Bør jeg lytte til følelsene mine?
Da jeg fikk meg jobb for første gang følte jeg på masse usikkerhet. Jeg ble overveldet av de nye omgivelsene og ansvaret jeg hadde fått. Følelsene mine tok overhånd og jeg opplevde starten på den nye jobben som utrolig tøff.
Jeg tok alle tilbakemeldinger som kjeft og kritikk. Jeg følte at jeg ikke var god nok, at det egentlig ikke var bruk for meg og at i denne jobben kom jeg bare til å feile.
I ettertid er det veldig tydelig for meg at det var langt fra sannheten. Kollegaene mine gav tilbakemelding for at jeg skulle lære mer og de hadde ansatt meg fordi de hadde behov for flere folk.
Følelsene våre kjemper ofte en kamp med tilliten til Gud.
Følelsene mine fikk så mye makt at jeg vurderte å slutte, men jeg er glad jeg valgte å ikke stole på de følelsene. Jeg ba og måtte bestemte meg for å se min verdi gjennom Guds øyne og jeg fortsatte i jobben.
Følelser vs. tillit til Gud
Som kristen ønsker jeg å leve i tillit til Gud og stole på han. Likevel har jeg opplevd at det ikke alltid er lett å gi fra seg kontrollen. Følelsene våre kjemper ofte en kamp med tilliten til Gud. Jeg har flere ganger måtte stole på at ting kommer til å gå bra, når følelsene mine har sagt noe annet.
Du har sannsynligvis hørt setningen «follow your heart» eller «følg hjertet ditt» i film eller i det virkelige liv. Men er hjertet vårt egentlig til å stole på? I Jeremia 17,9 står det at hjertet er mer svikefullt enn noe annet. Det er bare Gud som kan granske hjertene våre og virkelig kan kjenne oss.
Følelsene våre er til hjelp for oss
Gud har jo gitt oss følelser av en grunn. Han ønsker ikke at vi skal være foruten dem. Følelser som glede, iver og entusiasme er jo fantastiske og til hjelp for oss. Også de følelsene vi tenker på som negative kan ha en positiv effekt.
For eksempel kan sinne informere oss om når våre eller andres grenser er trådt over, og man ønsker å gjenopprette rettferdighet. Følelsene våre er verdifulle opplysninger, samtidig som vi må sjekke tolkningen vår av situasjonen vi står oppi og søker Gud i den.
Trust fall
Har du noen gang prøvd “trust fall”? Det er en teambyggingsøvelse der en person bevisst faller bakover i armene til en annen som står bak. Man må stole på at den andre tar imot deg.
Øvelsen handler altså om tillit. Noe som vi ofte må ha til hverandre og som kristne til Gud. I livet tar vi også mange slike trust falls, hvor vi bare må velge å stole på andre. For eksempel når vi deler noe privat med en venn og ber dem om å ikke si det videre.
Jeg ønsker å leve med en barnlig tillit til Gud som Far
Jeg husker hvilken tillit jeg hadde som barn til mine foreldre. Jeg kunne hoppe fra stuebordet rett i armene til pappa, uten så mye som en tanke på at dette kanskje er farlig. Jeg løp rundt og tok sjanser, fordi jeg stolte blindt på at mamma og pappa var der til enhver tid.
Mens nå bekymrer jeg meg. Jeg hopper ikke lenger fra skumle høyder eller løper ut i bilveien. Det får meg til å tenke:
Hva om vi overfører den barnlige tilliten vi hadde til våre foreldre, til vår himmelske Far? Vil det føre til at vi lever annerledes, med full tro på at Gud vil dekke våre behov og hjelpe oss i motgang? Hvordan ville livet sett ut om vi alltid hadde en sånn tro til Gud?
Jesus har sagt:
Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? (Matt 6,26-27)
Her sier Gud at hvis han forsørger for fuglene skal han møte våre behov. For er ikke vi verdt mer enn fuglene?
Vi kan fort tenke «jeg må fikse dette» og stole på våre egne følelser fremfor å spørre Gud om hjelp, gjennom bønn eller hans ord. Vi har all grunn til å stole på Gud for han elsker oss, mer enn noe annet. Han ser oss, selv om vi kan føle noe annet.
Les også: Kan man alltid være glad? (Jarle Solheim)
Redsel, maktesløshet eller usikkerhet er noe flere bibelske personer kjente på. Vi er ikke alene om å måtte innrømme til Gud eller andre at vi rammes av dette.
Josva kom fram for Gud i redsel og såg ingen utvei, men Gud ba han reise seg opp (Jos 7,9-11).
I Første Mosebok 32,7 leser vi at Jakob ble grepet av redsel og angst og ba til Gud om hjelp.
Profeten Jeremia opplevde motløshet og hvilken veldig makt den har (Jer 20,1ff). Hos alle disse var det Gud som var redningen og den de søkte tilflukt til.
Jeg ønsker å leve med en barnlig tillit til Gud som far. Samtidig må vi kunne anerkjenne følelsene våre for det de er, og at det er menneskelig å føle. Det viktigste er at vi husker at følelsene våre er som berg- og dalbaner, mens Gud er en fast grunn.
Sett deres lit til Herren til alle tider! For i Herren Herren har vi en evig klippe. (Jes 26,4)
Gud er den beste rådgiveren, den mest trofaste vennen og den kjærligste faren. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid (Hebr 13,8). Derfor bør vi lytte til han.
