Boka som jakter på meningen med livet

Arne_Olav_Roe_portrettbilde

Forkynneren er en annerledes bok i Bibelen. Nøktern, ærlig og selvransakende. Salomo ble aldri tilfredsstilt av å realisere alle mulighetene sine. Men han fant ut hva som er viktig.

«Alt er meningsløst», forkynte Forkynneren. Det er jo nærmest et postmoderne budskap skrevet allerede for 3000 år siden.

«Ingen ting er nytt under solen», sa han også, noe som understreker samme poeng. Tørsten etter Gud, evighet og mening beskrives på en måte som vi kan kjenne oss igjen i også dag.

Hans konklusjon var at ingen ting annet enn relasjonen til Gud kan slukke tørsten i hjertet. Ingen ting «under solen» ga mening i seg selv. Ingen ting i livet kunne tilfredsstille lengselen etter evighet.

Alle forsøkene Forkynneren gjorde på å gripe livets essens mislyktes for ham, inntil han fikk se eksistensen i lys av sin relasjon til Gud.

Man må forbi solen for å finne mening, forbi skaperverket og til Skaperen selv.

Hadde prøvd det meste

Forkynneren er selveste kong Salomo. Han så tilbake på sitt uvanlig innholdsrike liv, men konkluderte med at hverken dyktigheten hans, pengene, nytelsene eller populariteten ga ham noen virkelig tilfredsstillelse.

Det som mange drives av – ambisjoner, rikdom, posisjoner eller fornøyelser – alt beskrives av Forkynneren som «jag etter vind».

Kong Salomo hadde virkelig prøvd det meste. Han var berømt for sin visdom og rikdom. Dronningen av Saba (antakelig dagens Jemen) hadde hørt rykter om Salomos visdom, og oppsøkte han (1 Kong 10,1ff)

SitatBilde-til-bokaSomJakterPaMeningenMedLivet-02

Plaget av tomhetsfølelse

Salomo beskrev hvordan han iakttok både seg selv og menneskene omkring seg med kritisk blikk. Han stilte store spørsmål som:

Hva har mennesket egentlig igjen for alt sitt strev? (1,3; 3,9)

Hvilken fordel gir det å eie mye når resultatet bare er økt arbeidsbyrde og mer bekymring? (5,10)

Han kom frem til at strev og begjær dypest sett var meningsløst og flyktig. Alt er bare gjentagelser, ingen ting er virkelig nytt under solen.

Salomo var en mektig konge og hadde alt han ønsket seg. Man aner at han likevel følte at noe manglet.

Les også: Hva handler Første Mosebok om? (Børge Bentsen)

Livsprosjektene til Salomo

Hans første prosjekt ble å lære hva som var visdom (1,16-18). Det gjorde ham ikke tilfreds, tvert imot. Økt kunnskap fører til mer smerte.

Neste prosjekt var å utforske nytelser og underholdning (2,1), men også dette etterlot ham tom og utilfreds.

Tredje prosjekt var å finne glede i å utrette store ting (2,4). Han satte i gang en rekke planer og aktiviteter. Gleden over å skape noe nytt var der, men den varte ikke (2,10-11). Tomhetsfølelsen og mørket trengte seg fortsatt inn i hjertet.

Gud har lagt evigheten i menneskehjertet, mens livet på jorda er tidsbundet,

Forkynneren var plaget av tomheten han følte (2,17). Han så at uansett hva han klarte å samle seg av rikdom, visdom og godt omdømme, ville alt gå tapt ved dørstokken til dødsriket (5,14). Hva var vitsen med alt strevet, når døden uansett annullerer alt?

Forkynneren betrakter og deler sine tanker. Det han skriver er et menneskelig uttrykk for forstandens grenser i møte med liv og død, rom, tid og eksistens (1,8). Døden og forgjengeligheten legger et slør av mystikk over menneskelivet – hvem vet om hva som skjer med oss etter døden?

Desillusjonert under solen

Ingenting er nytt under solen, sier Forkynneren. Menneskets dilemma er at Gud har lagt evigheten i menneskehjertet, mens livet på jorda er tidsbundet, forgjengelig og midlertidig (sekulært).

Mennesker prøver å finne mening i det sekulære og midlertidige, men lengter etter det evige, og kan ikke fatte Guds plan (3,11; 8,17).

Mennesker frustreres og søker ro i sjela, men livet under solen kan aldri gi et oss fred. Man må forbi solen for å finne mening, forbi skaperverket og til Skaperen selv.

Les også: Dilemmaet med de sekulæres livssyn (Børge Bentsen)

Salomo var desillusjonert, men ikke kynisk og resignert. Han brukte ikke meningsløsheten som en unnskyldning for å ikke gjøre noe. Han hadde medfølelse med folk. Han synes synd på de som ble utnytter og som ingen hjalp (4,1-3), med på de ensomme som ikke hadde noen å støtte seg til (4,8-10), eller med folk som led under dårlig lederskap (4,13-16). Han kom fram til at den vise har «sitt hjerte i sorgens hus» (7,4).

Gud gir mening

Men Forkynneren fant mening og trøst ved å relatere sine opplevelser til den evige Gud. Både visdom, kunnskap, nytelse og ærlig arbeid var gaver fra Gud (2,24-26; 3,12-14). Resultatet av hans gransking for å forstå meningen med livet kom til slutt i boka (12,13-14):

Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker. For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Teksten er en forkortet versjon av Børge Bentsens originaltekst på BareBibelen.no, hvor du også finner refleksjonsspørsmål til Forkynneren: http://www.barebibelen.no/2020/02/21/15-forkynneren/ (publisert 21.02.2020). 

Barebibelen.no er utarbeidet av Børge Bentsen, og er et hjelpemiddel til å lese og jobbe med de 66 bøkene i Bibelen.

Sjekk også ut hva Bibelsiden.no (utgitt av Kristent Nettverk) skriver om Forkynnerens bok her: http://www.bibelsiden.no/?p=255