En djevel i kulissene

Det Bibelen sier om djevelen, engler og demoner er ganske fremmed kunnskap i det sekulære samfunnet. En norsk undersøkelse fra 2016 viser at bare 15 prosent tror at djevelen fins. Det er ofte mer nærliggende å ty til psykologi og psykiatri for å forklare disse tingene. 

En norsk undersøkelse fra 2016 viser at bare 15 prosent tror at djevelen fins.

Når vi hører om demonutdrivelse i mediene, får man inntrykk av at det er katolikker og afrikanske pastorer som driver med sånt. Noe som gjør det lettvint for enkelte å avfeie dette som både unorsk og uvitenskapelig.

Erkeengelen som gjorde opprør

Det er nærliggende å tenke at djevelen bare er en slags personifisering av all verdens ondskap og lidelse, uten at han egentlig fins på ordentlig. 

Men det er ikke slik Bibelen framstiller det. Han trer aller tydeligst fram i evangeliene, hvor han har flere konfrontasjoner med Jesus (Luk 4,1ff; 10,18; 22,3.31; Matt 16,23). Ellers regnes han som skapt som en av Guds engler (Job 1,6–12; Jes 14,12–17; Esek 28,12–19). Han ledet an et opprør mot Gud, hvor han fikk mange engler og ånder med seg (Ef 6,12; Luk 8,30; 11,15; 2 Pet 2,4). Dette gjør at vi kan tilskrive djevelen ansvaret for langt mer enn han kanskje rekker over i egen person.

Djevelen er et kameleonaktig vesen som inntar ulike skikkelser og fasetter i Bibelen.

Men djevelen er et kameleonaktig vesen som inntar ulike skikkelser og fasetter i Bibelen. Som ikke helt passer inn i den litt trange vestlige forståelsesrammen de fleste av oss her til lands har i bagasjen.

Han trer først fram i Første Mosebok som Slangen (1 Mos 3,1), der han lurer Adam og Eva til å tro på løgnen han forteller dem. Han forandrer bare litt på det Gud egentlig har sagt, slik at det er vanskeligere for dem å avsløre løgnen. Hadde han sagt noe veldig annerledes, hadde det selvsagt vært lett å avsløre – det er verdt å tenke over.

Hørt Alvorspraten? #58 – Sesongstart, lokalvalg og leilighetskjøp (Kjartan, Jon og Miriam)

Videre inntar han rollen som Satan (hebraisk for fiende, 1 Krøn 21,1), derav det gamle norske uttrykket «fanden», eller det nyere «f*en». 

Slik denne fienden framtrer, virker det nærmest som om han sikter mot å bevise at Gud tar feil. At skapelsen av det frie mennesket vil ende med fiasko. At menneskeheten ikke vil elske Gud og følge han av sin egen frie vilje. At vi ikke er interessert i å gjengjelde hans kjærlighet med tro og kjærlighet. Men Gud tror på sin egen plan, og han lot være å stoppe opprøreren før mennesket ble skapt.

For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. (Åp 12,10)

I Jobs bok trer han fram som Anklageren (Job 1,6). Foran Guds trone vil han betvile vår vilje til å stole på Gud i medgang og motgang, slik som han gjorde med Job. Og han stopper ikke der. 

Gud tror på sin egen plan, og han lot være å stoppe opprøreren før mennesket ble skapt

Anklageren er heller ikke sen med å sette lyskasteren på deg med sine anklager. Enten for å fordømme deg for ting du burde ha gjort annerledes, eller for å skape stolthet når du lykkes. Det kan foregå i tankene dine, eller det kan være anklager som kommer fra folk rundt deg. Uansett, resultatet er at du blir fanget i selvfokus, og havner på avstand fra Guds nåde og tilgivelse.

I Det nye testamentet framstilles han som djevelen (gresk diabolos, som betyr baktaler, Matt 4,1). At han er en baktaler, viser hans evne til å plante mistenksomhet og mistillit i vår relasjon til andre, spesielt blant Guds folk. Enten ved at du dveler ved mistanken om at noen ikke liker eller verdsetter deg, eller at du misliker andre menneskers væremåte intenst. 

Les også: Hva vil det si å sette Guds rike først? (Erling Thu)

I Det nye testamentet framstilles han også som fristeren (Matt 4,3). Han spiller på vår stolthet og våre svake sider for å lokke oss bort fra Guds vilje. Enten vi lokkes av muligheter til makt, innflytelse og anseelse, eller begjæret etter sex eller rusmidler river og sliter i oss, så settes djevelen i sammenheng med alle disse tingene.

Hvordan skal vi så forsvare oss mot alle disse formene for djevelens angrep? Et avsnitt i Efeserbrevet kapittel 6 hjelper oss på vei.

Han spiller på vår stolthet og våre svake sider for å lokke oss bort fra Guds vilje.

Å stå djevelen imot

Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. (Ef 6,11)

For det første trenger vi å beskytte oss selv og hverandre med det Gud sier til oss i Bibelen (v. 14–17). Tilliten til det Gud har gjort for oss ved Jesus Kristus, er nok til å stå imot alle fordømmelser, mistanker, anklager og fristelser som kommer i vår vei. Her trenger vi å bringe alt fram i lyset, leve åpent og oppmuntre hverandre i de omstendighetene hver enkelt gjennomgår. 

Bønn hjelper oss til å være våkne for det som skjer, og for å løse ut himmelsk hjelp i ulike situasjoner.

For det andre krever dette arbeid i bønn (v. 18–20). Bønn hjelper oss til å være våkne for det som skjer, og for å løse ut himmelsk hjelp i ulike situasjoner. 

Jesus gikk i forbønn for Peter da djevelen gjorde krav på å teste disiplenes tro (Luk 22,31–32). Jesus ba om styrke for Peters tro slik at han skulle tåle det som ventet han. På samme måte har vi en øversteprest som går i forbønn for oss hver dag (Rom 8,34; Hebr 7,25; 1 Joh 2,1), slik at vi kan seire over den onde (1 Joh 2,14). Bønn hjelper oss å holde oss nær til Gud, slik at vi kan gjenkjenne og avvise djevelens angrep (Jak 4,7).

Menneskesønnen beseiret djevelen

Allerede i Første Mosebok får vi et frampek på hva Gud hadde tenkt å gjøre med djevelen:

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl. (1 Mos 3,15)

Verset antyder hvordan Jesu kors skulle knuse djevelens hodeskalle på Golgata (som betyr hodeskalle). Dommen på Golgata var derfor en dom over Satan, hvor syndens og dødens makt ble brutt. 

Dommen på Golgata var derfor en dom over Satan, hvor syndens og dødens makt ble brutt.

Nyskapingen av Guds verden startet på Golgata. Selv om djevelen lurte Judas Iskariot til å angi Jesus, var det eneste han oppnådde med dette å hjelpe fram forsoningsverket som skjedde på korset. Jesus triumferte derfor over maktene og myndighetene på korset (Kol 2,15).

Djevelen er derfor under Guds dom. Han er dømt til evig fortapelse, og han venter på at dommen skal fullbyrdes (Åp 20,10).

Fått med deg Tre:Enig? – Slik fant jeg trofaste vennskap

Spor av djevelen i vår tid

Hvis djevelen og demoniske krefter fins, må vi vel kunne se spor av slikt rundt oss? Vi har allerede nevnt demonutdrivelser. Det fins mange troverdige mennesker i verden som forteller om helbredelser og frigjøring fra demoniske krefter, som dermed understøtter Bibelens verdensbilde.

Det virker kanskje voldsomt å koble slike erfaringer mot selveste djevelen. For oss er det lett å tenke at dette bare er utslag av at vi bare er mennesker – på godt og vondt. 

Ingenting irriterer djevelen mer enn varme og medmenneskelige kristne som gjennomfører det Jesus har bedt oss om.

Men slik Bibelen framstiller verden, vil jeg si at mye av det som tilskrives djevelen er langt mer innvevd i vår erfarte hverdag enn vi vanligvis tenker. Vi er så vant til å høre om svik, løgn, ansvarsfraskrivelse, lidelser, død og naturkatastrofer at vi sjelden kobler dette til syndefallet som djevelen forårsaket. Men Bibelen gjør det.

I dette ligger det et fantastisk håp for alle mennesker. Vi tror på en dag med full gjenopprettelse av skaperverket slik Gud tenkte det (Rom 8,18–25). En dag hvor dommen over all urett og synd skal fullføres, og hvor alle, inkludert djevelen, må stå til ansvar for det de har gjort (1 Pet 1,17). Alt dette spores tilbake til dommen som falt på Golgata. 

Lytt til serien om evig fortapelse av Arne Olav Røe: #1 Platon satte oss på feil spor

Nyskapingen av Guds verden er allerede i gang. Derfor kan ikke kristne bare sitte passivt og vente på at Jesus skal komme og rydde opp i all elendigheten. Alle trenger å høre evangeliet og se at Jesu etterfølgere lever det de lærer. For eksempel ved å hjelpe folk i vårt nærmiljø ut av ensomhet, relasjonsutfordringer og hjelpeløshet, eller gjennom politisk eller humanitært engasjement i verden. 

Ingenting irriterer djevelen mer enn varme og medmenneskelige kristne som gjennomfører det Jesus har bedt oss om.

(Teksten ble opprinnelig publisert i FOLK 4-2016)