Dønn Disippel #7 – Banning og konfrontasjon

Vi har blitt konfrontert med at noen reagerer på språkbruken vår i podcasten. Har det å være disippel noe å si for hvordan vi snakker, og hvordan forholder man seg til å bli konfrontert? Og, en særdeles god eselpratspalte!

Tema og spørsmål i denne episoden:

• Språk, kristen samvittighet, konstruktiv konfrontasjon
• Er det ord disipler ikke bør bruke, eller hva med sarkasme?
• Hvordan bør vi reagere når vi blir konfrontert?

Sitater fra episoden:

«Det er jo i det at Paulus gir et svar som er mer et hjertelag enn en fasit. For han sier ikke … Han lager ikke liksom en plansje ‘hvis dette, dette og dette, da kan du spise det, hvis dette, dette og dette, så kan du ikke’ … Men han sier: Kjenn på hjertet, og pass på hjertet til din bror eller søster òg. Og hvis noen sier til deg ‘Er det offerkjøtt du har der’, så ikke spis det av hensyn til den andres samvittighet.»
– Christian Ekrem –

«Det er jo litt det med at man skal være annerledes enn verden, men hvis man sier akkurat det samme som alle andre, eller ikke tar helt hensyn til hva man sier og hvordan det kan påvirke folk, så er ikke det en veldig god representasjon av hvem Gud er, på en måte.
For folk ser jo det gjennom oss.»
– Feben Medhane –

«Men det er et godt poeng at det ikke er bare vokabularer.
For å lage en sunn margin fra meg selv til hvordan jeg kan bli i min kommunikasjon, så har jeg valgt å styre unna sarkasme, for eksempel. Det er en greie som jeg gjør. Og det er jo av hensyn til mine søsken. Det er ikke fordi jeg ikke syns jeg kan lage en morsom, sarkastisk vits, for det tror jeg egentlig ganske god på, men det har jeg egentlig lagt vekk.»
– Christian Ekrem –

«Det er jo litt morsomt òg, da, den type humor. Jeg må si at jeg altså … Jeg er litt sånn delt på det, for jeg syns når … Når sarkasme eller ironi flyter litt inn i hverandre, og ikke er vondt ment, men er litt sånn i humorsammenheng, så liker jeg det veldig godt. Og jeg syns det kan være veldig morsomt. Men det er et rom for det, hvor det ikke er ondsinna, liksom.»
– Jon Lilienberg –

«Hvis vi sensurer alle ord som kan ha litt edge, da, så tar vi vekk litt av saltet, ikke alt, men litt av edgen i det vi prøver å si. Det må være en volumknapp som av og til får det til å sprake litt i høyttaleren, sånn at man ikke bare snakker om kaffe og lefse, liksom.»
– Christian Ekrem –

«Sånn konstruktiv kritikk, da tenker jeg … Det kan føles personlig, iallfall. Og det kan være om noe man gjør, som for eksempel når den personen var sånn … ‘Ja, Feben du sier ‘damn’  veldig ofte’, det føles ikke så godt å høre. For det var noe jeg sa hver dag. Og da er jeg sånn … ‘Å ja, ok, hvorfor angriper du måten jeg snakker på? Det er jo ingen betydning i det’. Men etter en liten stund så skjønner du jo at de vil jo ikke bare at jeg skal gå rundt og være uvitende over hva jeg sier.»
– Feben Medhane –

«Så sa min sønn på fire år, vi spiste middag eller noe, så sa han: ‘Jeg har to pappaer’, sa han. ‘Ja, si mer om det’, sier jeg.
‘Jeg har én som er perfekt, og én som ikke er perfekt’, og jeg bare, yes! Hvis han har skjønt én ting … Det er så rått.
Også sier jeg ‘si mer om det’. ‘Ja, Gud er perfekt. Pappa er ikke perfekt, men han elsker meg’, og jeg bare yes!»
– Christian Ekrem –

Sentrale bibelvers i denne episoden

Efeserne 4,29

La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.

1 Korinterbrev 10, 23-33:

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og det som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke-troende inviterer dere og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld. Jeg mener da den andres samvittighet, ikke din! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? Hvis jeg tar imot dette med takk, hvorfor skal jeg da klandres for det jeg takker Gud for? Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! Selv prøver jeg på alle måter å komme alle i møte. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.

Kolosserne 4,6:

La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.

Programledere: