Bonden som ville være stor

Jeg har aldri vært god i sjakk. Jeg mangler evnen til å planlegge mer enn kanskje to trekk fram i tid. Det sies at Magnus Carlsen klarer 15 til 20. Allerede før første trekk er tatt, har han en plan om hvilken rolle hver enkelt brikke skal spille, og han trenger dem alle. Noen skal ofres tidlig, noen skal bruke hele spillet på å stå stille og beskytte andre, noen er offensive og har mange synlige resultater, og ofte er det bare noen ganske få som får lov til å være med på den siste, avgjørende konstellasjonen der motstanderen blir overvunnet.

Lytt til Bibelkvarteret: Jesus, her er jeg. Send meg på scenen, please. (Sunniva  Puvanendran)

Vår egen stormester, selveste Herren Gud allmektig, ser ut til å ha en lignende strategi. Profeten Jeremia fikk høre: “Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.” (Jer 1,5).

Da barna mine var små, og spurte om hvor de var når vi så på fotografier der bare storesøsken var til stede, pleide vi å svare at da var de Guds hemmelighet. For de eksisterte allerede da. De var en ide, en del av en plan og et kreativt bluss i en kjærlig bevissthet som allerede da jordens grunnvoll ble lagt, hadde planlagt hvordan historien om vår verden og menneskenes opprør kom til å ende.

Hvis du bryr deg om de individuelle brikkene i et slag sjakk, er spillet blodig urettferdig.

Et skritt nærmere midten av brettet

Vincent venta på en anledning. Stormesteren hadde et kort øyeblikk oppmerksomheten vendt mot noen brikker på den andre siden av brettet. Da tok han sats og gikk ett skritt framover. Bare ett bittelite skritt. Det kunne vel ikke skade?

Les også: Vanskelige bibelord: Pakt (Arne Olav Røe)

Ett skritt nærmere midten av brettet – mot der ting skjedde. Ett skritt mot å ikke bare være en trefarga kloss i mengden av andre trefarga klosser. Ett skritt nærmere å kanskje en gang nå andre sida av brettet og bli forvandla til spillets største influenser – men samtidig et skritt rett ut av stormesterens plan.

Hvem kunne denne bonden ha vært?

Han kunne ha vært en Ananias som bestemte seg for at Damaskus var for usentralt – stedet der syke ble helbreda og 3000 ble frelst på en dag, var jo Jerusalem. Da Paulus så venta på ham, blind og fastende, satt Ananias på taket til huset sitt i Jerusalem med en paraplydrink og venta på at Gud skulle bruke ham.

Det er stormesterens evner som er avgjørende

Eller en Noah som etter 300 år med å vandre med Gud, bestemte seg for å bygge et helikopter til Ham – for du må jo være bra sær hvis du ikke innerst inne ønsker deg nettopp det? Da Gud så trengte ham, var han for opptatt med å sy sammen maneter til glasset i helikopterets frontrute, og hørte ikke.

Eller han kunne ha vært en Abraham som ikke klarte å gå rundt i mange tiår og vente på en løftesønn som kona hans egentlig var blitt for gammel til å føde. Så han bestemte seg for å ta saken i egne “hender” og gikk inn til tjenestekvinnen sin.

Lytt til Alvorspraten: #56 Bibelens autoritet og drøy bryllupslek (Kjartan, Reza og Miriam)

Ikke for individualister

Hvis du bryr deg om de individuelle brikkene i et slag sjakk, er spillet blodig urettferdig. Noen får skinne gang på gang, mens andre blir stående på den plassen de begynte gjennom hele spillet. Noen kan gå fra den ene enden av brettet til den andre på ett trekk, mens andre bruker sju trekk på samme ruta.

Én bonde kan bli forvandla til en dronning midt i spillet og endre tap til seier, mens en annen bonde ofres etter bare noen få trekk. Minner litt om livet egentlig?

Vincent risikerte å ødelegge planen til stormesteren sin ved å gå sin egen vei

Men når et langt sjakkparti endelig krones med seier, er det da egentlig noen som bryr seg om den enkelte brikkens bidrag? Nei, når stormesteren løfter hendene i været og danser sin signaturseiersdans, får hver eneste brikke del i denne seieren uansett hvor synlig bidraget deres har vært.

Brikkene i seg selv betyr egentlig veldig lite – ja, faktisk ingenting. Det er stormesterens evner som er avgjørende. Hestens evne til å hoppe over andre brikker, og dronningens evne til å gå langt i alle retninger kan være besnærende, men har, når partiet er i gang, absolutt ingen verdi hvis de ikke blir brukt i stormesterens plan.

Mer fra Rasmus: Kunsten å være en god gaffel

Vincent risikerte å ødelegge planen til stormesteren sin ved å gå sin egen vei, og det gjelder oss også. Heldigvis for oss er stormesteren som styrer oss, intet mindre enn den allmektige og allvitende Gud selv og så dyktig i sjakk at han kan vinne et parti selv om en eller flere brikker ikke alltid holder seg helt til planen.

Ja, det er nesten som om han vet at også det kommer til å skje, og tar høyde for det når han utarbeider strategien sin. Og det er godt å vite når vi er på vei fra den ene grøfta til den andre.