Hva dreier livet seg om? Hva er hensikten med livet? Mange skyver disse spørsmålene vekk. De vil helst få mest mulig ut av årene de lever uten å ødelegge for andre. Men spørsmålet om mening og hensikt med livet har alltid ligget dypt i menneskets indre.
Et ordtak sier at “mennesket kan holde ut hvilket som helst hvordan hvis de forstår hvorfor.” Livssyn uten Gud kan ikke forankre godt og ondt, mening og hensikt til noe objektivt sant, fordi de ikke tror på det premisset.
Men vi som tror på Gud oppdager svaret når vi lærer Gud å kjenne. Paulus sier i Efeserbrevets første kapittel at alle mennesker er skapt av Gud, og at vi er skapt for å være til pris og ære for ham. Det kolliderer fullstendig med det å realisere sitt eget liv, et ideal de fleste er opplært i og opptatt av i vår tid.
Mennesker som lever med seg selv i sentrum kan sies å bomme på målet og leve i synd.
Mennesket er grunnleggende selvopptatt og selvsentrert. Men det er ikke det Gud har skapt oss til å være. Derfor innledet Jesus sin offentlige forkynnelse med å si: «Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet» (Mark 1,15).
Det hebraiske ordet for synd kan oversettes med «å bomme på målet». Mennesker som lever med seg selv i sentrum kan sies å bomme på målet og leve i synd. Bibelen lærer oss Gud er hensikten og meningen med livet for alle mennesker. Derfor er omvendelse starten på et liv i fellesskap med Gud. Vi vender oss til ham, bort fra vår selviskhet. Da Peter forkynte evangeliet etter at Jesus hadde stått opp fra de døde, sa han: «Vend om, og la dere døpe til Jesu Kristi navn» (Apg 2,38). Han forkynte Jesus-realisering, ikke selvrealisering.
Fire områder for omvendelse
Ansvarsfraskrivelse
Det kristne menneskesynet bygger på forståelsen av at vi har ansvar for eget liv. Vi kan ikke skylde på andre. Vi velger ikke hva vi møter i livet, men vi velger hvordan vi møter det.
Da mennesket falt i synd, skyldte kvinnen på fristeren, og mannen skyldte på kvinnen og på Gud (1 Mos 3,12). Men de var ansvarlige for sine valg, og synden kom inn i verden, og med den kom ondskapen med all dens konsekvenser. Siden har ansvarsfraskrivelse fulgt menneskeheten som unnskyldning for dårlige valg.
Jeg hadde en god kamerat som slet med rusavhengighet i mange år før han kom til det punktet at han innrømmet problemet og at han ikke kunne skylde på andre. Det ble starten til en forandring. Han sa i ettertid at det største problemet for ham var å innrømme ansvaret fordi han hadde så mange unnskyldninger gjennom en problematisk oppvekst.
Sann omvendelse starter med at vi ser vårt ansvar, legger bort alle unnskyldninger og vender oss til Jesus Kristus og ber om nåde.
Omvendelse og erfaring av Guds kjærlighet og nåde er to sider av samme sak.
Synd
Når vi vender om til Gud, er det han som definerer rett og galt. Romerbrevet sier at alle har vendt Gud ryggen og at ingen frykter Gud (Rom 3,10-18). Vi mennesker har en tendens til å legge vekt på noen synder på bekostning av andre. Det er lett å snakke om prostitusjon og seksuell umoral, mens grådighet og misunnelse sjelden blir snakket om. Da kan vi plassere synden som noe utenfor oss og dem vi føler tilhørighet til. Oss-dem-tenking oppstår raskere enn vi aner.
Men Jesus setter den selvrettferdige hykleren og den åpenbare synderen i samme båt (Luk 18,9-14). Begge trenger å omvende seg. Gud elsker alle mennesker, og har ved Jesu død på korset forsonet alle mennesker med seg, men det er ved å vende om til Gud at vi får del i Guds rettferdighet (2 Kor 5,19-21, Luk 24,47). Derfor er omvendelse og erfaring av Guds kjærlighet og nåde to sider av samme sak. Det er Den hellige ånd som overbeviser oss om synd (Joh 16,8), og da er responsen at vi kaster oss ned for Gud og ber om nåde.
Menneskets natur
Mennesket kan utføre de største bragder og de verste overgrep. Et besøk i Auschwitz eller på Ground Zero-museet i New York er sterke eksempler på våre iboende drivkrefter på godt og vondt. Det vi i gamle dager kalte “kjødets gjerninger”, altså det som bor vår syndige natur, må vi vende oss bort fra. Umoral, stridigheter, misunnelse, selvhevdelse sjalusi og sinne – Paulus sin opplisting av slike gjerninger rammer oss alle sammen (Gal 5,19-21). Ved å vende oss til Gud og bli fylt av Ånden, vil Guds kraft hjelpe oss til å overvinne disse kreftene i oss (Gal 5 22-26).
Omvendelse fra loviskhet frir oss fra jantelovens kalde grep, menneskefryktens kontroll og fordømmelsens depresjon.
Loviskhet
Det er en tendens hos alle mennesker til å bruke seg selv som målestokk for andre. Det er lett å tenke at hvis vi gjør så godt en kan, uten å ødelegge for andre, må det være bra nok for Gud og mennesker.
Men Bibelen er tydelig på at ingen kan bli rettferdig for Gud på egen hånd uansett hvor godt en lever. Selvstrev og loviskhet er kilde til jantelov, menneskefrykt, sammenligning og konkurranse. Dette ødelegger liv, glede mangfold og kreativitet.
Vanligvis vil all religion sette opp kjøreregler som “godkjenner” menneskene som lever innenfor den oppsatte rammen. Dette føles godt fordi det appellerer til vår selviskhet, men vi får et samfunn preget av ytre kontroll, oss-dem-mentalitet og stort gruppepress.
Evangeliet er frigjørende fra alt dette også, fordi det flytter fokuset bort fra oss og over på Jesus. Det er han som forsoner, frelser og berger, og ingen har noe å skryte av (Ef 2,8-9). Omvendelse fra loviskhet frir oss fra jantelovens kalde grep, menneskefryktens kontroll og fordømmelsens depresjon. Nåden frigjøres, og vi kan forholde oss til mennesker uten krav og gi rom for den enkeltes tro og samvittighet.
Guds rike er nær
Omvendelse til Gud åpner slusene for Guds rike og frigjør hans nåde i våre liv og i fellesskapet med andre mennesker. Vi blir fri tvangstrøyen som kommer av å bruke vår egen målestokk på alle rundt oss. I stedet finner vi gleden og frigjøringen i å leve i Guds nåde, og det frigjør fellesskapet mellom mennesker. Hykleriet og dobbeltmoralen får liten plass når vår referanse er Jesus. Da kan vi ikke plassere noen på utsiden basert på vår egen smak og preferanse. Derfor skaper forståelsen av omvendelse grunnlaget for sunne liv og livsnære fellesskap på tvers av menneskelige skillelinjer.
