Dette har barna mine lært meg om Guds rike

Amund, Maria og Christian deler sine vitnesbyrd fra foreldrerollen. 

Tre:enig?

Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.

Silje

Amund (40), leder i Kristent Fellesskap Oslo og sivilingeniør

Når jeg fikk barn lærte jeg først noe om meg selv, så noe om Guds rike. Lite søvn, babygråt og bråk rundt middagsbordet fikk frem et temperament hos meg som jeg ikke visste at jeg hadde. Det var verken bra for meg eller barna mine.

Når vi fikk vår tredje sønn ble jeg minnet på at Bibelen sier at Guds rike består av rettferdighet, fred og glede, og at de tre første Åndens frukter er kjærlighet, glede og fred. Jeg tok tak i gleden. Hver kveld ba jeg om at Gud skulle fylle sønnen vår med glede. Og vi fikk bønnesvar. Han er en glad gutt. Samtidig lærte jeg at jeg har et ansvar for å la meg forvandle som Rom 12,2 snakker om. Og jeg tror det blant annet skjer ved å velge å ta imot fruktene i Guds rike: fred, glede, tålmodighet osv.

Tenk at glede er en frukt som kan vokse frem mer og mer i oss som har Den Hellige Ånd! Og fred også. Ordene om fred og glede har fulgt meg i flere år nå. Jeg er ikke i mål ennå, men jeg har fått oppleve at disse fruktene har vokst i livet mitt. I tillegg er slike frukter smittsomme, slik at fred og glede også kan spre seg til både barna mine og andre.

 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. (Rom 14,17)

Maria (44), ungdomsskolelærer

Guds rike hører barna til, helt og fullt. I Guds rike er det heldigvis ingen aldersgrense, og Gud kan virke i oss alle, både store og små. Kunststykket for oss voksne kan være å ha ører som hører og øyne som ser Gud i barna våre.

Da vår mellomste jente var liten, var hun i flere år veldig plaget med ørebetennelse med påfølgende hull i trommehinnene. Hvis hun ble forkjølet kunne jeg nesten være sikker på at ørebetennelsen var på vei, men så skjedde noe som festet seg i hjertet mitt. 

Det var etter leggetid og gråt hørtes fra barnerommet. «Mamma, det gjør så vondt i øret.» Jeg bygde opp sengen slik at hodet var høyt, fant smertestillende og trøstet. «Mamma, kan du be til Jesus?» Vi ba og gråt, ba og gråt til langt utover natten, så sovnet hun. 

Det var formiddag før jeg endelig hørte små steg tusle oppe i andre etasje. Jeg gikk opp. All min erfaring tilsa at trommehinnen nå var gått hull på og at puss fylte øregangen. Ny runde til spesialist. «Hvordan går det, vennen min?» Hun såg på meg med sine store blå øyne, de lyse krøllene danset viltert på hodet. «Mamma, når englene synger, så er alt bra igjen.»  Alt var bra, og har vært bra siden! 

Takk, gode Gud!

Mats
Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. (Matt 18,10)
Hildegunn

Christian (35), staff engineer hos Vipps Mobile Pay

Mine barn har først og fremst lært meg om Guds godhet, raushet og trygghet. Helt fra spedbarnstiden har jeg hatt en urokkelig kjærlighet og begeistring for dem. På en god dag kan jeg være utrolig tålmodig, heie dem gjennom mange slags greier og hjelpe dem på beina gang på gang uten å miste gleden og hengivenheten. Og der jeg er på min beste dag – ved Guds nåde og med hjelp og kraft fra Hans Ånd – der er Gud, og sånn er han mot meg. Alltid. Hos ham finner vi verken skiftende skygge, lunefullt lynne eller et beger som plutselig flyter over på grunn av en enkelt dråpe. Han har i tillegg alltid god tid, og lar seg ikke stresse.

Det er lettere å forholde seg til Guds fullstendige og uforbeholdne farskjærlighet og velvilje mot meg, når jeg har smakt spor av det samme i mitt hjerte, mot mine barn. Det her er sterke saker, og jeg opplever at hele verdensbildet mitt og hvordan jeg forstår meg selv og Gud blir disippelgjort hver gang jeg får lov å være pappa. Særlig når barna mine ikke får det til, og aller mest de gangene jeg selv ikke får det til. Da er korset en veldig påtagelig realitet: Gud holder ut med meg, og gir meg ny nåde til å prøve igjen. Og han smiler fortsatt.

Som en far er barmhjertig mot sine barn,er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. (Salme 103,13)

TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)

  • Les og mediter over disse versene:
    • Romerne 14,17
    • Matteus 18,10
    • Salmene 103,13
  • Hva sier disse versene om rollen som forelder?
  • Hva sier disse versene, og vitnesbyrdene, om Gud sin rolle som Far?