Derfor er forpliktelse bra for deg

En venn av meg skulle til gullsmeden og skaffe seg forlovelsesringer. Ringene var plukket ut, men inskripsjonene manglet. Når dama bak disken spurte hva det skulle stå inni ringene, sa han «Foreløpig din». Selv om han bare tøyset og er godt gift i dag, tok han et av vårt tids utfordringer på kornet: Skepsisen mot å forplikte seg.
Forpliktelse er et ord mange i vår tid forbinder med noe negativt. Samfunnet vårt preges av idealer som frihet og uavhengighet. Å binde seg til andre gjør at min frihet innskrenkes. Nølingen med å forplikte seg ser vi også blant oss kristne, enten det gjelder kall, menighetstilknytning eller parforhold. Gud tegner derimot et annet bilde av forpliktelse i Bibelen: Forpliktelse er en nødvendig bestanddel i frie, gode og meningsfulle liv.
Lytt til Alvorspraten: #42 – Skuffelse og himmelspretten (Kjartan, Reza og Miriam)
Å forplikte seg til Gud
I Bibelen ser vi at Gud er opptatt av å inngå pakt. Gud er alltid ute etter å etablere trygge, stabile og forutsigbare relasjoner alle parter kunne forholde seg til. I bibelsk tid var en sterkere kultur for å forplikte seg, selv blant de som ikke trodde på Israels Gud.
Å stå for Gud er å stå for sannheten
Men forpliktelsene kunne svikte, akkurat som i vår tid. I Daniels bok fortelles det om Nebudkadnesars påbud om å tilbe billedstøtten han laget. Alle folkegruppene i babylonerriket valgte minste motstands vei og tilba billedstøtten.
Men jødene valgte å forbli forpliktet på sin Gud, med den risikoen det medførte. Å stå for Gud er å stå for sannheten. Når vi er forpliktet på sannheten i vår samvittighet, står vi sterkere rustet til å tåle trykket fra politiske og ideologiske krefter som legger press på oss.
Har du lest: Hvorfor feirer vi pinse? (Sissel Gundersen)
Guds frihet er annerledes
You hurt yourself, you hurt your lover – Then you discover – What you thought was freedom just was greed. (tekst fra låta Gone, av bandet U2)
Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. (Gal 5,13)
Det er vesensforskjell på friheten verden snakker om, og den friheten Gud vil gi oss. Når vi leter etter frihet uten Gud, er veien kort til at vi plutselig blir ofre for grådighet, selvopptatthet og brutte relasjoner. Min frihet ender med å tråkke langt inn i andres frihet. Når jeg ukritisk dyrker min egen uavhengighet og ambisjoner setter jeg mennesker rundt meg i en vanskelig situasjon.
Veien til ekte frihet går gjennom å forplikte seg til Gud
Men den friheten Gud vil gi sette oss fri fra dette. Når jeg tar imot evangeliet, lar meg døpe og tar opp mitt kors, vil jeg erfare en ny form for frihet jeg ikke kan finne noen andre steder enn hos Jesus. En frihet og fred hvor Jesus gjør livet godt å leve, selv om det ytre sett kan være utfordrende omstendigheter.
Å forplikte seg til andre
Samlivsekspert Berger J. Hareide (fra Modum Bad) beskriver konsekvensene av manglende forpliktelse slik:
Det er vanskelig å tenke seg at forhold til andre mennesker kan eksistere uten forpliktelse. Vi lever i en verden hvor enkeltindividets selvrealisering settes i høysetet. Mine rettigheter er i fokus. Det gode liv er det jeg kan forbruke.
Men bruk-og-kast-mentaliteten har sin pris. Den ekstreme individualisme er ganske fattigslig og tom i forhold til andre mennesker. Den hjelper meg ikke til å få gode relasjoner, som kanskje er det viktigste i livet. Her kommer vi ikke utenom verdier som strekker seg langt ut over egoismen. Forpliktelse er en slik verdi.
Fortellingen om å realisere drømmene sine står sterkt i vår kultur. Men andre mennesker blir fort et instrument i jakten på suksess, noe som gjør oss mindre i stand til å leve godt med folk rundt oss. Å være forpliktet på dem Gud har satt oss sammen med gjør oss mer robuste til å møte framtiden, uavhengig av om det er medgang eller motgang som venter.
Lytt til Bibelkvarteret: Lev singel – for Guds skyld! (Håvard Kjøllesdal)
Å være en de andre kan regne med
De gav seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det. (2 Kor 8,5)
Forpliktelse og overgivelse er nødvendig for at menigheter skal bli de miljøene Gud har tenkt. Når Jesus snakker om menigheten, sier Han at det er noe Han vil bygge (Matt 16,18). Når noen skal bygges tar det tid, og det skal tåle vær og vind.
Menighetsliv er derfor så mye mer enn å bare gå på møter! Et menighetsliv hvor vi tjener hverandre i kjærlighet krever forpliktelse og langsiktighet.
Å være forpliktet med dem Gud har satt oss sammen med gjør oss mer robuste
Det handler om å stå sammen i motgang og i medgang. Det handler om å stille opp for hverandre, og leve det kristne livet i livets ulike faser. Slik gir vi Gud muligheten til å uttrykke hvem Han er iblant oss.
Dette åpner for dimensjoner av det kristne livet som møter og gudstjenester ikke kan gi oss: Ærlige og dype samtaler, måltider i hjemmet, praktisk hjelp, dugnadsarbeid, og fest og høytider. Menighetsshopping blir fort sentrert rundt meg og mine behov, mens Gud ønsker å gjøre oss først og fremst til givere inn i et paktsfellesskap alle vil nyte godt av.
(Omarbeidet versjon, teksten ble opprinnelig publisert i FOLK 2-2008)