Basic bibeltolkning

Bibelen er Guds ord. De fleste kristne vil være enige i denne påstanden, selv om man legger ulik betydning i den. Bibelen er evig og uforanderlig. Den forteller oss om Guds plan og åpenbarer hans sannhet til oss.

Men vi kommer ikke unna at Bibelen må tolkes. I denne teksten kan du lese noen grunnleggende prinsipp for god bibeltolkning.

Lytt til Sennep-podden: #71 Hvorfor gir kristne Bibelen autoritet? Med Knut Kåre Kirkholm (Siri Schnell Juvik)

Den hellige ånd tolker Bibelen

Det første og viktigste prinsippet for bibeltolkning, er dette: Bibelen må tolkes av Den hellige ånd. Han er forfatteren av ordet, og han bor i alle som tror.

En ikkekristen som leser Bibelen vil trolig trekke fundamentalt forskjellige konklusjoner sammenlignet med en som leser Bibelen i tro. Hvorfor? Fordi Den hellige ånd er den som åpenbarer den bibelske sannheten for oss. Slik at vi kan se, forstå og ta imot ordet i tro.

Bibelen forteller åndelige sannheter, og derfor må den leses med åndelige øyne. Forfatteren av Hebreerbrevet sier at Guds ord er et levende ord.

Uten Ånden får vi ingen åpenbaring, bare informasjon.

Det er Den hellige ånd som levendegjør ordet for oss når vi leser, og gir åpenbaring. Åpenbaring betyr å trekke et slør til sides, omtrent som å avduke en statue. Da kan vi se tydelig det som har vært skjult. Uten Ånden får vi ingen åpenbaring, bare informasjon.

At Den hellige ånd tolker Bibelen legitimerer verken svermeri eller åndeliggjøring av alt Bibelen sier. Tvert imot! Den hellige ånd gjør Bibelen til noe praktisk og virkekraftig, slik at Ordet får forme oss slik Gud vil. Det er når Ånden får tolke Bibelen vi for alvor kan erfare at menneske ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn (Matt 4,4).

Les også: Ateistene som ombestemte seg #2 C.S. Lewis (Børge Bentsen)

Når Den hellige ånd gir åpenbaring til oss, er det også viktig å merke seg flertallsformen. Åpenbaring gis ikke bare til meg i lønnkammeret, men først og fremst til oss som utgjør Guds menighet sammen. Menigheten bygges på apostlenes og profetenes grunnvoll, sier Paulus (Ef 2,20). Gud har gitt disse gavene til menigheten med en særskilt oppgave i å fortolke og formidle Bibelens innhold.

Salmisten sier at “summen av Guds ord er sannhet”

Bibelen tolker Bibelen

En annen viktig tolkningsregel handler om hvordan tolkning av Bibelen må samsvare med resten av det som står der. Salmisten sier at “summen av Guds ord er sannhet” (Sal 119,160). Dette hjelper oss med mange tolkningsmessige utfordringer vi kan få i bibellesingen.

For eksempel er det ikke vanskelig å finne tilsynelatende selvmotsigelser i Bibelen, særlig hvis vi tar enkeltvers eller avsnitt ut av sin kontekst. Da er syretesten å tenke over hvordan skal dette forstås i lys av summen av Guds ord.

Les også: Kjære Gud – gi meg barn som smeller med døra (Håvard Kjøllesdal)

Et vanlig eksempel på dårlig bibeltolkning i denne sammenhengen: Gud var ond i Det gamle testamentet (GT), men god i Det nye testamentet (NT).

For å komme til en slik konklusjon, må man først se på på problematiske avsnitt i GT (eksempelvis Guds dom over syndige og ulydige folkeslag), og så isolere dette fra resten av det Bibelen har å si om Gud. Men summen av Guds ord vil gi et gudsbilde som er umulig å misforstå: Herren er sen til vrede og full av miskunn, Han er rettferdig, han er barmhjertig og nådig, og ikke minst; Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

Bibelens bruk av symboler kan ikke leses og fortolkes isolert.

I bibelspråket finner vi også mange bilder og symboler som trenger å tolkes. Også disse må sees i lys av summen av Guds ord. Bibelens bruk av symboler kan ikke leses og fortolkes isolert.

Et fint begrep å lære seg er typologi. Det handler om hvordan en hendelse, ting eller handling i GT får en ny og dypere betydning i NT. For eksempel bruker Paulus israelittenes flukt gjennom Rødehavet som et bilde på noe annet: dåpen.

Jesus tolker Bibelen

Jesus er tolkningen av Bibelen. Noe spissformulert, selvsagt – men likevel et poeng. På mange måter er Bibelen historien om Jesus. Jesus sier selv at Skriftene vitner om han, og at alt som er skrevet i Moses og hos alle profetene handler om han (Luk 24,27). Derfor kan det være nyttig å stille seg dette spørsmålet når vi leser i Bibelen: Hva betyr dette i lys av Jesus?

Bibelen er altså et Jesusnarrativ. Guds historie i Bibelen når sitt klimaks med Jesu komme generelt, og hans død og oppstandelse spesielt.

Jesus var selv en bibelfortolker.

Alle Guds løfter har fått sitt ja i Jesus, sier Paulus. For eksempel: Historiene om Abraham, Moses og David har alle tydelige messianske frempek, og på den måten er Jesus den egentlige meningen bak disse historiene.

• Abraham ble lovet et folk tallrik som stjernene – i NT får vi vite at det er alle som tror på Jesus.
• Moses ledet folket ut av slaveriet i Egypt – Jesus førte hele menneskeheten ut av syndens slaveri.
• David regjerte som konge over landet Gud hadde lovet – Jesus, som er Davids sønn, er konge over hele skaperverket.

Jesus var selv en bibelfortolker. Jesus levde som jøde hele sitt liv, og Det gamle testamentet var hans bibel. Det er verdt å merke seg at Jesus behandlet disse skriftene som om de hadde Guds autoritet, og han snakket også om hendelsene og personene i GT som faktiske. Dermed verifiserte Jesus skriftene. Dessuten redefinerte han og gav nytt innhold til flere av Moselovens bud (se Matteus 5-7).
Til sist: Jesus gjorde det klart at hans eget ord aldri skal forgå (Matt 24,35).

Mer fra Jarle Solheim: Hva betyr Guds rettferdighet?