Tiden leger alle sår, sies det. Men stemmer det når det gjelder å legge urett og krenkelser bak seg? Eller er tilgivelse er oppgjør basert på at vi er ærlige med hva som skjedde?
Bibelen sier mye om tilgivelse. Den er veldig tydelig på at Jesu nye bud om å elske hverandre ikke er mulig å oppfylle uten at vi tilgir hverandre. Og det er heller ikke mulig å leve et liv i frihet uten å tilgi de som krenker oss.
Hva er tilgivelse?
- Tilgivelse er et valg. Gode følelser spiller sjelden på lag med oss før valget er tatt.
- Tilgivelse er en gave vi gir frivillig.
- Tilgivelse er å sette fri personen som har gjort oss urett, og overlate dommen til Herren.
- Tilgivelse er en viktig nøkkel til å forløse indre smerte.
- Tilgivelse er en endret holdning overfor fornærmeren. Vi kan velsigne, be for og gjøre vel mot. Dette er å tilgi av hjertet, som Jesus snakker om (Matt 18,35).
- Tilgivelse er ofte en prosess.
Hva tilgivelse ikke er
Tilgivelse er ikke å prøve å late som om uretten mot oss ikke betyr noe, å unnskylde det og forsøke å glemme det. Ikke noe av det som skjer med oss, blir noen gang fullstendig glemt. Det synker ned i underbevisstheten vår og kan være vanskelig å kalle fram igjen, men det er ikke glemt. Uttrykket «Tiden leger alle sår» stemmer altså ikke.
Jesus tok også på seg all synd gjort mot oss
Når vi blir såret, lagres det som en negativ følelse, og det er grunnen til at vi må behandle det. Gud har skapt oss med kropp, sjel og ånd (1 Tess 5,23). Og i sjelen er tankene, viljen og følelsene.
Siden Herren har gitt oss følelsene må de ha en viktig funksjon. Det betyr selvfølgelig ikke at vi alltid skal følge dem; de fleste er klar over at de kan føre oss på villspor. Men følelsene har et språk som kan hjelpe oss å være ærlige med det som har hendt og anerkjenne det vi bærer på.
Tilgivelse kan være en prosess som kan ta en stund
Det første steget da er å erkjenne: Ja, jeg er såret.
Det neste steget er sette ord på synden som er gjort mot oss og nevne fornærmeren ved navn – i bønn til Gud.
Det tredje steget er å uttrykke tilgivelse: Jeg velger å tilgi, uavhengig av den andres respons.
Og det siste er å ta imot legedom dersom det er behov for det.
Overlate våre sår til Herren
I Salme 51,8 sier David:
Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet.
I denne salmen er David i dyp sorg over sin egen synd. Han hadde ligget med Batseba og fått mannen hennes drept. Han bekjenner alt og ber Herren om nåde og tilgivelse.
Jesus bagateliserer ikke, men ser alvorlig på synd gjort mot oss
I mange andre salmer beskriver David i detaljer hva han tenker og føler når mennesker synder mot ham. Han deler hjertet sitt med Herren og får hjelp, trøst og styrke.
Les også: Slik blir du en god venn (Kirsti Wågø)
Vi vet at Jesu frelsesverk er så kraftfullt at det gir tilgivelse og renselse for all synd, til alle tider, for den som kommer til ham.
Men Jesus tok også på seg all synd gjort mot oss, og konsekvensene av uretten – sår og smerte. Det er derfor viktig, ikke bare å tilgi, men også å overlate våre sår og smerter til Jesus og å ta imot helbredelse.
Jeg lar sårene dine gro og leger slagene du fikk, sier Herren. (Jer 30,17)
Grader av urett
Det er stor forskjell på alvorlighetsgrad av krenkelser. Det ene ytterpunktet er at krenkelsene nærmest er ubetydelige. Den som blir såret, har ikke behov for å snakke om det. Det er enkelt å legge bak seg, enkelt å tilgi.
Det andre ytterpunktet er forsvarsløse, sårbare barn som blir utsatt for fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk. Det er lett å forstå at dette er skadelig, og at tilgivelse bare er en del, men en viktig del, av gjenopprettelsen.
Les også: Guds fred vs. bekymringer (Anne Kristin Armond)
Når det er slike dype sår, eller sår av andre typer dyp urett, trenger tilgivelse å være en prosess som kan ta en stund. Det betyr at man trenger å tilgi hver gang smerten kommer til overflaten, og det kan skje gjentatte ganger.
Når tilgivelsen har vært av dette slaget, har jeg for min del sagt: «Herre, jeg har tilgitt denne personen. Men jeg tilgir igjen. Jeg gir deg de vanskelige følelsene som kommer opp i meg, og tar imot legedom og styrke. Velsign vedkommende.»
Les også: Ubrukelig for Gud (Sunniva Ørnes)
At Jesus ikke bagatelliserer, men ser alvorlig på synd gjort mot oss, skjønner vi ut fra det han sier i Matt 18,15:
Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.
Å gjøre dette kan være krevende. Det er heller ikke alltid gjennomførbart; for eksempel kan det hende at fornærmeren ikke lever lenger. Og som vi ser av verset før, er det en sjanse for at vi ikke blir hørt på. Så forsoning – full gjenopprettelse i relasjoner – er ikke alltid mulig. Det som imidlertid alltid er mulig, er å bli gjenopprettet selv og satt fri av Jesus.
