Det Bibelen sier om lederskap er mer gjennomtenkt enn du tror

Bakteppet for Bibelens undervisning om lederskap er familien. Begreper som fedre og mødre brukes. Denne tankegangen skaper et godt miljø for disippelgjøring, omsorg og trofasthet i alle livets faser.

Lederskap er bibelsk. Det er innebygd i hele skaperverket og alle Guds skaperordninger. Mennesket ble skapt til å styre og råde (1 Mos 1,28). Det vil si at vi alle er skapt både til å lede og bli ledet. Alle menneskelige fellesskap og grupperinger inneholder former for lederskap, fordi det er umulig å unngå når mennesker samles for å gjøre noe sammen. Kristne som tror at lederskap i kristne fellesskap ikke er nødvendig lurer seg selv.

Alt lederskap skal stå til ansvar for Gud.

Selv om lederskap er bibelsk, kan vi ikke lukke øynene for at makt kan misbrukes. Utøvelsen av lederskap kan i mange tilfeller føre til alt fra ubetydelig misnøye til forferdelige overgrep. Makt kan korrumpere. Derfor er det viktig at ledere har et ydmykt forhold til sin egen iboende menneskelighet, og at omgivelsene ikke forguder ledere ukritisk. På en annen side formidler Gud sin nåde til ledere som er innsatt ved håndspåleggelse, som gjør at man trenger å lytte ekstra nøye til dem (Apg 6,6; 1 Tess 5,12f; 1 Tim 4,14; 2 Tim 1,6). Dessuten kan vi finne håp i at alt lederskap, godt eller dårlig, til syvende og sist skal stå til ansvar for Gud.

Alle mennesker er skapt til å lede seg selv og styre sine lyster, følelser og tanker.

Vi møter lederskap i de første versene i Bibelen der Gud skaper mennesket i sitt bilde til å råde (1 Mos 1,26-28). Det betyr at alle mennesker er skapt til å lede seg selv og styre sine lyster, følelser og tanker. Mennesket er skapt med frihet til å velge, og med ansvar for egne valg. Dette preget forståelsen av kristent lederskap.

I Paulus’ første brev til Timoteus pålegger Paulus Timoteus å utføre en rekke oppgaver, samtidig som han oppfordrer Timoteus til å leve ut fra sin egen tro og samvittighet (1 Tim 1,18-19). Tosidigheten av både å ta imot beskjeder fra lederne, og på samme tid følge sin egen samvittighet, er sentral for hele forståelsen av dette. Kristent lederskap er å forene disse to aspektene uten å sette dem opp mot hverandre.

Les også: Omfavn paradoksene i Bibelen (Terje Dahle)

I praksis betyr dette at det er grenser for lederskapets rekkevidde i menigheten. Forkynnelsen om lederskap må aldri føre til at mennesker fraskriver seg ansvaret for å lede sitt eget liv, eller at de ukritisk legger seg flate for lederes eller andre menneskers meninger. Mange kristne er dessverre ikke vant med å stille spørsmål når det er noe de ikke forstår eller er enige i. Kulturen av å stille gode spørsmål er svært viktig å framelske i kristne fellesskap. Samtidig er det viktig for ledere å være bevisste på at de ikke ukritisk kan gå inn i private områder i menneskers liv. All formaning og rettledning må skje i et klima av tillit og fortrolighet.

Jesus er vårt beste forbilde på godt lederskap. Han startet sin tjeneste med å forkynne om Guds rike, og at mennesker derfor måtte vende om og leve på en ny måte (Mark 1,14-15). Han kalte til seg tolv disipler som han brukte tre år på å trene til oppdraget som ventet dem. Han var bevisst på at han var sendt på et oppdrag for å fremme Guds vilje og ikke sin egen (Joh 5,30). Derfor ble mennesker forundret da de hørte hans forkynnelse, for han talte med en autoritet de religiøse lederne ikke hadde (Matt 7,28-29). Han hadde makt til å drive ut onde ånder, helbrede syke og stanse naturkreftene. Han utfordret mennesker til å glemme seg selv og ta korset sitt opp for å følge ham (Luk 14,27,33). Han understreket at det ville koste alt å følge ham. Han prøvde ikke å lokke til seg flest mulig, han ville bare ha med dem som var villige å betale prisen. Han var både inkluderende og ekskluderende. Han visste at han bare kunne være leder for dem som ga opp alt og fulgte ham i tro og tillit (Luk 9,59-62).

Jesus understreket at lederskap handler om å være en tjener:

Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. (Mark 10,42-45)

I det kristne paktsfellesskapet har vi alle et ansvar i å tjene hverandre. Den som tjener andre er stor i Guds øyne. Dette demonstrerte Jesus blant annet ved paktsmåltidet da han vasket føttene til disiplene. Da han hadde vasket føttene deres, sa han til dem:

Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. (Joh 13,13-15)

Jesus ber oss gjøre mot hverandre det han har gjort mot oss. Lederskap er derfor å ta initiativ til å velsigne og tjene andre og hjelpe dem i det de sliter med.

Les også: Endrer Gud mening når samfunnet forandrer seg (Børge Bentsen)

Det er derfor viktig at verdslige lederskapsidealer ikke preger Guds folk. Å være leder i en menighet er ikke noe man går inn i for egen berikelse eller ambisjoner, det er noe man gjør ut fra hjertet (1 Pet 5,2).

Kristent lederskap handler om å være gode forbilder.

Vi kan skille mellom to typer autoritet. Den ene kommer av at man bruker sin posisjon og spiller på frykten for sanksjoner til å forhandle seg fram til makt over andre. Denne måten er utbredt i politikk og næringsliv.

Den bibelske formen for lederskap kommer av at mennesker gir deg tillit og autoritet på grunn av din personlige integritet og karakter. Når ledere forstår seg selv som sendt av Gud, holder de seg innenfor de grensene Gud setter. Kristent lederskap handler derfor ikke om å herske og bestemme over andre, men å være gode forbilder (1 Pet 5,3). Kristne ledere må ikke misbruke tilliten de kan få hos mennesker. Deres viktigste oppgave er å knytte mennesker til Jesus, ikke til seg selv eller til organisasjoner eller kirkebygg (2 Kor 8,5). Vi er alle kalt til å ha dype røtter i Kristus, og være bygget på han (Kol 2,7).

Bibelens undervisning om lederskap utspiller seg i en familiekontekst.

Det er viktig å merke seg bakteppet for Bibelens undervisning om lederskap. Den utspiller seg i en familiekontekst, hvor begreper som fedre og mødre brukes. Denne tankegangen skaper et godt miljø for disippelgjøring, omsorg og trofasthet i alle livets faser. Å adoptere en bedriftstankegang med styrer, roller, hierarki og tjenestevei bygger ingen familie slik Gud vil det, og har derfor åpenbare begrensninger ved seg.

Les også: Menigheten er en familie (Terje Dahle)

Guds rike er ikke en arena hvor man konkurrerer om makt og innflytelse, og hvor man forhandler og inngår kompromisser for få posisjoner. Slik som Jesus avviste djevelens kompromissforslag (Matt 4,10), må kristne ledere også avvise slike fristelser. Lydigheten mot Guds vilje må være det viktigste hensynet for alle kristne, enten de er ledere eller ikke.

(Teksten er opprinnelig publisert i boka Pakt – å leve på Guds måte, leksjon 4, kapittel 2.3.1 Lederskap).

Teksten er et utdrag fra boken Pakt – å leve på Guds måte, redigert av Erling Thu.

Boka er en grundig gjennomgang av det Bibelen sier om blant annet ekteskap og samliv, vennskap, menighet, Bibelens hovedlinjer og det å arbeide for en bedre verden. Den egner seg godt for alle kristne som vil forstå de grunnleggende hovedlinjene i Bibelen.

 Boka finnes både på bokmål og nynorsk, og som ebok. Du kan lese resten av boka ved å bestille den her:

• Hermon forlag – bokmålsutgave (NOK 279 + frakt)
• Hermon forlag – nynorskutgave (NOK 279 + frakt)
• Ebok.no – elektronisk bokmålsutgave (NOK 271)