Fire sider ved å leve i lyset horisontal
Disiplene startet med å forstå Jesus ut fra skriftene i GT. Etter en tid forstod de skriftene ut fra Jesus.

«Jeg skjønner ikke Det gamle testamentet (GT). Trenger jeg som en kristen å lese GT når vi har Det nye testamentet (NT)?». Du har kanskje møtt liknende tanker og spørsmål. Sindre Hauan gir deg en liten smak av hvorfor GT ikke bare er viktig, men spennende og helt avgjørende for vår kristne tro. For GT handler også om Jesus.

Hele Bibelen er Guds Ord

Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig (Salme 119,160)

Summen av alle Bibelens bøker er Guds Ord. Det betyr ikke at det er noen deler av Bibelen som ikke er Guds Ord. Alle tall i et regnestykke er fullverdige tall. Ikke bare de som utgjør svaret. På samme måte er alle skriftene i Bibelen Guds Ord til oss. Fascinerende nok har de alle et stort fellestrekk: de handler om og peker mot Jesus Kristus.  

Jesus om GT

Ikke bare anerkjente Jesus GT som Guds Ord, men han understreket mange ganger at alt som der er skrevet har sin endelige oppfyllelse i ham selv. Et slikt eksempel er Johannes 5,39 der Jesus sa til jødene:

«Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!». 

Til disiplene sine sa Jesus at

«alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse» (Luk 18,31)

Hva var det som gjorde at jøder som var oppvokst med GT valgte å følge Jesus? Vi kan la Johannes forklare det for oss i sin gjengivelse av samtalen mellom to av dem:

«Filip traff Natanel og sa til ham, Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn» (Joh 1,45)

Disse mennene som var vokst opp med Guds løfter fra GT om en kommende Messias, gjenkjente og kom til tro på at Jesus er skriftenes oppfyllelse.

I Lukas 24 gjør Jesus det helt tydelig at hans komme som verdens frelser og Herre er klart formidlet gjennom GT. Under en samtale med Kleopas og en annen disippel som var på vei til Emmaus begynte Jesus å «utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (v.27). Senere viste Jesus seg for alle disiplene mens de var samlet i Jerusalem hvor han sa:

«Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet i Moseloven, hos profetene og i Salmene» (v. 46)

Disiplene startet med å forstå Jesus ut fra skriftene i GT. Etter en tid forstod de skriftene ut fra Jesus. Det fikk betydning for hvordan de første kristne forkynte evangeliet.

GT forkynner evangeliet om Jesus Kristus

Hvilke skriftsteder bruker du når du skal dele evangeliet med en person? Kanskje bruker du «Romerveien» (Rom 3,23; 6,23a; 5,8; 6,23b; 10,9-13) eller «Peterspakken» (Apg 2,36-41)? For ikke glemme Joh 3,16, gjerne kalt «Den lille Bibel». Alt sammen er gode måter å presentere evangeliet om Jesus Kristus på. Men det er i dag. Hva hvis du var en kristen som levde i de første 50 årene etter Jesu himmelfart? Hvordan ville du delt evangeliet da?

Du ville og måtte ha brukt GT i tillegg til øyevitneskildringene til de som hadde møtt Jesus personlig.

I Apostlenes gjerninger får vi noen eksempler på hvordan de første kristne forkynte evangeliet:

 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde. «Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.» (Apg 17,3)

 For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias. (Apg 18,28)

1 Tim 3, 15-17 er et annet eksempel på hvordan de første kristne forhold seg til GT: 

«Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning».

Når Paulus skrev til Timoteus mente han med «Skriftene» GT (selv om vi i dag naturligvis innlemmer NT også i denne sannheten). Så vitnesbyrdet Gud gir om sitt eget ord er at ikke bare NT men også GT forkynner evangeliet om frelse ved troen på Kristus Jesus.

Jesus i GT

Kirkefaderen Augustin sa at NT er skjult i GT, og at GT er åpenbart i NT. I NT finner vi evangeliene hvor vi møter Jesus i kjøtt og blod som Gud og menneske i samme person. Resten av NT forklarer enda mer for oss hvem Jesus er og hvorfor han kom. Men når vi møter ham i GT er det på litt andre måter. Der møter vi Jesus i form av profetier og løfter fra Gud. Vi møter ham gjennom profetiske handlinger, høytider og hellige gjenstander. Gjennom ufullkomne mennesker som Moses, Aron, David med flere ser vi glimt av Jesus gjennom utøvelsen av deres Gudgitte kall og oppgaver.

Før vi ser nærmere på noen slike eksempler tar vi med oss den viktige formaningen Erling Thu gir oss i boken Forstå Bibelen: «Å tolke Bibelens bilder og symboler, må gjøres med forsiktighet, fordi det er så lett å misbruke denne metoden. Vi må la Bibelen selv forklare bildene for oss så vi ikke mistolker og overtolker ting i Guds Ord». [1] 

Moses, profetene og salmene

La du merke til at Jesus snakket om Moses, profetene og salmene? Her er noen flere eksempler på hvordan vi ser og møter Jesus i GT:

Mosebøkene

Adam, det første mennesket peker frem mot Jesus. Men det er en enorm forskjell på de to. Adam falt i synd og  dro med det hele menneskeheten med seg i syndefallet (Rom 3,21-23).  Jesus blir kalt for den siste Adam (1 Kor 15,45 – 47). Han er uten synd og har gitt oss frifinnelse og liv (Rom 5,18). Den første Adam ble representant for en menneskeslekt som alle falt i synd. Jesus, som den siste Adam representerer alle oss som er del av en ny menneskeslekt, tilgitt og renset fra synd i kraft av Jesu blod (Rom 5,12-21).

Etter syndefallet finner vi i 1 Mos 3,15 det teologer kaller for «proto-evangeliet», også kalt «det første evangeliet». Adam og Eva hadde gitt etter for fristelsen som slangen (djevelen) lokket dem med, og syndefallet som rammet oss alle var et faktum. Men allerede her i Bibelens tredje kapittel gir Gud oss et kraftfullt løfte:

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.

Dette er et av de første løftene i Bibelen om hvordan Jesus skulle sone all verdens synd, overvinne døden og beseire Satan (1 Joh 3,8, Rom 16,20).

Abraham er en svært sentral person i GT. Gud lovet den den gamle barnløse Abraham en så stor ætt som havets sand og stjernene på himmelen (1 Mos 15,5-6, 17,3-7, 32,12). Gud sa til Abraham «i deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,3). Galaterbrevet 3 forteller oss at Gud forkynte evangeliet for Abraham på forhånd (Gal 3,8). Noe som gjorde at Abraham trodde at Guds løfte skulle oppfylles i sin helhet gjennom Jesus Kristus. Derfor sier Jesus om Abraham:

Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg (Joh 8,56)

Videre i Galaterbrevet kapittel 3 ser vi at det er gjennom Jesus Kristus at alle slekter på jorden velsignes. Det innebærer at alle som er kommet til tro på Jesus har fått retten til bli Guds barn.  Vi er blitt del av en familie, den ætten, som Gud lovet skulle bli så stor som stjernene på himmelen (Gal 3; Rom 4,16-22; Joh 1,12; Ef 2,19-22; Hebr 11,12; Åp 7,9).

Et annet eksempel fra Mosebøkene er ofrene prestene skulle bære frem. Og da spesielt syndofferet på den store forsoningsdagen (2 Mos 30,10). Hebreerbrevet kapittel 9 og 10 forklarer oss at denne årlige handlingen var en midlertidig handling som kun dekket over synd. Den ikke hadde kraft til å sette mennesker fri. Ved Jesus er den rette og endelige ordning innført. Hans død var det fullkomne offer som har fjernet et hvert behov for flere syndofre.

Et siste eksempel fra Mosebøkene er Herrens Engel. Vi møter ham også andre steder for han er nevnt over 50 ganger i GT. Herrens Engel er Guds budbringer. Men han skiller seg helt fra de skapte englene vi møter i Guds Ord. Mange bibellærere og teologer mener at Herrens Engel er ingen ringere enn Guds egen Sønn som glimtvis åpenbarer seg i GT. Vi ser det blant annet fordi han som kalles Herrens Engel blir anerkjent som Gud (1Mos 16,7-13; 31,11-13; Dom 13,21-22) og mottar tilbedelse (Dom 6,20-24).

Profetene:

Jesus sier at mange av profetene ønsket å få se og høre det det vi har fått sett og høre, men de fikk ikke det i sin levetid (Matt 13,17). De formidler likevel sannheten om at Guds Messias (Kristus) skulle komme som verdens frelser og gjenopprette alle ting (1Pet 1,10-12; Apg 26,6; 1 Mos 12,3; Jes 61; Jer 31,31 37).

En av de kanskje mest kjente profetene er Jesaja. Det er bare Salmene som har flere direkte profetier om Jesus. Blant annet finner vi det som er kalt Jesajas fem sanger om Herrens tjener (42,1-7; 49,1-9; 50,4-9; 52,13 til kap 53; 61,1-3). Blant disse finner vi i kapittel 53 en av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død. Vi finner også profetien som Jesus blant sine egne sambygdinger sa han selv var oppfyllelsen av (Jes 61; Luk 4,16-30).

Mens profetene i GT så fremover mot det Gud skulle gjøre, kan vi se bakover og takke Gud for at han ved Kristus har gjort det han lovet. Samtidig ser vi fremover mot alt Gud har lovet for fremtiden.

Salmene:

Ingen annen bok i GT taler så mye om Kristus som Salmene. Mer enn 100 vers fordelt på 13 salmer handler direkte om Jesus. [2] På pinsedag sto Peter frem, fylt av Det hellige ånd, og forkynte evangeliet så klart at omkring tre tusen mennesker kom til tro og ble døpt på en dag. I sin forkynnelse den dagen siterte han flere salmer. Ut fra salme 16 viste han at Gud på forhånd hadde lovet at Kristus skulle stå opp fra de døde. Ut fra salme 110 viste han at Kristus «har Gud gjort både til Herre og Messias» (Apg 2,36).

Når vi snakker om salmene må vi ta med kong David. Han er også en som i GT peker frem mot Jesus. Gud gjorde en pakt med David om at det alltid skulle sitte en konge fra Davids slekt på kongestolen (1 Krøn 17,11-14). Dette var et profetisk løfte som pekte frem mot noe langt større enn kongedømmet for en nasjon. Løftet var knyttet til å styre Guds hus og være konge i Guds rike. Jesus, som ble født inn i Davids slekt oppfyller dette løftet (Matt 1,1; Luk 1,30-33). Det er Kristus som er satt til å styre Guds hus og som troner som kongenes konge og herrenes Herre (Hebr 3,5-6; Apg 2,29-36; Åp 19,16).

Les på en ny måte

Er du klar for å starte et nytt og forfrisket forhold til GT? Kunne du tenke deg å dra på oppdagelsesreise i GT på letingen etter Jesus?

Be da Det hellige ånd om å være din veileder. La ham gjøre Jesus synlig for deg gjennom GT så vel som NT.

Lykke til! Du står overfor en spennende reise!

Kilder brukt i dette Bibelkvarteret

  • [1] Erling Thu, «Forstå Bibelen – Ord som er ånd og liv». Folk Bibelskole 2010, s.211

  • [2] J.Barton Payne «Encyclopedia of Biblical Prophecy». Baker Book House 1980, s.257