Dersom vi prøver å tilgi, men ikke føler oss ferdig med saken, må vi gå til den det gjelder. Det spiller ingen rolle hvor lang tid som er gått siden det skjedde. Det viktige er at vi ikke gir fienden anledning til å ødelegge relasjonene mellom oss.
Da Jesus levde her på jorden, introduserte han et nytt bud i sin undervisning til disiplene: «Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.»
Videre fortsatte han: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,34–35). Som alt annet i den nye pakt overgikk også dette budet det som hadde vært før.
Kjernen i pakt er trofast kjærlighet
Som Guds folk er vi kalt til å elske hverandre. Ja, som vi leser i versene over: Jesus sier at vi skal elske hverandre.
Er vi i stand til å gjøre nettopp det, også når det virkelig røyner på? Det er mulig, for Bibelen sier at «hans bud er ikke tunge.» (1 Joh 5,3) og vi har møtt Jesus, som er den fullkomne kjærligheten.
Vi elsker fordi han elsket oss først. (1 Joh 4,19)
Dessverre skjer kirkesplittelser noen ganger på grunn av konflikter mellom søsken, ikke på grunn av forskjellig teologi.
Hva vil det si å elske hverandre?
Hvilke forpliktelser overfor hverandre innebærer det å elske hverandre? Kjærlighetens natur er å gi. Kjærligheten krever ikke. Noen praktiske konsekvenser av å elske hverandre er:
- Tilgivelse.
- Lojalitet og respekt.
- Vilje til konfrontasjon.
Det siste er kanskje den mest utfordrende siden ved fellesskapslivet. Her blir vi alle testet. Dessverre skjer kirkesplittelser noen ganger på grunn av konflikter mellom søsken, ikke på grunn av forskjellig teologi. Jeg tror Jesus visste dette og av den grunn ga oss det nye budet: «elsk hverandre». Hver enkelt av oss har et ansvar for å leve i det, vi kan ikke skylde på andre for ikke å gjøre det.
Urett gjort mot oss
Vi skal se litt nærmere på hva Guds Ord sier om å håndtere uoverensstemmelser, og hva det innebærer for oss.
Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. (Matt 18,15)
Vi har ikke ansvar for menneskers reaksjoner. Vi har ansvar for å leve i lyset.
Dersom noen synder mot oss, betyr det altså at vi må ta et initiativ – ikke vente på at den som har gjort uretten skal komme og gjøre opp. Selv om det hadde vært det enkleste og beste. Det er faktisk ikke sikkert vedkommende er bevisst på at det er begått urett, eller er skikkelig klar over hva som har skjedd. Derfor må vi gå til personen.
For en del av oss er dette vanskelig. Vi kan kjenne på frykt fordi vi er usikre på hvordan vi blir tatt imot eller på hva slags reaksjon vi får. Kanskje har vi dårlige erfaringer. Men vi har ikke ansvar for reaksjonen. Vi har ansvar for å leve i lyset. I vanskelige saker kan vi rådføre oss med våre åndelige ledere.
Å ta imot en person som kommer for å ta opp noe, behøver heller ikke være så lett. Jeg har ikke alltid håndtert det med takknemlighet og et smil. Tvert imot har jeg kjent på sårhet og smerte og forsvart meg. I slike situasjoner trenger jeg verken trøst eller indre helbredelse, for det er en sjelelig reaksjon. Det jeg må gjøre er å be Herren om styrke for mitt indre menneske og hjelp til å være ydmyk.
Det som er viktig er at vi ikke gir fienden noen mulighet til å ødelegge relasjonene mellom oss.
Verset i Matteusevangeliet handler om reell urett (Matt 18,15). Hva det er kan være vanskelig å beskrive, vi er forskjellige og vi reagerer subjektivt. Det viktigste er derfor at vi er villige til å strekke oss langt for å oppnå forsoning.
Noen ganger klarer vi å tilgi uten å snakke ut. Gud gir oss nåde og evne til å vise storsinn. For «kjærligheten skjuler en mengde synder» (1 Pet 4,6). Men dersom vi prøver å tilgi, og likevel ikke blir ferdig med saken, må vi gå til den det gjelder. Det spiller ingen rolle hvor lang tid som er gått siden det skjedde, Bibelen sier ikke noe om det. Det som er viktig er at vi ikke gir fienden noen mulighet til å ødelegge relasjonene mellom oss.
Hjelpe til rette
En annen side ved dette finner vi i Paulus’ brev til galaterne:
Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. (Gal 6,1)
Som søsken har vi et ansvar for å gå og snakke med en bror eller ei søster som lever i synd. Både når noen har gjort urett mot oss og når søsken lever i synd, trenger vi nåde til å ta det opp på en slik måte at det ikke blir unødvendig vanskelig å ta imot. Sannhet uten kjærlighet kan oppleves brutalt. Kjærlighet uten sannhet er sentimentalt. Sannhet og kjærlighet sammen gir de beste mulighetene for vekst, kan vi lese i Paulus’ brev til efeserne:
Sannheten tro i kjærlighet vokser vi opp til ham som er hodet, Kristus. (Ef 4,15)
Urett vi har gjort mot andre
Har vi selv syndet mot noen, skulle det ikke være så vanskelig å gå til den vi har gjort urett mot.
«Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!» (Matt 5,23–24)
Igjen tar vi et initiativ. Denne gangen ber vi om tilgivelse. Jeg har aldri opplevd en relasjon bli dårligere når jeg har bedt om tilgivelse for noe. I de aller fleste tilfellene har det motsatte skjedd – vi er blitt knyttet mer sammen. I enhver familie (som menigheten er) må vi regne med å bli såret og såre andre, fordi vi alle er ufullkomne.
Leve i lyset
Som i de fleste andre familier pleide vi å kose oss litt ekstra på lørdagskveldene da barna var små. Det var pizza og brus, chips og godteri. Men vi hadde også nattverd, og i den forbindelse bekjente vi synd for hverandre og Jesus, dersom vi hadde noe å bekjenne. Vi kalte disse måltidene for lysfellesskap, for vi praktiserte det å leve i lyset. Dette var stunder vi alle satte pris på. Vi opplevde gjenopprettelse i relasjonene, og gleden over renhet – å ha en god samvittighet.
Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. (1 Joh 1,7)
Slik vil Herren at vi skal leve, både i kjernefamilien – som er det minste uttrykket for menigheten – og i storfamilien. Frimodighet, glede, kraft, kjærlighet og verdighet vil da prege menigheten.
Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler. (Joh 13,35)
Dermed blir det ikke rom for baktalelse, sladder og onde rykter. Bibelen advarer sterkt mot dette, for det fører til det motsatte av det Herren har kalt oss til.
Den som baktaler andre, skiller venn fra venn. (Ordsp 16,28)
Baktalelse
Hva er baktalelse? Det kan defineres som: Å spre noe negativt om en person. Man går til andre, ikke til personen selv. Holdningen og hensikten er feil eller ond. Hvordan skal vi forholde oss til baktalelse? Jo, vi skal sørge for at den stopper hos oss. Det betyr:
- Vi gir beskjed om å gå til den det gjelder.
- Vi gir oss ikke inn i samtalen.
- Vi forteller ikke videre det vi hører.
- Vi går ikke til media.
Heldigvis er Gud full av nåde og barmhjertighet. Han tillater oss å være på vei. Det er rom for å vokse i kjærlighet. I brevet til romerne sier Paulus:
Ha ingen skyld til noen, annet enn å elske hverandre. (Rom 13,8)
Jeg tror de aller fleste av oss har feilet en eller flere ganger på de områdene i livet som denne artikkelen omhandler. Vi trenger å be Herren om tilgivelse, nåde og hjelp til å elske hverandre slik han har elsket oss. Det både vil og kan han som ga oss det nye budet.
(Teksten ble opprinnelig publisert i FOLK 2-2015).
