Endetidsprofetier og krigen i Ukraina
Spekulasjoner om endetiden gjør folk passive og pessimistiske. Det bibelske håpet motiverer oss til å hjelpe mennesker på flukt, forkynne evangeliet og gi mennesker håp i møte med lidelse og krig.
Etter mange år med fred raser krigen på nytt i Europa. Russland har gått til en brutal krig mot Ukraina. Forferdelige bilder av bombing og ødeleggelse fyller skjermene våre. Vi ser hjerteskjærende scener fra folk som flykter fra krigen. Barn blir skilt fra foreldrene og mange barn blir drept i krigshandlingene. Vi er alle forferdet over at dette kunne skje i vår tid.
Ingenting er nytt under sola.
Endetidsprofeter kommer på banen. Gamle profetier om krig og undergang blir på nytt trukket fram. Noen påstår at krigen i Ukraina kan være opptakten til det apokalyptiske slaget ved Harmageddon. Vi får høre at Gog og Magog (som Esekiel profeterer om) kan være Russland og Putin. Kongene fra øst – kineserne – kommer også inn i dette negative bildet som flere maler for oss disse dagene. Mange blir skremt av den pessimistiske framstillingen som vi møter i dag av de siste dager. Ingenting er nytt under sola.
Jeg har hørt det før.
Hver gang det er krise eller katastrofe kommer disse pessimistiske endetidsprofetene på banen. I omkring 65 år har jeg vært vitne til dette endetidshysteriet, men ingen av spådommene om Antikrist, Dyret, fellesmarkedet, Gog, Magog eller Harmageddon har blitt oppfylt slik det ble framstilt av folk med dispensasjonalistisk endetidssyn.
Mer stoff som dette: Putin og Pilatus (Arne Olav Røe)
At de aldri lærer, tenker jeg – hver gang de tolker politiske hendelser i lys av sine pessimistiske forventninger om endetiden.
Den store feilen mange gjør når de skal tolke profetiene i Bibelen, er at de tar dem ut av sammenhengen de står i. De kjenner ikke historien som dekker 2000-3000 år tilbake i tid, og som viser at disse profetiene allerede har fått sin historiske oppfyllelse i Israel. Svært mange av dem i forbindelse med ødeleggelsen av Jerusalem, slik Jesus forutsa.
Fordi de ikke kjenner historien, tror de at alt handler om framtiden. Det som var en profeti om lokale hendelser i Midtøsten blir forstått som noe som skal omfatte hele jorda i de siste dager, helt imot den framstillingen Bibelen gir oss.
Bibelen tegner et svært håpefullt bilde av de siste dager.
Bibelen tegner et svært håpefullt bilde av de siste dager. Barnet som ble født i Betlehem er Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Herreveldet hans skal være stort og freden uten ende, for hans rike vokser og utvider seg hele tiden (Jes 9,6f). Rettferdighet skal spire i hans dager og freden være stor til månen forgår. Han skal la de vergeløse få sin rett og berge de fattige. Slekt etter slekt skal bli velsignet av han, for han skal løse mennesker fra tvang og vold. Hele jorden skal fylles med hans herlighet (Sal 72,1ff).
Guds rike kom med Jesus. Det er som et lite frø som vokser til det største treet. Jesus sa at det kan sammenlignes med en surdeig som gjennomsyrer hele deigen, og endetiden skal være en innhøstingstid. Dette samsvarer med det profetene i GT sa. I de siste dagene skal mange folkeslag strømme til Guds hus (Jes 2,2-4). Mange folk vil komme for å lære å gå på Guds veier.
Lytt til Sennep-podden: I krig med mine søsken – hvordan krigen rammer ukrainske og russiske kristne med Petr Krylov, Sanna Eira og Rune Ørnes (Siri Schnell Juvik)
Det skal til og med føre til at folk ikke lenger skal gå til krig mot folk, og ikke lenger skal læres opp til krig. Tenk på det. Våpen og krigsmaskiner skal gjøres om til jordbruksredskap. Herren skal gjøre slutt på krig over hele jorden (Sal 46,10). Da skal ingen skade eller ødelegge noe, for hele landet er fylt av kjennskap til Herren slik vannet dekker havbunnen.
I de siste dager skal Ånden rennes ut over alle mennesker. Store og små, unge og gamle, menn og kvinner, gutter og jenter skal lære Gud å kjenne. De skal alle kunne høre fra Gud og tale profetisk. Alle som kaller på hans navn skal bli frelst (Apg 2,17-21).
Jesus har lovet å være med oss for å fullføre dette oppdraget så lenge verden står (Matt 28,18-20). Jesus har all makt i himmelen og på jorden, og garanterer for oppfyllelsen av misjonsoppdraget vårt i verden.
I en tid med krig og ødeleggelse gir Bibelen likevel håp og framtidstro.
Da profetene kom med sine oppmuntrende profetord om framgang for Guds rike og frelsende forvandling av verden, var de en liten minoritet. De tilba Gud og satte sin lit til han midt i motgang og vansker. Det håpet som Gud hadde gitt dem, holdt dem oppe i uro og strid. De så fram til en tid da jorda ville være fylt av tilbedelse til Herren.
Vi har aldri vært nærmere dette enn idag. Vi lever i en rik misjonstid der lovsangen stiger fra flere og flere mennesker og nasjoner over hele verden.
På tross av disse håpefulle ordene om framtiden, tegner ikke Bibelen et glansbilde av utviklingen. Profetene sa at folkeslag ville være i opprør. Kongene vil reise seg og slå seg sammen mot Herren. Men han har innsatt sin konge og gitt han all makt i himmelen og på jorda. Han kommer til å få folkeslagene i arv og hele jorda i eie – uansett motstand (Sal 2,1ff). Alle som vil leve gudfryktig kommer til å bli forfulgt (2 Tim 3,12). I en tid med krig og ødeleggelse gir Bibelen likevel håp og framtidstro.
Jesus talte i en lignelse om at fienden sådde ugress i hveteåkeren, slik at rettferdige og urettferdige skulle leve side ved side. Seier og nederlag, framgang og tilbakegang, det gode og det onde vil eksistere parallelt helt til enden. Men Jesus sa at verden ville være en hveteåker med ugress i, ikke en ugressåker med litt hvete i.
Les også: Går verden egentlig fremover? (Erling Thu)
Menneskelige spekulasjoner om endetiden gjør folk passive og pessimistiske. Det bibelske håpet motiverer oss til å følge Jesu eksempel ved å hjelpe mennesker på flukt, forkynne evangeliet om Guds rike og gi mennesker håp og tro i møte med lidelse og krig.
(Oversatt til bokmål av redaksjonen.)
Veldig flott lesing.
Har den samme endetids ta ke som du.
Johannes åpenbaring skriver ikke til jødene. De 7 brever var til 7 menigheter på Johannes sin tid, men de ble også skrevet for oss idag. Dvs hele Johannes åpenbaring er til oss i dag. MENIGHETEN.
Mange av oss har hørt om profetien av Valdreskvinnen som Emanuel Minos bragte videre. Den er tilgjengelig på Google.
I tillegg er det slik at Gud åpenbarer på forhånd det som skal sje gjennom sine profeter idag. Han sender SINE profeter som sier det bibelen har forutsagt. Vi kan vente at det som nå utspiller seg i Ukraina er en forløper til hva bibelen sier om endetiden. De første fødselsveer før Større deler av Norden og Europa blir rammet av terror og krig.
Dette sjer med den HENSIKT å drive lunkne likegyldige mennesker inn i GUDS RIKE før enden kommer. En stor innhøsting kommer fordi nøden rammer oss. Dette skal me ikkje være redde for dier Jesus. Vi skal frykte ( tilbe og elske) GUD som har makt til å kaste legemet i ildsjelen.
Vi venter ikke på krigen. Vi venter på Jesus. Men først MÅ disse ting sje sier Guds Ord. Søk opp på Google profetia om ukraina och Europa. Av Lars Emerson. Norden714.com
Kjære Nils Rune! Det er mange meiningar og det svirrar mange profetier om endetida. Den som lever får sjå korleis det går og om dei mange dommedagsprofetane får rett.
Johannes Openberring vart skrive til dei første kristne som kunne forstå og relatera seg til det som vart skrive og som fekk si oppfylling i deira levetid. Det finst tre hovudmåtar å forstå Openberringsboka på: 1. Futuristisk – alt blir forstått å handla om framtida vår. 2. Preteristisk: det meste blir forstått som oppfylt i historia. 3. Idealistisk – den forklarer eg slik:
Ei idealistisk tilnærming
Denne tilnærminga blir også kalla ei åndeleg eller symbolsk forståing av Openberringsboka. Dei har ein tendens til å tolka ting åndeleg, symbolsk eller også allegorisk. Frå deira synspunkt handlar Openberringsboka om den pågåande konflikten mellom det gode og det vonde, men der utgangen er viss: Jesus får det siste ordet! Ei idealistisk tilnærming er lite oppteken av å knyta profetorda til historiske, sosiale eller politiske hendingar. Dei finn store åndelege prinsipp i framstillinga i boka, som er meint å oppmuntra og rettleia kristne på alle stader og i alle historiske epokar. Dei mange påfølgjande syna understreker desse prinsippa. Den levande Herre Jesus Kristus sigrar over fienden og alle hans allierte. Dei som er med Kristus, dei som er kalla og utvalde og trufaste (Op 17,14). Dette openberrar Gud som den suverene herskar og dommar av heile det kosmiske skaparverket. Rett og rettferd vil til slutt koma i staden for synd og urett. Verdshistoria går gjennom tragedie og kaos fram mot ein ny himmel og ei ny jord der rettferd bur.
Den idealistiske tilnærminga går tilbake til kyrkjefedrane i Aleksandria, serleg Klemens og Origenes. Det amillenniannistiske synet, som Augustin og Hieronymus sette ord på, er ei vidareføring av denne forståinga. Dette har vore det dominerande synet i alle dei store historiske kyrkjesamfunna.