Har du googlet «Dyrets merke» eller «666»? Da finner du drøssevis av konspirasjonsteorier, den ene mer bisarr enn den andre. Men hva sier Bibelen om et så komplekst og myteomspunnet tema?

Sommertreff, Grimstad, 1998: Jeg var nettopp ferdig med 9. klasse og hadde gledet meg til å treffe mine kristne kompiser på leir. Sola skinte og det var klart for bading. Vi skulle bare slenge bagasjen inn på sovesalen og skifte til badetøy. Men der hadde allerede de kule gutta dratt fram en CD-spiller og satt på vårens hitsingel på full guffe:

Alarma! El ritmo fatal! La bomba! Alarma!

Trancerytmene dunket ut av høyttalerne, men det var ikke rytmene som satte meg ut. De tøffe gutta hadde satt på trancebandet 666 med dyrehoder med horn på coveret. Og dette på en kristen leir!

Frykten for tallet 666

Det er få bibeltekster som har skapt like mye frykt og spekulasjoner som avsnittene om dyrets merke og tallet 666. I Åpenbaringen kapittel 13 skildres bisarre bilder av udyr og monstre, død og undertrykking, og intens forfølgelse av kristne – og ikke minst mystiske elementer som «dyrets merke» og tallet 666.

Dyrets merke 666 - sitatbilde

Det er mange bibellesere som har gått seg vill i Åpenbaringsboken og brukt den som et konspiratorisk rammeverk for å tolke samtidens storpolitikk. Mange har forsøkt å finne ut hvem som kan være Antikrist – alt fra paven og Obama til EU og strekkoder!

Ingen bok i Bibelen utfordrer leserne så sterkt til å bruke godt begrunnede tolkningsnøkler. Tanken om å lese og tolke Bibelen «akkurat slik det står skrevet» uten et mer helhetlig rammeverk faller på sin egen urimelighet.

Før man tar fatt på en så kompleks tekst som avsnittet om tallet 666 (og bibeltekster generelt) er det derfor helt avgjørende å kjenne de velprøvde og klassiske evangeliske tolkningsnøklene:

  1. I hvilken sammenheng står dette avsnittet? Hvordan forholder det seg til avsnittene før og etter?
  2. Hva er den historiske og kulturelle bakgrunnen for boken?
  3. Hva er hensikten med boken? Hva vil forfatteren fram til?
  4. Hva slags sjanger er det? (fortelling, poesi, lovtekst, apokalypse)
  5. Hvilken relasjon har denne boken til resten av skriftene i Bibelen?
  6. Hvilken plass har denne boken i Bibelens hovedlinjer og frelseshistorie?

Bakgrunnen for Åpenbaringsboken

De fleste bibelforskere mener at Åpenbaringsboken ble skrevet av apostelen Johannes på 90-tallet e.Kr. mens apostelen satt i eksil på øya Patmos utenfor dagens Tyrkia. Dette var en periode da forfølgelsen av kristne var intensivert. Keisertilbedelsen i Romerriket hadde økt i omfang og den daværende keiser Domitian krevde full lojalitet. Å nekte å ofre til de guddommeliggjorte keiserne ble sett på som et opprør mot Rom og ble brutalt slått ned.

Jesu etterfølgere vil proklamere hans seier ved å forbli trofaste og elske sine fiender.

Når de kristne forkynte at Jesus var konge og ikke keiseren, ble dette naturligvis tatt for å være direkte i strid med keiserens befalinger (sml. Apg 17,7). Som følge av dette var Johannes selv sendt i fangenskap og eksil til øya Patmos. Han slapp antakeligvis unna henrettelsen mange andre kristne ble utsatt for, trolig på grunn av hans høye alder.

Åpenbaringsboken er altså først og fremst ment som et profetisk skrift som taler inn i situasjonen til syv navngitte menigheter i datidens Lille-Asia (dagens Tyrkia) – som et varsel «om det som skal komme heretter» (Åp 1,19). Den er en formaning om å være tro inntil døden (2,10) og en oppmuntring om at den endelige seieren tilhører Gud og lammet, Kristus (7,10).

Dyrets merke og konteksten det står i

Så var det dette med Antikrist og dyrets merke da. For hvis det ikke handler om en skikkelse eller et system som skal komme i endetiden, hva er greia da?

Hvis du staver de greske ordene “Nero Ceaser” og “Dyret” på hebraisk vil begge gi deg summen 666.

Vel, som nevnt gir en bibeltekst ofte mer mening når vi ser nærmere på hvordan den forholder seg til kapitlene før og etter. Åpenbaringen kapittel 12-14 er faktisk en sekvens med tre sammenhengende syn.

Dragen i kapittel 12

Det første synet i kapittel 12 gir oss et innblikk i den åndelige og kosmiske kampen som ligger bak lidelsene til de syv kirkene under romernes forfølgelse. Det er også en manifestering av den klassiske åndelige konflikten som begynte med slangen i Edens hage i Første Mosebok kapittel 3. Slangen, som representerer roten til alt ondskap, skildres i dette synet som en drage som angriper kvinnen og hennes ætt (1 Mos 3,15) – som representerer Messias og hans folk. Messias vinner over dragen gjennom sin død og oppstandelse og dragen kastes til jorden, hvor den vekker hat og forfølgelse mot Guds folk. Men de vil seire over dragen ved lammets blod og ved å følge Messias eksempel og være tro til døden (Åp 12,10-11).

Les også: Er evangeliene forfalsket i ettertid? (Børge Bentsen)

Det Johannes forsøker å formidle er at verken Romerriket eller noe annet rike eller menneskelig hersker er den virkelige fienden. Det er åndelige krefter som står bak, og Jesu etterfølgere vil proklamere hans seier ved å forbli trofaste og elske sine fiender akkurat slik som Lammet som ble slaktet.

Dyrets merke i kapittel 13

Det andre synet i kapittel 13 skildrer den samme åndelige konflikten, men denne gangen med en symbolikk som har klare paralleller til profeten Daniels visjon om de bisarre dyrene i Daniels bok kapittel 7. Johannes ser to dyr som får sin makt fra dragen. Det ene representerer militærmakt som utøver vold mot Guds folk. Det neste symboliserer økonomisk propaganda som opphøyer «pengenes makt». Begge dyrene krever full lydighet fra alle mennesker hvilket uttrykkes gjennom å ta «dyrets merke» og dets tall 666 på sin høyre hånd eller på pannen.

«Dyrets merke» står i direkte motsetning til jødenes ‘shema’.

Så var vi altså ved det famøse merket, hvilket vi ikke bør spekulere i ut fra dagens nyhetsbilde. De fleste bibelforskere er enige i at Johannes har en klar referanse til tekster i Det gamle testamentet, særlig i sin originale form på hebraisk.

Først og fremst står «dyrets merke» i direkte motsetning til jødenes ‘shema’, den jødiske trosbekjennelsen vi finner i Femte Mosebok 6,4-9. Israelsfolket oppfordres her til å binde Guds ord om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. For jødene var denne praksisen et synlig uttrykk for at man innviet alle sine tanker og handlinger til den ene sanne Gud.

«Dyrets merke» blir i denne forståelsen et uttrykk for det samme bare med motsatt fortegn. Man sverger troskap til menneskers korrupte riker og systemer og lar seg diktere av de åndelige kreftene som står bak dem. Dette kommer enda tydeligere fram ved at man anvender jødenes hebraiske tallforståelse, hvor bokstaver også hadde tallverdi, på selve tallet 666. Apostelen Johannes behersket både gresk og hebraisk og hvis du oversetter og staver de greske ordene “Nero Ceaser” og “Dyret” på hebraisk vil begge gi deg summen 666.

Les også: Hva er det kristne håpet? (Arne Olav Røe)

Nå er det ikke 100% sikkert at Johannes ville formidle at keiser Nero var selve oppfyllelsen av denne visjonen. Men keiser Nero følger et kjent mønster som allerede var gjort kjent i profeten Daniels syn om dyrene i Daniels bok kapittel 7: Herskere og deres riker blir som dyr når de opphøyer sin makt som en falsk gud som krever full lojalitet mot sin ideologi og korrupte økonomiske system. I Daniels dager var det Babylon som var dette «dyret», hvilket ble etterfulgt av Persia, Hellas og deretter Romerriket på apostelen Johannes tid. Og slik har ulike riker og «dyr» kommet og gått opp gjennom historien ved å opphøye seg selv på samme vis.

Motstandsbevegelsen i kapittel 14

Som en motstandsbevegelse til dragen og de dyriske herskerne og rikere står en annen hersker og et annet rike, hvilket Johannes får se i sitt neste syn. På «Sions fjell» står Lammet og de som har Lammets navn skrevet på pannen (Åp 14,1). Og fra Sion, det nye Jerusalem, synger de seierssanger som runger ut over jorden. Deretter forkynnes «det evige evangelium» for alle nasjoner, stammer, tungemål og folk (14,6-7), et budskap som kaller alle mennesker til å omvende seg og tilbe den sanne Gud og universets skaper og skille seg ut fra det urene «Babylon» (og verdens korrupte riker) som er dømt til å falle.

Vil vi stå imot vår tids forførelse og vandre med Lammet i hans evige seier?

Til slutt får Johannes se den endelige dommen hvilket er symbolisert med to innhøstninger (14,14-20). I den første høster Kong Jesus inn en fullmoden grøde av alle mennesker som har blitt frelst. Deretter høstes «drueklasene på jordens vinmark» inn, hvilket representerer mennesker som er tilsølt med urenhet og ondskap. De tas til «Guds vredes store vinpresse» og får sin endelige dom.

Hva forteller dette oss?

I en tid med økende forfølgelse av kristne globalt ser vi også at ny teknologi gjør overvåkning og kontroll av menneskemasser mulig i en helt annen skala enn tidligere. Særlig ser vi tendensen i enkelte autoritære regimer hvor myndighetene plasserer borgerne i et «sosialt kredittsystem» basert på deres bruksmønstre på sosiale medier, netthandel og andre digitale spor. Havner du i «feil kategori» kan du bli avvist som lånesøker i banken, til mer alvorlige ting som å ikke kunne få deg jobb eller bli erklært som «fiende av staten». Lojalitet mot menneskeskapte systemer og ideologier ser dessuten ut til å kreves i økende grad både i Østen og Vesten.

Budskapet gjennom disse visjonene som Johannes først formidlet til de syv menighetene i Lille-Asia er dermed like aktuelt for oss i dag: Vil vi avsløre og stå imot vår tids «Babylons» forførelse og trofast vandre med Lammet i hans evige seier? Eller vil la våre tanker og handlinger merkes av «dyrets ideologi» og måtte lide dets evige fortapelse og dom?

Kilder:

  • TheBibleProject.com
  • IVP Bible Background Commentary
  • NLT Study Bible

Relaterte artikler: