Etterlysning: Åndelige mødre og fedre

Hvorfor er det så mye nød og lidelse i verden hvis Gud er god?

Hvor er undrene og miraklene vi leser om i Bibelen?

Kan Gud bruke meg og livet mitt?

Hvordan vet jeg at kallet jeg kjenner virkelig er fra Gud?»

Gideon hadde også mange spørsmål, men ingen å spørre. Men Gud lot han stille disse spørsmålene (Dom 6,13–18).

Lytt til Alvorspraten: #57 Likekjønnet ekteskap og Åses forventninger til bryllupsnatten (Kjartan, Reza og Miriam)

På grunn av Guds nåde ser vi i dag en ny generasjon som ut av sin frustrasjon søker Gud og som møter Jesus. Gud kaller de til å gå, akkurat slik han gjorde med Gideon: «Gå derfor, så sterk som du er» (Dom 6,14). 

Fedre som står opp og verner barna

I Dommerne ser vi et godt eksempel på farskap som frigjør nye ledere (Dom 6,11–32). Landet Gideon bor i var under okkupasjon av midjanittene. De var fortvilet. All avlingen og alle dyrene ble ødelagt av fienden, og folk gjemte seg i huler. 

Gideon ble kalt av Gud til å rive ned Baal-alteret og Asjera-pålen, og kvitte seg med avgudsdyrkelsen. Etter at Gideon har ødelagt avgudsalterene ville folket i byen drepe han. De ba Joasj, faren hans, å sende Gideon ut til dem. 

Joasj var en far som bygget broer mellom generasjonene. Slike fedre trenger vi.

Joasj kunne ha følt seg indignert og tråkket på av Gideon: «Tenk, min sønn har gjort dette og alle er i mot han. Jeg må tenke på min posisjon blant folket. Jeg angir sønnen min.» 

Men Joasj sto opp. Han tok opp kampen. Han utfordret Baal til å kjempe for seg selv, og vernet og forsvarte Gideon. Han tenkte ikke på hva som er mest taktisk, men gjorde modige og tydelige valg. Han involverte seg, brydde seg, og tok standpunkt. Det ble starten på at Israel ble frigitt fra fienden og utviklet seg til en selvstendig nasjon (Dom 7). 

Joasj var en far som bygget broer mellom generasjonene. Slike fedre trenger vi. Fedre som ser hva Gud har kalt de til. Fedre som verner og forsvarer, som leder og tar standpunkt. 

Les også

Fedre som er villige til å ofre. Fedre som er villige til å drømme stort og ha tro på visjoner. Som er villige til å kutte relasjon til det gamle og springe med den nye generasjonen. 

Fedre som sparker sønnene ut av reiret

Jesus fortalte en historie om to sønner som begge hadde en far som elsket dem (Luk 15,11–32). Men den ene tok sin del av arven og stakk avgårde for å klare seg selv. Etter å ha gått tom for penger og venner, vendte han tilbake igjen og oppdaget farens hjerteholdning: En far som elsker uten å holde tilbake. 

Den andre sønnen ble værende hjemme hos faren. Men han tok ikke utfordringene og gikk videre i livet som voksen. Han søkte trygghet i å være i skyggen av faren, og ble sur og misunnelig da broren ble møtt med farens kjærlighet, etter å ha kastet bort mye av livet sitt. 

Sunt farskap utfordrer barna når timingen er moden.

Mange ganger trenger fedre og mødre å “sparke barna ut av reiret”. Det er slik med fugleunger at de ligger i reiret og blir varmet og matet av ivrige foreldre. Men en gang kommer dagen de må lære å fly. 

Dette lærer de fleste fugler. Likevel er det veldig skummelt for enkelte. På dyreprogram kan vi se hvordan fugleforeldrene oppmuntrer ungene til å kaste seg ut av reiret og fly. Likevel er det noen av barna som ikke vil, og til slutt må foreldrene nærmest kaste dem ut av reiret. Sunt farskap utfordrer barna når timingen er moden.

Fedre tar initiativ i relasjonsbrudd

Nasjonen vår er full av relasjonsbrudd. Familieforhold som er ødelagte. I lignelsen i avsnittet over møter vi en sønn som forlot hjemmet i opposisjon (Luk 15,11–32). 

Fedre og mødre kan oppleve at barna ikke tar de rette valgene og gjør som de blir anbefalt. Det kan oppstå relasjonsbrudd. Som mødre og fedre trenger vi å ta initiativ til å finne hverandre igjen, til å gjenforenes. 

Mange ledere er fornøyd så lenge det ikke er åpenbare vanskeligheter å hanskes med i folks liv

Man finner også mange konflikter og relasjonsbrudd i menigheten, som også er vår familie. Ansvaret som fedrene har er å legge vekk sine egne følelser og selvrettferdighet og ta initiativ til å rette opp i relasjonsbrudd. I Malaki står det: 

Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene (Mal 4,6)

Mange ivrige unge pionerer som ønsket å se mennesker frelst og plante nye menigheter, har dessverre opplevd relasjonsbrudd og dårlige erfaringer med ledere. 

Les også: Bonden som ville være stor (Rasmus Rimestad)

Åndelige foreldre involverer seg og hjelper dem til å rydde opp, tilgi og gå videre uten å henge fast i fortiden. Uten at dette skjer vil de ikke lykkes i lengden. 

Åndelige mødre og fedre leder oss alltid til Kristus

Unge mennesker stiller ofte store spørsmål til åndelige mødre og fedre: «Hva skal jeg bli? Hvor skal jeg bo? Hvem skal jeg gifte meg med?» 

Noen kjemper med disse spørsmålene alene. De tar ikke initiativ til å snakke med noen selv, og har ikke modne mennesker rundt seg som involverer seg og viser at de bryr seg. 

Åndelige mødre og fedre bør være varsomme med å gi raske svar.

Mange ledere er fornøyd så lenge det ikke er åpenbare vanskeligheter å hanskes med i folks liv. Men da blir det vakuum og mangel på lederskap. Spørsmålene blir til store fjell i livene til disse unge, og de blir ensomme og usikre på seg selv og veien videre med Gud.

Når vi møter lærevillige disipler som stiller mange spørsmål, er det lett å gi raske og konkluderende svar. Det er fort gjort å gi velmenende råd. 

Hørt Sennep-podden #69?: Åndelige foreldre – Med Unn Karin og Torfinn Myhre (Siri Schnell Juvik)

Men åndelige mødre og fedre bør være varsomme med å gi raske svar. Det viktigste er kanskje å stille de rette og vanskelige spørsmålene. Det må være et ønske om at foreldrene hele tiden lærer barna å søke Gud. Gode foreldre leder alltid barna til Kristus og ikke til seg selv.

Gi retning for livet og tjenesten

Priskilla og Akvilas var oppmerksomme på å få fram nye ledere (Apg 18). De hørte Apollos ivrig forkynne Guds ord. Han underviste andre om Jesus, enda han bare kjente Johannesdåpen. De var begeistret for det de så og hørte, og inviterte han til en samtale. De tok seg av ham og gav ham grundigere kjennskap til Guds vei.

Da har de blitt «gode kristne» som lever trofast i menigheten – men ingenting mer.

Mange ledere er vant med å forkynne Guds ord og involvere seg i folk, slik at de får et sunt liv i Jesus og blir kvitt dårlig bagasje og spøkelser fra fortiden. Men når det er gjort blir de ofte overlatt til seg selv. Da har de blitt «gode kristne» som lever trofast i menigheten – men ingenting mer. 

Men Priskilla og Akvilas involverte seg i Apollos slik at han ble en sterk og viktig arbeider i Guds rike. 

Gud reiser opp nye ledere med samme holdning som Priskilla og Akvilas i dag. Åndelige foreldre som gir folk en visjon fra himmelen å springe med, som hjelper dem å prioritere livet sitt for å utbre Guds rike og til å bruke evnene og kreftene sine til å formidle evangeliet. 

Når ting baller på seg og blir vanskelig og krevende, gir de hjelp til å gå videre i tro til Gud. De utfordrer og strekker folk, uten å gå ut over målet av tro og nåde den enkelte har fått (Rom 12,3).

Stille de vanskelige spørsmålene

I dag er det mange unge folk som står klare til å tjene Gud. De har møtt Gud, de kjenner kallet og de er klare til å springe fort. 

Men de trenger åndelige mødre og fedre som står med dem. 

 Som tør å spørre hvordan det går med den opprørske tenåringen som ble kjørt hjem i fylla.

De trenger mødre og fedre som spør hvordan det går i livet. Som tør å spørre unge damer med misjonskall om de har et kall fra Gud til å leve som singel. Som tør å spørre ektepar om hvordan det går med kjærligheten og ekteskapet. Om de får tid til hverandre. Som tør å spørre hvordan det går med den opprørske tenåringen som ble kjørt hjem i fylla. Det er behov for mødre og fedre som tør å spørre de vanskelige spørsmålene.

Mange kristne opplever at menigheten kun er interessert i talentene og gavene deres. I hvor mange som var på gudstjenesten eller som er blitt frelst i arbeidet. Man føler seg brukt, og mange blir brukt opp. Kluten er vridd til siste dråpe. 

Lytt til Bibelkvarteret: Fem trospraksiser for neste generasjon kristne (Arne Olav Røe)

Det er behov for mødre og fedre som ikke bare er interesserte i produksjon og sluttresultat, men som er interesserte i mennesket bak gaven og talentet. Vi trenger støttespillere som står der både den dagen en har gjort noe dumt og den dagen en lykkes. Sjefen kommer for å sjekke hvordan en løser oppgavene. Åndelige mødre og fedre kommer for å høre hvordan det går med livet. 

Vær åndelige foreldre!

Jeg håper du har lyst til å være en åndelig mor eller far. 

Du er kanskje 50 år eller mer, og barna har flyttet ut? Du har orden i økonomien og kan velge et rolig og behagelig liv med ferier, eller et godt liv på hytta i helgene. 

Eller du er snart 30 år, sitter med begge beina i et kull med viltre småbarn og har akkurat kjøpt deg rekkehus. 

Kanskje er du snart pensjonist, har god tid og masse erfaring. 

Eller kanskje passer ikke noen av disse beskrivelsene på livssituasjonen din. Jeg håper uansett du velger å involvere deg i unge mennesker. Vi trenger fedre og mødre som bygger relasjoner i fredstid og medgang, og som står der og bretter vingene sine ut for å verne når det stormer.

 Skal du være med å pionere en menighet, trenger du ikke en arbeidskontrakt, men en familie.

Vi står i en åndelig kamp, og vi trenger å stå sammen med noen i det. Skal du være med å pionere en menighet, trenger du ikke en arbeidskontrakt, men en familie. Du trenger mødre og fedre. 

Som menighetsplanter er det bra for deg å ha noen som står sammen med deg i plantingen. Guds rike handler ikke om stillinger, men om familie. Gud er vår far, og han gir oss mødre og fedre for at hans rike skal komme til jord slik som i himmelen.

(En opprinnelig utgave av denne teksten ble publisert i FOLK 3/2014. Oversatt til bokmål av redaksjonen).