Evangelisering: slik ble jeg mer avslappet og frimodig

Julianne, Milka og Trygve deler om hvordan deling av evangeliet ser ut for dem.

Tre:enig?

Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.

Silje

Julianne (21), student

Da jeg i høst begynte å jobbe i barnehage hadde jeg store ambisjoner om hvordan og hvor mye jeg skulle dele troen min med kollegaene der. Jeg var klar og tydelig med meg selv på at dette er et kall vi som kristne er gitt, og at jeg må dele med de jeg møter, uansett. Fort forsto jeg at denne fremgangsmåten ikke fungerte. Jeg ble sliten og nedbrutt av å ikke klare å leve opp til kravene jeg hadde til meg selv.

Gud har i løpet av dette året lært meg viktigheten av å ledes av Den hellige ånd når det gjelder evangelisering. Det er ikke min oppgave å presse noe frem. Jeg er kalt til å være lydig når han taler. Når han peker ut folk eller situasjoner der jeg kan få bety noe, da kan jeg få handle på det. Ja, vi som kristne er kalt til å dele vår tro på Jesus, men ikke til å gå med en byrde om at vi skulle fått til mer enn vi gjør. Disse selvpåførte bekymringene har ikke Gud behag i.

Det var først da jeg fant trygghet i Guds ledelse på dette området, at jeg erfarte at byrden i det hele faller bort. De dagene jeg har gått på jobb med en fred i at Den hellige ånd vil lede meg, er de dagene jeg har fått delt mest av min tro med mine kollegaer.

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matt 28,19)

Milka (20), bibelskolestudent

Før bibelskolen syntes jeg evangelisering virket fremmed og skummelt, som noe kun voksne med sterk tro drev med. Men en dag på skolen ble vi utfordret til å evangelisere på gaten. Været var nydelig, så en venninne fra skolen og jeg bestemte oss for å gå en tur langs Lille Lungegårdsvannet i Bergen.

Vi la merke til to jenter i vår alder som satt og pratet. Vi turte ikke å gå bort til dem, så vi fortsatte å gå. Uansett hva vi snakket om, vendte tankene våre stadig tilbake til disse jentene.

Jeg husket at Guds ord sier at når vi er fylt av Guds kjærlighet, vil vi få styrke til å trosse all frykt (1 Joh 4,18). Så vi ba en kjapp bønn, og dro tilbake til jentene. Dette ble faktisk ett av de varmeste og skjønneste øyeblikkene jeg har hatt med nye mennesker!

Vi ble kjent med hverandre, snakket om skole og drømmer, og de stilte spørsmål om vår tro. Det var så avslappet og åpent, og før vi dro, fikk vi lov å be for dem! Det føltes virkelig meningsfullt, og vi tror at vi sådde et frø i dem den dagen. Vi var glade for at vi fulgte Guds ledelse.

Selv om jeg fortsatt har mye å lære, har jeg lært noen viktige ting:
– Gud ønsker å nå ut og han kan bruke alle.
– Evangelisering handler ikke om å overtale, men om å vitne om Jesus i kjærlighet.
– Det er Gud som omvender mennesker, ikke oss.

Mats
«Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet.»  (1 Pet 3, 15b-16a)
Hildegunn

Trygve (20), student

Jeg har de siste månedene jobbet med varelevering, hvor vi sitter to og to i en bil. Der har jeg fått mange gode én til én samtaler om blant annet tro. Det har vært en fantastisk måte for meg å vokse på, både på hva jeg tror på, og å formidle det på en god måte.

Men å dele evangeliet er ikke noe som kommer av seg selv. Jeg opplever ofte at Gud åpner opp muligheter for å dele, men å ta steget er min jobb. For meg begynte det med å øve på å fortelle på forhånd, og å be for situasjoner jeg visste jeg ville havne i. Og når muligheten bydde seg var jeg nødt til å bare ta valget og hoppe i det. Og når samtalen er i gang gjelder det å være lydhør for Den hellige ånds ledelse, han vet best.

En ting å huske på er at å dele evangeliet om Jesus er et kall Gud har lagt på absolutt alle som har blitt utrustet med Den hellige ånd (Matt 28,19; Apg 1,8 & 8,4). Dette ble en stor motivasjon for meg, selv om jeg syntes det var skremmende til å begynne med. Men Gud utruster oss med det vi trenger, og alt presset er derfor tatt av våre skuldre. Det er ikke opp til oss å frelse. Den største gaven jeg noen gang har fått er Guds nåde gjennom evangeliet, hvorfor skulle jeg ikke dele det med andre?

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.» (Rom 1,16)

TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)

  • Les og mediter over disse versene:
    • Matteus 28,19
    • 1 Peter 3,15-16
    • Romerne 1,16
  • Hva sier disse versene om evangelisering, og vår rolle i å dele evangeliet?
  • Hvordan ser evangelisering ut i hverdagen din, og kommer du på noen som du vil dele evangeliet til?