Fem måter å lese Bibelen på

Har du hørt uttrykket “som fanden leser Bibelen”? Jesus hadde faktisk en skarp diskusjon med djevelen om bibellesning! Det er flere måter å lese Bibelen på, og utfallet kan bli veldig forskjellig. Jeg skal forsøke å gi en oversikt over de vanligste lesebrillene man pleier å bruke, og til slutt gi min egen anbefaling.
Kritiker-brillene
I akademia kalles dette for den historisk-kritiske metode. Her leses tekstene på samme måte som andre historiske kilder. Forskere analyserer tekstene med bruk av vitenskapelige metoder som er utviklet av historikere over mange år. Det er kommet mye godt ut av slikt arbeid, og kunnskapen omkring Bibelen har økt betraktelig.
Har du hørt Sennep-podden #62 Kvinner i menighet del 2: På samme lag med Terje Dahle og Rebekka Sele?
Begrensningene med denne lesemetoden er at den er veldig teknisk. Det blir som å beskrive et musikkstykke gjennom å vise frem et noteark og et faktahefte om komponisten. Det blir liksom ikke den store musikkopplevelsen av det!
Tar man utgangspunkt i at tekstene er rene menneskeverk uten at Gud har hatt en finger med i spillet, så blir jo også mye av poenget med bibellesingen borte. Vi er ikke bare interessert i å lese gammel jødisk litteratur, vi er faktisk interessert i å høre hva Gud har å si til oss her og nå.
Fariseerne på Jesu tid var biblisister
Bokstavtro-brillene
Når man mener at alt som står i Bibelen skal tas bokstavelig akkurat slik det står, kalles dette for biblisisme. Man mener at hvert ord slik det står i de opprinnelige skriftene (på hebraisk og gresk) er bokstavinspirert av Gud. Det å sette seg inn i den historiske sammenhengen, den litterære sjangeren (noe som mange mener er nødvendig for å kunne forstå teksten rett) blir liksom ikke så viktig.
Fariseerne på Jesu tid var biblisister og regelryttere som var fanatisk opptatt av at alt skulle skje etter punkt og prikke etter loven, i stedet for å ta hensyn til den dypere meningen som lå bak teksten. Jesus ga dem flere ganger kraftig kritikk for dette.
Humanisme-brillene
Liberal teologi er på en måte den motsatte ytterligheten av biblisisme. Her blir spørsmålet om Gud finnes eller ikke ganske så underordnet. Hovedpoenget blir å studere hva tekstene kan lære oss mennesker om oss selv; vår religiøsitet og indre liv. Her gjøres moralen i Jesu undervisning til kjernen i Bibelen: kjærlighetsbudet og den gylne regel om å elske vår neste og å gjøre mot andre som vi vil at de skal gjøre mot oss.
Lytt til Bibelkvarteret: Må jeg tro på Bibelen for å være kristen? (Håvard Kjøllesdal)
Dette synet ble veldig populært blant opplysningstidens skeptikere i forrige århundre. Deres agenda var å ta vare på humane og gode i Bibelen, og ellers dumpe alt det som luktet av myter, overdrivelser og overnaturlige hendelser. Den liberale metoden er altså å sortere ut det som er holdbart i moderne forstand, og vrake resten.
Ulempen er at fenomenet ”Gud” betraktes som en menneskelig konstruksjon og et resultat av menneskelig utvikling. Alt i Bibelen tolkes deretter, slik at guddommelig inspirasjon og autoritet ikke får plass.
Tradisjonsbrillene
Mange troende mener (for eksempel mange katolikker) at Bibelen må leses og tolkes slik kristne alltid har gjort det opp gjennom historien. Bibelen leses kollektivt i hele den universale kristenhet, og ikke bare av hver enkelt troende for seg selv.
I slike tilfeller blir tradisjonen liggende der som et gammelt, tungt ullteppe
En slik bibellesetradisjon er bygd opp gjennom to tusen år, og består av kirkemøtevedtak, liturgier, sakramenter, teologiske avhandlinger og mye annet. Det er mye bra i dette, men en fare er samtidig at man blir så begeistret for den kirkelige tradisjonen at den blir like viktig som Bibelen selv. Noen av tradisjonene som har fått utvikle seg viser seg jo til og med å være i strid med Bibelen!
I slike tilfeller blir tradisjonen liggende der som et gammelt, tungt ullteppe over den rensende ilden fra Bibelen. De ordene som skulle være en utømmelig kraft til forandring og fornyelse for hver ny generasjon forhindres fra å gjøre dette.
Apostel-brillene
Det viktigste spørsmålet for en som har ”apostelbriller” er å spørre seg: Hva tenkte Jesus og apostlene selv om Bibelen? De hadde jo Det gamle testamentet. Mange som begynner å undersøke blir overrasket over å se hvor mye Bibelen faktisk sier om seg selv, og om hvordan tekstene skal leses.
Nøkkelen til å forstå Bibelen rett er personen Jesus selv.
Nøkkelen til å forstå Bibelen rett er personen Jesus selv. Alle skriftene handler dypest sett om ham. De er nedtegnelser fra et 40-talls svært forskjellige forfattere om hvordan Gud har talt til dem, ledet dem og grepet inn i historien.
Hver forfatter har satt sitt eget preg på tekstene. Her finner vi både sanger, dikt og visdomsord, brev, historiske kongekrøniker og lovforklaringer. Men den røde tråden gjennom hele Bibelen handler om livet vårt med Gud i Kristus. I Det nye testamentet kommer dette klart fram: dette samlivet med Gud kan bare leves ut i troen på Jesus Kristus.
Tre:enig? – Les hvordan Cathrine, Gilles og Marte finner tid til Guds ord
Den som leser i Bibelen med apostelbriller vil prøve å finne ut hva Gud egentlig vil, for så å handle etter det. Det er Guds plan i Jesus Kristus som danner perspektiv for hvordan alt det andre skal forstås. Slik tenker en disippel av Jesus, og Den hellige ånd vil hjelpe oss til å gjøre dette i fellesskap. Du har kanskje skjønt hvilke briller jeg vil anbefale deg?
(Teksten ble opprinnelig publisert i FOLK 2-2009).