Bibelen oppfordrer oss til å leve hellig. Et liv hvor vi både tar imot det Jesus har gjort for oss, samtidig som vi blir bedt om å arbeide på vår egen frelse. Hva menes egentlig med det?
Straffen for alle mine feiltrinn er lagt på Jesus. Jeg står ren og rettferdig for Gud på grunn av han. Bibelen går så langt at jeg blir karakterisert som hellig. Gud har fylt meg med sin egen Ånd slik at jeg skal kunne kjenne lysten til det gode i mitt hjerte. En lyst jeg kan gi næring til slik at jeg kan leve et liv til glede for Gud og mennesker.
Disippellivet er en vandring.
Bibelen oppmuntrer oss til å leve hellige liv. Til å legge av ondskap, hykleri og baksnakking, og til å styre tungen sin. Vi er rettferdiggjort i Kristus, men stadig underveis. Jesus lærer oss nemlig at disippellivet er en vandring, der vi hver dag må ta opp korset og følge han.
Å leve slik kommer ikke av seg selv. Opplevelser av press, sykdom, relasjonsutfordringer og skuffelser kan ta motet fra oss, og plutselig befinner vi på siden av der vi egentlig ønsket å være. Gud har gitt oss mange ulike verktøy for å møte livet. Tre av disse er erkjennelse, omvendelse og bekjennelse.
Erkjennelse
Vi kommer fra en «peke-kultur». Det er alltid noen andre som har skylda. Enten er det en medelev, en lærer, en mor eller far, eller NAV som har skylda. Helt fra barnsben av er vi vant med å finne noen å skylde på. Ansvarsfraskrivelse er nesten som en sykdom, og i media kan vi stadig se hvordan offentlige personer prøver å beklage uten å ta 100% ansvar for de feil som ble begått.
Vi skal alle stå foran Gud.
Alle er vi i samme båt, vi kommer til kort og trenger frelse. Vi har feilet i fortiden og vi kommer også til å feile i framtiden. Hva andre har gjort vil aldri gi deg alibi. Du må stå for det du har gjort, på tross av alle bortforklaringer. Vi skal alle stå foran Gud. Selverkjennelse er derfor et svært viktig redskap for en disippel.
Omvendelse
Omvendelsen kommer som en naturlig konsekvens av erkjennelsen. Når vi ser realiteten i hvitøyet kreves handling. Vi må se oss selv med ærlige øyne, for så å ta imot nåde til forandring. I lignelsen om han som bygde huset sitt på fjell, var nøkkelen kombinasjonen av å høre og å gjøre.
Omvendelse er å ta grep, skifte retning, forandre vaner eller endre holdninger. Det er å bruke sin egen frie vilje til å endre egen adferd. Det er å gjøre beslutninger som gir nye frukter i livet, kle av seg det gamle mennesket og heller kle seg i Jesus.
Bekjennelse er å slippe lyset inn.
Bekjennelse
I folkeeventyrene leser vi om hvordan trollet sprekker i møte med dagslyset. Bekjennelse er å slippe lyset inn. Når du bekjenner for Gud og mennesker, kommer lyset inn og dine feiltrinn mister sin kraft i deg. Når vi bekjenner våre synder er Gud trofast og rettferdig og renser oss fra all skyld (1 Joh 1,9)! Erkjennelse, omvendelse og bekjennelse er verktøy som renser deg, styrker deg og beskytter deg fra fiendens angrep.
Fotvask
Jesus ville vaske disiplenes føtter. Peter prøvde først å nekte, men Jesus understreket at dette var nødvendig for å ha del i han. Da Peter hørte dette, var han klar til å vaske både føtter, hender og hodet. Men Jesus svarte. «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene.»
Guds kraft forløses i et ydmykt møte med den levende Gud.
Som en frelst og rettferdiggjort disippel av Jesus er du ren! Men kanskje du trenger å vaske føttene? Kanskje du har gått med holdninger mot deg selv og mot andre som har ført til feiltrinn? Kanskje du kjenner behov for å få en fornyet relasjon til Gud og mennesker?
Hvis du har gått mange år i kristne miljøer, har du hørt mye undervisning og lest i Bibelen. Du vet mye, kan mye og har sikkert erfart mye også! Men da vet du også at Guds kraft forløses i et ydmykt møte med den levende Gud. Da kommer Guds nåde inn og ting blir synlig i hans lys. Da kan du erkjenne hvordan det faktisk står til med deg. Da er grunnlaget for ekte omvendelse tilstede, og da kan bekjennelsen hjelpe deg til å oppleve den friheten som bare Gud kan gi.
(Teksten ble opprinnelig publisert i FOLK 4-2017).
