BeReal – en uretusjert disippel
BeReal har tatt verden med storm. Appens enkle budskap om å vise seg en gang om dagen «helt ekte» forteller oss noe om vårt behov for å se bak fasaden. Hva har vi å skjule? Og klarer vi egentlig å leve i lyset, helt ekte?
Appen er ganske enkel å forstå seg på. En gang om dagen får man et varsel på mobilen om å «BeReal». Da tar du et ufiltrert bilde akkurat der og da, og publiserer hva du driver med til dine venner.’
Lytt til Bibelkvarteret: Fire sider ved å leve i lyset (Ingrid Olsen):
Jeg og ektemannen min ble faktisk introdusert for appen i vårt eget bryllup. Venner og familie ville ha oss med på dagens BeReal. Etterhvert lastet vi selv ned appen og ble fort hektet på den.
Etterhvert la vi begge merke til et mønster. Vi ville at bildene av oss skulle være bra. Vi ønsket å virke interessante. Å ta et usminket bilde fra sofaen eller på bussen var ikke lenger godt nok. Vi ville at det skulle se ut som vi hadde spennende liv, og ble skuffet over hvor alminnelig de “ekte” bildene våre var.
Å ta et usminket bilde fra sofaen eller på bussen var ikke lenger godt nok.
At denne appen har skapt stort engasjement verden over forteller oss kanskje noe om at vi ønsker en forandring fra det retusjerte fasadelivet i sosiale medier. Det ekte livet foregår uansett utenfor appen. Det å være ærlig overfor venner, åpne hjemmet og hjelpe hverandre i hverdagen vår. Det er å leve ekte.
Men hva vil det egentlig si å være ekte ut fra Bibelen? Bibelen snakker om å leve i lyset og snakke sant (Ef 5,25), bekjenne svakheter (Jak 5,16) og å være oppriktig (Ord 11,20).
Å leve ekte er å leve nært til Gud og hans hjerte. Det er å være ærlig om at vi kommer til kort og trenger Guds rettledning. Vi må søke han i valgene vi tar, og stå for dem.
Også i bibelsk tid var mennesker opptatt av status
På Jesu tid var det ikke så mange sosiale medier å skaffe seg likes på – flotte hus å style – eller merkeklær å kjøpe. Men også i bibelsk tid var mennesker opptatt av status og å være godt likt.
Paulus var en ekte mann. Han sa ting slik som de var. Ikke minst var ærlig på at han ikke var perfekt: han skrøt faktisk av sine svakheter!
Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet (2 Kor 1,30)
Paulus hadde høy status i samfunnet han levde i. Han var romersk statsborger, og han var opplært ved Gamaliels føtter, som var en anerkjent jødisk lærer. Etterhvert ble han den apostelen som brakte evangeliet til Europa. Han var altså en viktig mann på mange måter.
Lytt til Alvorspraten #46: Snus, sex og samboerskap (Kjartan, Reza og Miriam)
Men for han var det viktigere å tjene Gud enn å få status blant andre mennesker.
Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. (Gal 1,10)
Kanskje har vi noe å lære av måten Paulus levde på. La oss ikke være så opptatt av hva vi har fått til eller hvordan vi ser ut, men se etter hvilken nåde Gud har lagt i oss.
Janteloven hvor man ikke tro at man er noe, er heller ikke noen god tankegang, men strider mot det Gud sier om oss.
Det vil stadig være et press om å være som alle andre
Det kan koste å innrømme svakhet og skille seg ut, spesielt i det samfunnet vi lever i i dag. Det vil stadig være et press om å være som alle andre, tøye grenser for å holde seg relevant eller å pynte på sannheten når sannheten ikke helt passer inn. Men å være seg selv er å være den Gud har skapt deg til å være, og det er den beste utgaven av deg selv.
Om vi alle var litt mindre opptatt av oss selv og mer opptatt av hverandre vil vi komme langt i å bygge solide utgaver av oss selv. Uredde og ekte. For det er når jeg er alene at jeg kjenner meg mest sårbar og usikker. Men er vi sammen om å være ekte, bære troen med stolthet og disippelgjøre hverandre, da vil vi kjenne forskjell. Hva om dette blir vist på BeReal?
Les også: Tid med Gud: den viktigste rutinen (Sara Bjerkaas)
