens være fordi diakonrollen skiller seg litt fra det å tjene generelt i menigheten.
En gang ble jeg oppringt av en kvinnelig telefonselger. Etter at hun hadde fått bekreftet at hun snakket med rett person, startet hun salgstrikset sitt med å si: Norleif, du er jo en flott og fantastisk mann.
De første kristne delte brød og vin i hjemmene. Vi kan derfor også gjøre det med stor frimodighet. Men hvis det eneste vi kjenner til er nattverd i kirken, hvordan skal vi gjøre dette i praksis?
Brødet og vinen er grunnleggende for kristne over hele verden. Slik har det vært i 2000 år. Og når Jesus inviterer oss til sitt måltid, er det et møte med evangeliet og hans nærvær.
Jesu død og oppstandelse forandrer alt. I han finner jeg min sanne identitet som menneske. En viktig side av denne identiteten er at jeg aldri er alene. Han har gjort meg til en del av sin store familie.
Siden Jesus døde på korset er jeg tilgitt, fri og rettferdig i Guds øyne. Da er spørsmålet om jeg er god nok fullstendig irrelevant. Jeg finner min nye identitet i hva Jesus har gjort, ikke i hva jeg får til.
All frihet handler i bunn og grunn om å gjøre det Gud ønsker vi skal gjøre. Det er det vi får tid og krefter fra ham til å gjøre.
Verdens mest kjente bibelvers sier dette: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
Som kristne er vi ikke bare opptatt av at penger skal bli til mer penger, men at penger skal gi frelse til mennesker.
Den som er trofast i smått, er også trofast i stort, sier Jesus. Bibelen viser oss tre områder i livene våre hvor denne trofastheten kommer til uttrykk.