Fire sider ved å leve i lyset

Vi kan alle ha områder i livene våre som fremdeles ligger i mørket, hvor Jesu lys ikke har fått sluppet til. Gud ønsker gjøre oss mer lik Jesus, men da må vi slippe han til. Slik lar vi Guds lys komme inn i livene våre.

Hva er det første du tenker på når du hører ordet “lys”? Vi forbinder sikkert ordet “lys” forskjellig ting. Da jeg spurte folk i menigheten min om hva de tenker på når de hører ordet, kom svar som: varme, renhet, man ser klart, belyse, skinne, bli opplyst, stråle, herlighet og Jesus. Alle disse ordene gir meg gode assosiasjoner.

Hva trenger vi lyset til? Lyset gjør at vi ser klart, så vi vet hvor vi kan gå. Det gjør at vi finner ting, det gir fra seg varme og får våre omgivelser til å se mye vakrere ut (Mattingsdal, 2019). Lyset er med å sette farge på tilværelsen, og det er nyttig på mange måter. Mangel på lys kan få alvorlige konsekvenser for både mennesker, planter og dyr, og for enkelte mennesker kan det utløse depresjon. Kjeld Johnsen, som er lysforsker ved Universitetet i Aalborg, har uttrykt at lysets betydning for helsen er undervurdert. Lys blir også brukt medisinsk, som en del i behandling av stress, søvnmangel og depresjon (Schibsted Partnerstudio, 2021).

Men kan det noen ganger oppleves som om lys ikke er så bra? Det er når jeg har godt lys rundt meg at jeg ser til og med det jeg ikke vil se. De skitne vinduene, støvet og rotet i leiligheten. Uønskede kviser, arr og rynker (Mattingsdal, 2019). Lyset virker avslørende, og derfor føles det ikke alltid like behagelig. Det kan få oss og andre til å se ting som vi skammer oss over og helst ønsker å skjule.

Guds lys

Mange av oss er kanskje spesielt glade i å tenne lys og varme oss ved peisen i mørke og kalde perioder, men det er ikke bare vi mennesker som liker lys. I Bibelen står det mye om lys. Da Gud skapte verden, som vi kan lese om i 1 Mos. 1,3

«Da sa Gud: «Bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

Før syndefallet var verden underlagt lyset, og menneskene var uten kunnskap om godt og ondt, men da Adam og Eva valgte å være ulydige mot Gud, ble det et skille mellom Gud og mennesker, og mørket kom inn i verden, et åndelig mørke. Nå ligger verden i det onde, og vi trenger bare å slå på nyhetene for å få det bekreftet. Bibelen forteller oss i Matteus 15,18-19 og Galaterbrevet 5,19-21 at ondskap, drap, hat, løgn, sinne, selvrettferdighet, avgudsdyrkelse, hor, umoral utskeielser, fiendskap, strid, selvhevdelse, fyll, grådighet og mer av samme slag regjerer i menneskenaturen som ligger i mørket.

Gud ønsket ikke at vi skulle forbli i mørket, og han visste at vi trengte hjelp. Derfor sendte han Jesus Kristus som «verdens lys» for å gi oss fremtid og håp. Jesus sa om seg selv: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.” Jesus ga lys og liv til mennesker, men han åpnet også en vei for oss alle inn til Gud. Da Jesus hang lidende, forslått og blodig på korset på Golgata, ropte han: «Det er fullbrakt!». Gjennom hans død og oppstandelse kom det et mektig og skinnende lys inn i denne verden.

Endelig var det en vei ut av den bekmørke tunnelen. Da Jesus utåndet, revnet det flere centimeter tykke forhenget i tempelet fra øverst til nederst. Dette tegnet vitnet om at det nå var mulig for alle til å gå inn til Gud i det aller helligste. Jesu nåde og sannheten brøt både lenkene som holdt folk fanget i synd og rigide regler om hvem som var verdige for Gud. Hans forsoningsverk gjorde det mulig for alle å bli fri fra mørkets makt og få del lysets rike (Ett ord for dagen, 2017) Dette gir god grunn til begeistring!

I Kolosserne. 1,12-14 står det:

Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

Når vi vender bort fra vår synd og til Jesus og tar imot gaven om tilgivelse og forsoning med vår himmelske Far, gir han oss retten til å bli kalt Guds barn. I Matteus 5:14 sier Jesus om oss som tror at vi er verdens lys. Som et Guds barn bringer du lys inn i denne verden. I 2. Korinterbrev 4,6 står det at Gud, som sa at det skulle bli lys i mørket, har latt lyset skinne i ditt hjerte, og når du lar dette lyset skinne gjennom deg gir det mennesker kunnskap om Guds herlighet i Jesus Kristus.

Vi er ikke kalt til å holde lyset for oss selv og skjule det, men la det skinne klart for andre, så de kan se de gode gjerningene vi gjør, og prise Gud (Matteus 5, 14-16). Gud ønsker at menneskene rundt oss skal få erfare og bli kjent med Jesus gjennom livene vi lever, både våre ord og gjerninger. I verden er det mye lidelse og mørke, og i møte med dette kan Gud stråle ut sin guddommelige kjærlighet, sannhet og fred i og gjennom våre liv.

Men er det slik at vi som har tatt imot Jesus og er verdens lys ikke kan ha noe mørke i oss? Selv om Gud har gjort oss hellige, rettferdige og rene ved Jesu død og oppstandelse, så lever vi i en kontinuerlig og livslang helliggjørelsesprosess. Vi faller i synd og kan dermed gi rom for mørke i våre liv.

For en tid tilbake fikk jeg et indre bilde. Jeg så et hus med mange rom, hvor flere av rommene var opplyst, men det var også noen mørke rom med lukkede og låste dører. Jeg opplevde at Den hellige ånd sa til meg at dette var et bilde av hvordan livene til mange av oss kristne kan være. Vi kan ha områder i livene våre som fremdeles ligger i mørket, hvor Jesus ikke har fått sluppet til. Det kan dreie seg om forskjellige ting for hver enkelt av oss. Vi kan eksempelvis bære på indre sår, løgntanker, skam, synd, bitterhet osv. Den hellige ånd ønsker gjøre oss stadig mer lik Jesus, men da må vi slippe han til.

Hvordan kan vi slippe lyset til?

Jeg har tenkt å nevne fire punkt som jeg tror er svært viktig for å leve et liv i lyset hvor Jesus får slippe til. 

1 Fylle seg med Guds ord

Først til jeg snakke om viktigheten av å fylle seg med Gud ord. I Salme 119, 105 står det at Guds ord er en lykt vår fot og et lys for vår sti. På samme måte som jeg innledningsvis nevnte at lys viser skitt og andre ting vi ønsker å skjule, kan vi få øye på indre ting ved Guds lys. Ting som vi trodde vi hadde gjemt godt. Sår som ble skapt da kjæresten slo opp eller en god venn brøt et vennskap. Smerte etter slag eller overgrep i oppveksten. Skam man bærer på. Porno som blir sett på i det skjulte. Selvmordstanker som kommer med jevne mellomrom. Mobbing man har vært med på eller blitt utsatt for. Nasking i butikker. Baksnakking (Mattingsdal, 2019). Mindreverdighetskomplekser. Sammenligning. Løgntanker som binder, eller frykten som holder en tilbake. Det kan gjøre vondt når Guds lys synliggjør disse tingene og pirker borti noe som du må jobbe med eller ta et oppgjør med.

Guds ord kan også vise oss ting vi gjør som vi ikke før har skjønt er synd. En slik tukt og formaning kan føles ubehagelig, men heldigvis peker Gud på mørket i livene våre fordi han elsker oss, ønsker å sette oss fri og lege alle indre sår. Bibelen viser oss også hva som er rett og galt. Når noe kommer frem i lyset kan det av og til innebære at man trenger å tilgi noen eller seg selv, eller å be Gud og andre personer om tilgivelse. Hans nåde og sannhet går hånd i hånd. I Johannes 8,31 står det

«Hvis dere blir i Mitt Ord, er dere i sannhet Mine disipler. Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Desto mer vi fyller oss med Ordet, gir vi Den hellige ånd mulighet til å forvandle oss til å bli mer lik Jesus. I 2 Korinterbrev 3, 17-18 står det

“Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er det frihet. Men vi som med utildekket ansikt skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.”

2 Å leve et liv i bønn og tilbedelse

Det står veldig mye om dette i Bibelen, og vi oppfordres til å be og tilbe Gud, både med vanlige ord, i tunger og med sang. Det er slik at vi blir mer lik det vi tilber. I Efeserbrevet 6, 10-18 står det at vi skal ta på oss Guds fulle rustning, slik at vi kan holde stand mot djevelens lumske angrep. Alt dette skjer i følge Paulus bønn. Vi formanes til å legge alt fram for Gud og be til enhver tid. Vi skal våke og holde ut i bønn. Slik kan vi gjøre motstand mot mørket og bli stående sterke. Bønn skjerper våre åndelige sanser og gjør oss dermed mer vare for hva som er av Gud og ikke.

Når vi kommer til kort med vårt eget språk i bønn, vet Ånden alltid hva han skal be om, og vi kan tale hemmeligheter i Ånden. Paulus uttrykker i 1 Kor 14 at han ber mer enn alle i tunger når han er alene med Gud, og at dette er til hans egen oppbyggelse. Selv har jeg også fått erfare at tungetalen har vært og er til stor velsignelse i mitt personlige bønneliv.

Om du ikke har fått den gaven, vil jeg oppmuntre deg til be Gud om å få den. I Filipperbrevet 4,6 står det at vi skal legge alle ting fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Vi trenger å innlemme Gud i alle ting i våre liv og be om hans vilje og ledelse. Når vi åpner oss helt for Ham, slipper vi lyset til.

3 Å leve menighetsliv

Vi trenger hverandre, og Gud har gitt oss ulike gaver og utrustning som ulike lemmer på en kropp. Vi er satt til å fungere sammen, vise omsorg og utruste hverandre til tjeneste. Dette blir beskrevet så flott i 1 Kor 12. Her setter Paulus ord på hvor avhengige vi kristne er av hverandre. Han illustrerer det med å si at øyet ikke kan si til hånden: “Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere!”. Se for deg at du er en hånd, men at hånden ligger på gulvet langt vekke fra kroppen. Den vil fremdeles se ut som en hånd, men ikke vært i stand til å fungere, fordi den var skapt til å være påkoblet en kropp. På samme måte vil vi bli svake hvis vi prøver å leve som en Jesu etterfølger alene. Det er ikke det vi er skapt til, og når vi står alene vil det være lettere for mørket å få makt over oss. I menigheten skal det pulsere Jesusliv ut til kroppsdelene. Fellesskapet mellom troende søsken og ordet som forkynnes, er ment til å bringe lys, frihet og åpenbaring inn i våre liv.

4 Å ha nære vennskap og disippelfellesskap 

Jeg tror at det er viktig å ha noen man er nær og lever transparent med. Å ha en eller flere Gudfryktige mennesker som man lever åpent med og gir tillatelse til å snakke inn i livet sitt, kan være essensielt for å klare å leve i lyset. Dette krever at man er ydmyk og våger å gjøre seg sårbar og slippe andre inn i sin svakhet. Da trenger vi å snakke sant og ærlig om livet, fjerne filteret og ikke la noe forbli i mørket. Dette kan føles utfordrende, men det er utrolig befriende å få satt ord på ting man skammer seg over, og slik få det fram i lyset. De fleste av oss har områder i livet som er vanskelige. Uansett hvem vi er og hvordan omstendighetene i livene våre er; så trenger vi alle Jesu lys.

Det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus, og nettopp ved å bekjenne synd, utfordringer, destruktive tanker og ting som man strever med, kan man erfare å få hjelp og en fantastisk frihet. I 1 Johannesbrev 1,9 står det at “Dersom vi bekjenner våre synder, er han (Gud) trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” I Jakob 5:16 blir vi også oppfordret til å bekjenne syndene for hverandre og be for hverandre, slik at vi kan bli helbredet. Videre står det at “Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.” Dette er kraftfulle ord som det er verdt å ta til seg.

Heldigvis skal det bare litt lys til for å bryte mørket og få oss til å se ting litt annerledes. Et lyttende øre, en god klem, ord fra bibelen, en oppmuntring, en samtale, forbønn og flere andre ting kan bryte mørket og bringe lys (Ett ord for dagen, 2017). Hvis du ikke har noen mennesker som står deg nær på den måten, vil jeg oppfordre deg til å be Gud om å å få det, og oppsøk det gjerne selv.

Nå har jeg snakket litt om fire viktige ting 

1. Fylle seg med Guds ord
2. Leve et liv i bønn og tilbedelse
3. Leve menighetsliv
4. Å ha nære vennskap/ disippelfellesskap 

Alt dette kan bidra til å gjøre oss åndelig sterke og hjelpe oss å leve et liv i lyset.