Faktasjekk: 10 ting du lurer på i juleevangeliet

Arne_Olav_Roe_portrettbilde

Ble Jesus født i år null? Var de tre vise menn? Ble Jesus født i en stall? Når man leser juleevangeliet med moderne briller, er det lett å gå seg vill.

De opplysningene mange års skolegang har lært oss å lete etter, er Bibelen relativt taus om. Hvorfor er ikke Bibelen detaljert nok til å avklare alt vi kanskje lurer på? 

Fått med deg nyeste Sennep-podden?#81 – Q&A om sex – Med Kristina og Runar Gjertsen (Siri Schnell Juvik)

Her trenger vi å se oss selv i speilet og innse at vi er barn av vår tid. Når vi leser historiene om Jesu fødsel med et historisk-kritisk blikk, overser vi fort det aller viktigste Matteus og Lukas vil formidle med Jesu fødsel:

At den nyfødte babyen var selveste Messias.

Deres viktigste budskap var at barnet var den jødene hadde ventet på i flere århundrer (som på gresk oversettes til Kristus), og som var lovt av profetene i Det gamle testamentet.

Lukas og Matteus var likevel oppmerksomme på å plassere hendelsene i historisk tid og sted. Noen av opplysningene deres er mulige å ettergå for historikere og forskere. Selv om vi ikke kommer til bunns i alt, tilfører de verdifull info om omstendighetene rundt Jesu fødsel. Og opplysningene sannsynliggjør det Lukas og Matteus nevner i sine beretninger.

Deres viktigste budskap var at barnet var den jødene hadde ventet på i flere århundrer

Her er ti vanlige spørsmål rundt omstendighetene rundt juleevangeliet:

1. Ble Jesus født i år 0?

Nei, her er det nok en feilmargin på opp mot 7-8 år.

Vår vestlige tidsregning ble fastsatt i det sjette århundret i Roma av den skytiske munken Dionysius den korte. Senere beregninger har vist at han bommet med noen år. Herodes den store døde i år 4 før Kristus. Han bommet derfor med minst 4-5 år, kanskje opp mot 7-8 år. Noen som har ettergått relevante historiske kilder anslår at år 7 f.Kr. er mest sannsynlig. Andre mener at Jesus kan ha blitt født i år 5 f.Kr.

2. Var det en folketelling i Romerriket på Jesu tid?

Ja. Det ble holdt flere folketellinger under keiser Augustus.

Kvirinius ble formelt utnevnt som øverste romerske embetsmann i Syria og Judea i år 6 e.Kr., og en av hans første oppgaver var å utføre en ny folketelling. Det er trolig den det siktes til i Apostlenes Gjerninger, og det er neppe da Jesus ble født (Apg 5,37).

Når Augustus selv fikk nedtegnet sin egen biografi på slutten av livet, nevner han at han iverksatte en folketelling mens Gaius Censorinus og Gaius Asinius var konsuler i år 8 f.Kr. Den gjaldt primært romerske borgere, men akkurat det året sammenfalt riksfolketellingen med de regelmessige provinsfolketellingene i Syria/Judea.

En vanlig teori er at Jupiter og Saturn dannet en konjunksjon (samstilling), som så ut som en uvanlig stor stjerne.

3. Er Betlehem-stjerna dokumentert vitenskapelig?

Svaret på det er at det iallefall er godt dokumentert at det inntraff spesielle lysfenomener på himmelen i den aktuelle tidsperioden for Jesu fødsel.

En vanlig teori er at Jupiter og Saturn dannet en konjunksjon (samstilling), som så ut som en uvanlig stor stjerne. Flere astronomer har beregnet at dette fenomenet kan ha skjedd ved hele tre tilfeller i år 7 f.Kr., blant annet David Hughes i 1976. Den katolske presten og astronomen Gustav Teres har også kommet fram til dette. (Personlig holder jeg en knapp på denne.)

Andre mener det må ha vært en komet, siden Matteus bemerker at vismennene så at den beveget seg (Matt 2,9). Blant annet finnes det kinesiske kilder med observasjoner av en komet i omkring 70 dager i år 5 f.Kr.

4. Fantes denne «Kvirinius, landhøving i Syria» på ordentlig?

Ja. Publius Sulpicius Quirinius (51 f.Kr-21 e.Kr.) var en romersk aristokrat og guvernør. Han ble romersk konsul i år 12 f.Kr.  I år 6 f.Kr. ble han prokonsul i Pamfylia-Galatia etter å ha beseiret homonadene, og de reiste et monument over han i Antiokia i Syria. Han ble altså utnevnt til øverste romerske embetsmann i Syria-Judea i år 6 e.Kr.

Dette passer jo ikke helt overens med de andre opplysningene våre. Men på grunnteksten står det at Kvirinius hadde ‘hégemoneuontos tés Syrias’, altså at han hadde hegemoni i Syria, ikke at han nødvendigvis var guvernør formelt sett ennå. En inskripsjon funnet i 1912 i Antiokia i Pisidia (i dagens Tyrkia) peker mot at Kvirinius og en som het Servilius sammen styrte Syria-Kilikia og Galatia omkring år 8 f.Kr. Dette peker mot at Lukas trolig hadde rett i det han skrev om Kvirinius.

Nyeste Alvorspraten: #62 – Personligheter og offentlig amming (Kjartan, Jon og Miriam)

5. Hva med Herodes? Er barnedrapene i Rama vitenskapelig dokumentert?

Herodes den store var klientkonge i Judea i mange år. Han regjerte fra år 37 f.Kr. til sin død år 4 f.Kr. Han var opprinnelig idumeer (edomitt), men folkegruppen hans hadde konvertert til jødedommen og blitt proselytter. I løpet av hans regjeringstid ble templet i Jerusalem restaurert til gammel storhet. Hans grav ble for øvrig funnet under arkeologiske utgravninger i Israel i 2007. Romerne ga han for øvrig tilnavnet «jødenes konge»

Det er ingen andre historiske kilder enn Matteus som omtaler barnedrapene i områdene rundt Betlehem (Matt 2,16-18). Men Herodes var både brutal og svært paranoid, og var skyld i flere storpolitiske og dramatiske henrettelser, så han kunne nok ha beordret det. Siden Betlehem bare var en liten landsby med kanskje 6-12 guttebarn i den alderen, var hendelsen neppe betydningsfull nok til å nevnes hos samtidens jødisk-romerske historikere.

Hans grav ble for øvrig funnet under arkeologiske utgravninger i Israel i 2007

6. Ble Jesus født 24. desember?

Vi vet ikke. Verken Bibelen eller andre kilder klargjør datoen for selve fødselen.

Den eldste kilden som oppgir 25. desember som Jesu fødselsdato, er trolig Hippolytus fra Roma tidlig på 200-tallet. Han bidro til å bygge opp en symbolsk narrativ om at unnfangelsen av Jesus skjedde ved vårjevndøgn som han daterte til 25. mars, altså ni måneder før første juledag.

Tertullian beregnet dessuten Jesu korsfestelse til å ha skjedd 25. mars, noe som oldkirkens kristne brukte til å definere en fødselsdato med symbolsk eller mytologisk betydning. Ved å definere store profeters unnfangelsesdato og dødsdato til samme dag, ble de på en måte unnfanget i det hinsidige på samme dato som de ble unnfanget i verden.

Noen påstår at oldkirken kuppet romerske feiringer av Saturnalia og Sol Invictus, men Saturnalia ble ikke feiret 25. desember, og Sol Invictus oppsto muligens etter de kristne begynte å feire Jesu fødselsdag.

Sol Invictus oppsto muligens etter de kristne begynte å feire Jesu fødselsdag.

7. Dro Josef og Maria fra Nasaret helt til Betlehem? Det var jo langt dit?

Det er fire dagsreiser mellom Nasaret og Betlehem, omkring 150 kilometer.

Nasaret var en liten by med opp mot 150 innbyggere, så trolig måtte de reise til en større by for å registrere seg i manntallet og betale skatt. Det fantes nærmere byer å reise til for å gjøre akkurat dette, og romerne brydde seg neppe om jødenes familieregistre, så Josef og Maria reiste nok til Betlehem fordi at Skriften burde oppfylles. De visste nok at profeten Mika hadde profetert om en kommende hersker fra Davids by: Betlehem (Mik 5,1).

Å legge ut på en så lang reise som høygravid virker lite fornuftig, så det kan hende de oppholdt seg i Betlehemsområdet den siste perioden inn mot fødselen.

Josef og Maria reiste nok til Betlehem fordi at Skriften burde oppfylles

8. Ble Jesus født i en stall?

Vi vet ikke. Ordet «stall» nevnes faktisk ikke i evangeliene.

Det greske ordet som brukes er ‘kataluma’ (Luk 2,7), og oversettes med «husrom» i den nyeste norske bibeloversettelsen. Tidligere har det blitt oversatt med «herberge» eller «the inn» på engelsk, men dette er en upresis oversettelse. ‘Kataluma’ brukes for øvrig i Luk 22,11 om Øvresalen – altså det rommet hvor Jesus holdt påskemåltid med disiplene.

Mest sannsynlig betyr ‘kataluma’ at det ikke var plass for Josef og Maria i oppholdsrommet eller gjesterommet i huset, kanskje hos slektninger av Josef i Betlehem. De sov trolig i rommet hvor dyrene oppholdt seg, hvor dyrene spiste fra krybben (spisetrauet), som trolig var på bakkenivå. Så uansett om det var en stall eller ikke, det var iallefall dyr der…

9. Var det tre vise menn? Og hvem var de?

Vi pleier å omtale dem som «de tre vise menn», men antallet vismenn sier bibeltekstene ingenting om.

De kom neppe på barselbesøk mens Jesusbarnet var nyfødt heller. Siden Matteus omtaler at Herodes beordret henrettelse av alle guttebarn under 2 år (Matt 2,16), så skjedde besøket innenfor en toårsperiode etter fødselen. De historiske kirkene pleier å markere avstanden i tid ved å feire «Hellige trekongers dag» 13 dager etter julaften, altså 6. januar.

Bibeltekstene er sparsomme med informasjon om vismennene. På grunnteksten brukes ordet ‘magi’ om vismennene. Ordet har persisk opprinnelse. Presteastrologene i de medo-persiske riket brukte tittelen ‘magus’, hvor magi er flertallsformen. 

Så kanskje var det snakk om hoffastrologer som var høyt ansett og respektert, fra et av landene øst for Jerusalem. Justin Martyr mener de kom fra Arabia. Det var en kjent sak at østlige vismenn var anerkjent for sin stjernetyding i antikken.

Så kanskje var det snakk om hoffastrologer som var høyt ansett og respektert, fra et av landene øst for Jerusalem.

På 500-tallet oppsto tradisjonen med at det var tre navngitte vismenn: Kaspar, Melkior og Baltazar. Østlige kirker mener det var tolv vismenn. Tertullian mente de var de kongene som ble omtalt i Salme 72,10. I det hele tatt kom det mange hypoteser rundt vismennene i de første århundrene i kirkehistorien, siden bibelteksten sa lite om dette.

Siden det bodde en jødisk koloni i diasporaen i Babylon i århundrene fram til Jesu fødsel, har enkelte også spekulert i at vismennene visste om de gammeltestamentlige profetiene om en jødisk frelserkonge, og hadde dette i bakhodet når de så den store stjerna på himmelen.

Det er flere referanser i antikken til at vismenn besøkte konger og keisere i andre land. Blant annet nevner den jødisk-romerske historikeren Josefus at ‘Magi’ besøkte Herodes omkring år 10 f.Kr.

10. Hvorfor fikk Jesus gull, røkelse og myrra?

En vanlig tolkning av dette er at de tre gavene symboliserer viktige elementer i Jesu liv. Gullet symboliserer Jesu kongsmakt og herredømme. Røkelsen symboliserer Jesu prestetjeneste ved bønnen og tilbedelsen. Myrraen er jo en salveolje, som dermed symboliserer Jesu lidelse og død. Hvorvidt vismennene var klar over dette, eller om gavene ble gitt med et annet motiv fra deres side, vet vi ikke.

Les gjerne også: Hva er så spesielt med Jesu fødsel? (Arne Olav Røe)