Kunne påstanden om Jesu oppstandelse passert i retten som godt nok dokumentert?
Påsken bygger på at Jesus døde og sto opp igjen etter tre dager. Men hva slags argumenter underbygger at dette faktisk er troverdig? I denne påskefortellingen skrevet av Børge Bentsen følger vi samtalen mellom Tom og Christian rundt disse spørsmålene.
– Hvordan vet du at Jesus stod opp fra de døde? Naboen Tom hadde plutselig endret samtaleemne og Christian ble litt paff med det samme. De hadde slått av en prat over gjerdet og de hadde stort sett snakket om kloakkrør og drenering rundt huset.
– Unnskyld at jeg buser fram på denne måten. Det er bare det at jeg har sett hvordan du og familien din pleier å dra i kirka og … vel, kona har faktisk begynt å bli litt interessert i kristendom og greier etter å ha snakket med kona di om Gud og slikt, sa Tom.
Han trakk på skuldrene og fortsatte.
– Jeg har ikke egentlig noe imot det, jeg forstår det bare ikke. Hun har aldri hatt slike interesser før. Ikke har hun en slik bakgrunn heller. Finnes det noe bevis for dette med Jesus? Jeg er jo advokat, som du vet og jeg liker jo veldig godt å holde meg til fakta og rasjonelle ting.
Han smilte, nesten forlegent. Christian skjønte at dette kostet ham noe, så han løftet hånden avvergende mens han smilte tilbake.
– Det er bare fint at du spør; jeg skjønner godt at du lurer på dette, svarte Christian.
Ingen hendelser fra antikken er bedre dokumentert enn Jesu oppstandelse.
Han så lettet ut. Christian holdt ut hånden mot terrassen sin.
– Har du tid til en kopp kaffe? Jeg tror jeg trenger noen minutter på å svare på spørsmålet ditt. Vi kan sitte på terrassen hvis det passer nå?
Han takket, og begynte å bevege seg langs gjerdet for å komme rundt. Christian ventet på ham og gikk sammen med ham bortover mot huset.
– Hva slags kaffe liker du? Vi har en bra kaffemaskin, så jeg kan lage både latte, cappuccino og americano. Du liker arabica–kaffe, ikke sant? I så fall fikser jeg en cappuccino til deg, sa Christian
Etter kort tid satt de med hver sitt krus på verandaen og så ut over hagen. Christian gjentok spørsmålet Tom hadde stilt ham noen minutter tidligere. Finnes det bevis for at Jesus virkelig ble levende igjen etter at han døde på korset?
Tom nikket.
– Ja, det er hva jeg lurer på. Jeg vet jo at tro og bevis ikke hører særlig godt sammen, så jeg forventer meg ikke mye. Men du har mer greie på dette enn meg. Finnes det i det hele tatt noen holdepunkter for dette? spurte Tom.
Han så granskende på Christian. Christian begynte å fortelle:
– For meg hører tro og bevis nøye sammen, men kanskje ikke slik som folk tenker. Når det gjelder spørsmålet ditt om Jesu oppstandelse, så er svaret er ja – det finnes bevis. Vi har pålitelige kilder som gir oss øyenvitneskildringer eller andre typer bekreftelser på hva som skjedde med Jesus, både hans liv, død og oppstandelse. De mest nøyaktige og utfyllende dokumentene vi har er i Det nye testamentet. Både i de fire evangeliene, Apostlenes gjerninger og Paulus’ første brev til korinterne. Men vi har også andre kilder enn disse og de kommer både fra tilhengere og motstandere av Jesus. Vi vet fra disse kildene at Jesus gikk omkring og forkynte og lærte, han helbredet syke, han ble drept ved korsfestelse, han ble lagt i en ny grav og den tredje dagen stod han opp fra graven slik han selv hadde forutsagt og slik det var forutsagt i en rekke gamle, jødiske profetier.
– Jaha. Hvordan kan man vite om disse rapportene er sanne? svarte Tom umiddelbart. Christian fortsatte:
– Akkurat som for alle andre historiske påstander må man se etter bevis som støtter opp om påstanden og gjør den sannsynlig. Historikere har gjennom tidene utviklet bedre metoder for å analysere historiske dokumenter. De snakker om bibliografi og interne og eksterne bevis. En ledende britisk jurist og historiker, John Warwick Montgomery, som har studert de gamle dokumentene, sier at ingen hendelser fra antikken er bedre dokumentert enn Jesu oppstandelse.
Tom så vantro på ham.
Skrivere har både oversatt og kopiert manuskripter systematisk.
– Er ikke noe bedre dokumentert? Er ikke det å ta hardt i?
Christian tenkte seg om, før han fortsatte:
– Evangeliene ble skrevet svært tidlig; de fleste som hadde sett og hørt Jesus var fremdeles i live da de ble skrevet. Det ville være vanskelig å komme med overdrevne, unøyaktige og grunnløse påstander om Jesus uten å bli korrigert av de andre som selv kjente fakta godt. Evangeliene sirkulerte mellom de første menighetene og folk der visste hva som hadde skjedd. I tillegg til evangeliene har vi brev som ble skrevet av flere av de tolv nærmeste disiplene, og også av Paulus fra Tarsus som levde på samme tid. Manuskriptene de skrev ble så kopiert av andre overalt, først og fremst på gresk, men også på flere andre språk. Ingen andre antikke tekster har så mange tidlige manuskripter.
Tom nikket ettertenksomt, samtidig som han tenkte så det knaket. Så spurte han:
– Men hvordan kan vi vite at manuskriptene ikke ble endret etter hvert som tiden gikk?
Christian svarte:
– Man har funnet tusener på tusener av gamle kopier av disse første manuskriptene. De finnes oftest på gresk og latin, men også på andre språk som arabisk, syrisk og koptisk. Skrivere har både oversatt og kopiert manuskripter systematisk flere ulike steder på samme tid, spredt utover i den antikke verden etter hvert som troen på Jesus ble spredt. Man kan i dag lett sammenligne de ulike manuskriptkopiene og se om noen av dem er endret.
Det bibelske materialet er svært troverdig som historisk kilde.
Tom var ikke forberedt på at Christian kunne svare så godt for seg. Han brukte noen sekunder på å tenke ut neste spørsmål:
– Hva sier forskningen da, har det blitt gjort endringer?
Christian svarte:
– Det som forbauser tekstforskerne er den utrolige disiplinen man ser i kopieringen av manuskriptene til Det nye testamentet. Det er en god del variasjoner, men de er små og ubetydelige, stavefeil og den slags. 99 prosent av disse variasjonene har ingen betydning for meningen i teksten. Den ene prosenten som er igjen endrer ingen læremessige forhold. Det gjelder for eksempel om et avsnitt er tatt med eller ikke. Finnes det variasjoner av denne typen så er det i de bibeloversettelsene vi bruker i dag beskrevet ved fotnoter.
– Men hvorfor varierer det om enkelte avsnitt er tatt med eller ikke? spurte Tom.
– Man kan bare spekulere, innrømmet Christian. Vi kan for eksempel tenke oss en av de tidlige skriverne som kopierte et evangelium kjenner til en fortelling som de mener er autentisk, men som ikke ble tatt inn i originalmanuskriptet. En slik fortelling er om da Jesus reddet en kvinne som skulle steines på grunn av hor. Historien finnes ikke i de aller eldste manuskriptene, men opptrer likevel så tidlig i de kopiene man har funnet at mange bibeloversettelser har godkjent den og tatt den med, men da med en fotnote om saken. Inntrykket man sitter igjen med når man studerer det bibelske materialet er at det faktisk er svært troverdig som historisk kilde. Flere historikere og tekstforskere har pekt på dette.
Tom tok en ny slurk av cappuccinoen, som var blitt kaldere nå. Han hadde nesten helt glemt å drikke av den, fordi Christian hadde fortalt han mange ting han ikke var klar over.
De har gjort en nyhetsreporters jobb.
– Du nevnte noe om interne og eksterne bevis? spurte Tom.
Les også: Hva er det kristne håpet (Arne Olav Røe)
Christian drakk av koppen sin, før han fortsatte:
– Ja, interne bevis handler om at forfatterne av tekstene er identifisert på en troverdig måte. De er ekte øyenvitner, de tidfester hendelsene og forklarer omstendighetene, og de forteller på en nøktern måte hva som skjedde. Selv om det er variasjoner i fremstillingene fra evangelium til evangelium av hva som skjedde, så henger det i stor grad sammen. Det er omtrent som når man leser ulike aviser som beskriver samme hendelse. Vinkling og detaljer varierer, men man skjønner at de beskriver det samme. De bibelske forfatterne gir oss mange fakta, sitater, navn, steder og så videre – uten å gjøre så mange tolkninger av begivenhetene eller komme med egne tanker om for eksempel konsekvenser. De har på mange måter gjort en nyhetsreporters jobb og overlater drøftingene til leseren. De gjør det dessuten klart for leserne hvorfor de skriver, slik som legen Lukas og apostelen Johannes. Når man leser åpningsordene til Lukas-evangeliet eller til Johannes’ første brev, så får man inntrykk av at dette er ekte øyenvitneskildringer. Hvis man skulle ønske å dra i tvil det de sier, så burde man ha en konkret grunn til å gjøre det.
Christian smilte litt ertende. Tom så glimtet i øyet, og han tok seg ikke nær av det. Christian fortsatte.
– Når det gjelder de eksterne bevisene, så finnes det flere kilder utenom Det nye testamentet som bekrefter hovedtrekkene i fortellingen om Jesus. Vi snakker da både om andre skriftlige kilder og arkeologiske funn. En ledende forsker på bibelens tekster, professor Gary Habermas, navngir 17 kilder utenom de bibelske tekstene som på ulike måter bekrefter fakta om Jesus. Flere av disse er romerske, ikke–kristne kilder.
Tom så imponert ut. Han utbrøt:
– Du kan mye om dette, skjønner jeg. Men selv om de bibelske tekstene skulle være troverdige og ekte, så betyr det ikke at oppstandelsen virkelig skjedde, bare at de som skrev virkelig trodde det selv, stemmer ikke det?
– Vel, vi kan se på dette både fra et historisk perspektiv og et juridisk perspektiv. Hvis vi godtar at tekstene gir oss historiske fakta om hva som skjedde, så ville vi trenge konkrete grunner til å ikke akseptere dem. Vitneutsagnene er overbevisende og konsistente. Disiplene forventet tydeligvis ingen oppstandelse og da de først fikk rapportene om at Jesus ikke lenger var død, så kunne de ikke tro det. De visste likeså vel som oss at døde mennesker ikke blir levende igjen. Det var først da de fikk gjentatte og urokkelige bevis på at Jesus levde at de klarte å akseptere det. Deres rapport forteller at de brukte tid sammen med Jesus etter oppstandelsen over en periode på 40 dager. De snakket med ham, spiste med ham, gikk sammen med ham, tok på ham, og så videre.
Oppstandelsen er det viktigste beviset for at Jesus var den han hevdet å være.
Jesus levde, det var ingen tvil om det. Paulus skrev til korintermenigheten at ved en anledning var det en forsamling på mer enn fem hundre mennesker som møtte Jesus samtidig. Husk at Paulus opprinnelig var en innbitt fiende av Jesus. Han forfulgte tilhengerne av Jesus på det mest brutale. Da Paulus møtte Jesus etter oppstandelsen snudde han 180 grader og ble en av de ivrigste forkynnerne. En annen navngitt skeptiker var Jakob, Jesu egen bror. Jakob endret også totalt innstilling etter å ha møtt Jesus i live. Han ble også en uredd forkynner av budskapet om Jesu oppstandelse – noe som senere kostet ham livet. Nesten alle apostlene ble faktisk drept for sin ustoppelige forkynnelse om at Jesus var i live og at han var den kongen Gud hadde gjennom de tidligere profetene lovet å sende for å redde mennesker fra fortapelse og bringe inn sitt rike på jorden. De kristne led grusomme forfølgelser på grunn av denne påstanden.
Tom tok seg en ny slurk av cappuccinoen. Han merket ikke om den var varm eller kald lenger, for nå var han mest opptatt av å vurdere konsekvensene av det Christian hadde fortalt han. Til slutt sa han:
– Hvorfor er oppstandelsen så viktig? Kan jeg ikke respektere det Jesus lærte og sto for uten å tro på oppstandelsen?
Christian ble litt nervøs for hvordan han burde svare, fordi han visste at han ikke kunne gå rundt grøten. Etter fire sekunders tenkepause begynte han på forklaringen:
– Oppstandelsen er det viktigste beviset for at Jesus var den han hevdet å være. Husk, han brukte sterke ord om seg selv, betegnelser som Guds Sønn, verdens lys, veien, sannheten og livet og slike ting. Han sa at de som trodde på ham ville unngå dommedag og få evig liv. Jesus sa ikke bare følg min lære, han sa følg meg! Han kunne derfor umulig bare være en god lærer. Enten måtte han være gal, eller en farlig bedrager og folkeforfører, eller så var han virkelig den han påsto å være – Gud som ble menneske og levde iblant oss. Paulus var selv klar på dette da han skrev til korintermenigheten; han sa enten var Jesus virkelig stått opp fra døden, eller så var menigheten bare en ubetydelig og ynkelig flokk som trodde på en død Messias.
Les også: Jesus er prototypen (Christian Ekrem)
Tom hadde allerede tydelig endret holdning. Han virket nå langt mer ivrig og mindre bekymret og skeptisk. Han avslo tilbudet om mer kaffe og satt lent fremover på stolen.
– Du sa noe om et juridisk perspektiv også? spurte Tom.
– Ja, det er et viktig poeng, bekreftet Christian. Hverken i historieforskning eller i rettsvesenet snakker man om hundre prosent bevis. Det finnes ikke. Man snakker om tilstrekkelig bevis, bevis ut over all rimelig tvil og formuleringer av den typen. Når man frikjenner eller dømmer mennesker til straff er det grundige bevisvurderinger og sannsynlighetsvurderinger som ligger bak. Rettssystemet har utviklet metoder for bevisføring og skyldavklaring gjennom århundrer. Man studerer fakta og sammenhenger i en sak og tar så en avgjørelse i forhold til skyldspørsmålet uten å la seg distrahere, presse eller forlede av andre hensyn. Er bevisene gode nok? Samme metode kan gjøres her. Har vi god nok grunn til å akseptere oppstandelsen som et historisk faktum? Kunne påstanden om Jesu oppstandelse passert i retten som godt nok dokumentert?
Bevisene for Jesu Kristi oppstandelse er overveldende.
Flere toppjurister har svart klart ja på dette spørsmålet. En av dem var han jeg nevnte navnet på tidligere, Montgomery. Han har elleve universitetsgrader innen juss, historie og filosofi og har rett til å føre saker for både britisk, amerikansk og fransk høyesterett. Han har studert beretningen om Jesu liv og oppstandelse med stor interesse og skrevet flere bøker om det. En annen jurist er nå avdøde Simon Greenleaf, professor i juss ved Harvard og ekspert i bevisføring. En tredje er den skeptiske advokaten Frank Morrison som ville avsløre hullene i den bibelske beretningen, men som isteden ble overbevist om at oppstandelsen virkelig hadde skjedd og som skrev boken Who Moved the Stone? En fjerde er Storbritannias mest vinnende forsvarsadvokat gjennom tidene, Sir Lionel Luckhoo, som vant frem i to hundre og førtifem drapssaker etter hverandre fordi han var en mester i bevisføring og dermed pleide å plukke ufullstendige bevis fra hverandre.
Luckhoo har sagt noe sånt som at: «Jeg sier uten forbehold at bevisene for Jesu Kristi oppstandelse er så overveldende at det fremtvinger en aksept fordi det faktisk ikke gir rom for tvil.»
En femte jurist jeg kan nevne er Lee Strobel, en amerikansk undersøkende reporter og jurist som ble provosert av sin kones nye kristne tro. Han ville skaffe seg et faktagrunnlag for å avvise kristen tro for seg selv og gikk løs på oppgaven med stor energi. Han ble istedet så overbevist om troverdigheten i Bibelen at han valgte å følge sin kone og har siden gitt ut en rekke bøker som begrunner hvorfor beretningene om Jesus og de bibelske dokumentene er troverdige.
Lytt til: Grunnvollen: De dødes oppstandelse – introduksjon
Tom ble overrasket over alle navnene Christian nevnte, men han bet seg spesielt merke i et navn:
– Lee Strobel? Har du noen av bøkene hans? spurte Tom.
Christian rakk ikke å svare før en bil svingte inn på naboeiendommen. Toms kone kom hjem fra jobb og Tom fikk det travelt.
– Beklager Christian, jeg skulle ha middagen klar til hun kom hjem. Jeg kan jo unnskylde meg med at vi har snakket om oppstandelsen, så da blir jeg sikkert tilgitt.
Tom lo mens han skyndet seg bortover mot gjerdet. Han stoppet ved gjerdet og snudde seg.
– Takk for kaffen og praten, Christian! Jeg satte pris på dette. Før trodde jeg kona hadde et problem. Nå er jeg litt nervøs for at det er jeg som har et problem istedet. Kanskje jeg ikke skulle stilt så mange spørsmål … Jeg har sannelig fått noe å tenke på.
Han lo igjen og vinket med armen før han hoppet over gjerdet og gikk hjemover.
Interessert i fordype deg i dette? Her er andre ressurser vi anbefaler:
