Gjelder forfølgelse meg? | Med Rune Ørnes

Det kan oppleves belastende å være en bibeltro kristen i Norge. Men blir det snakk om forfølgelse, tenker vi på mennesker langt unna – i Midtøsten eller Asia. Men er de egentlig så langt unna oss? Guds ord viser oss noe helt annet.

Det sies at en mann ikke er i stand til å gjøre to ting samtidig, men her i forrige uke prøvde jeg meg faktisk på tre ting. Jeg satt i bilen, så for det første måtte jeg manøvrere bilen trygt. Dernest var jeg midt i en viktig samtale med kona, og jeg pratet ivrig. Og for det tredje hadde jeg akkurat tatt meg en tyggis, type Gul Extra, så jeg tygde og jeg pratet på skift.

Men midt i en rundkjøring fikk denne kombinasjonen en fatal konsekvens. Tungen havnet litt på skeive og en av jekslene på høyre side boret seg brutalt inn i tunga. Umiddelbart kjente jeg blodsmaken og skjønte at dette var ille.

Vi er kroppsdeler på samme kropp, der Jesus er hodet.

Dagen etterpå føltes det som jeg våknet med en brødskive i munnen. Jeg skulle prøve å snakke med kona mi, Rita ved frokostbordet, men det ble bare snøvling. Rita forsto ingenting og foreslo at jeg kanskje burde ta en tur til logopeden, men jeg strittet i mot. Da hun var kommet seg på jobb, skulle jeg ha en liten bønnestund og startet ut med å be i tunger. Men det var helt ugjenkjennelig. Jeg tror muligens jeg var innom både koreansk og tagalog, før jeg avsluttet det hele og prøvde å roe meg ned med en kopp kaffe.

Jaja, nok om den historia der. Jeg smurte kanskje litt tykt på når jeg fortalte den. Det er vel kanskje det vi nordlendinger gjør av og til. Men nå skal jeg si deg hva jeg lærte av hele opptrinnet! Og det er verken oppdiktet eller overdrevet:

Når ett lem lider, lider alle de andre med!

Dette sitatet er hentet fra Første Korinterbrev 12,26, og dette var det jeg erfarte i historien om tungen min. En gjennomsnittlig tunge er bare ca 10 cm lang og utgjør derfor en svært liten del av kroppen min. Og så lenge jeg oppfører meg høflig og dannet, vil ingen se tungen min heller, den er skjult! Jeg har faktisk aldri fått komplimenter på hvor fin tunge jeg har.

Men tungen er likevel en viktig kroppsdel. Den tar del i tyggingen og svelgingen. Den gir meg fantastiske smaksopplevelser og gir samtidig beskjed dersom jeg prøver å spise noe som ikke er bra. I tillegg er den avgjørende for at jeg skal kunne snakke lett og fint. Tidligere måtte vi også bruke den for å feste frimerkene, men det var i gamle dager, så det trenger jeg ikke si mer om.

Men i denne historien var tungen min blitt hoven. Dette lemmet som ingen kunne se, gjorde at jeg gikk med smerte. Smerten bredte seg som et ubehag i hele kroppen og evnen til å smake, spise og snakke ble betydelig redusert. Det føltes som om hele kroppen min var preget av denne tilstanden.

På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. (Rom 12,5)

Vi kristne er kroppsdeler på samme kropp, der Jesus er hodet. Det betyr at vi henger sammen, noe som gjør at smerten fra en kroppsdel, vil merkes i resten av kroppen. Selv om vi er kristne, er ikke livet alltid en dans på roser. Akkurat som alle andre kan vi kjenne at livet bringer med seg utfordringer av forskjellige slag, det kan for eksempel være sykdom eller relasjonelle utfordringer i familie, skole eller på jobb.

Det er ikke lett å stå fram som en bibeltro kristen på skolen.

Men nå ønsker jeg å snakke om en helt spesifikk utfordring mange kan oppleve; Nemlig utfordringer knyttet til det å stå fram som en disippel av Jesus. Selv om mange tenker at Norge er et kristent land, er det slett ikke lett å stå fram som en bibeltro kristen i friminuttet på skolen eller på universitetet.

Det å forsvare klassisk kristen tro, kan raskt føre til latterliggjøring fra andre. Vitser basert på Bibelen, samt tåpelige utsagn om mørkemenn og homo-hat kan være en daglig ingrediens i lunsjpausen. Og da kan det være tøft å stå opp og løfte stemmen sin.

Men hva kan vi gjøre da? Jo, vi kan bygge gode relasjoner til hverandre som skaper trygghet og styrke. Vi kan gi trøst og oppmuntring i tøffe tider. Vi kan be sammen og på den måten se at den åndelige atmosfæren forandrer seg. Også kan vi preppe hverandre i trosforsvar, slik at vi kan stå sterkere rustet neste gang anledningen byr seg.

Vi bør vise søskenkjærlighet, formidle omsorg og be for hverandre.

Men så hender det også at noen kristne eksponeres og latterliggjøres i det offentlige rom. Det kan være artikler på Facebook, eller til og med i aviser og på TV. Dette skjer ikke nødvendigvis fordi disse kristne har vært dumme, ubetenksomme eller naive. Noen ganger kan kritikken selvfølgelig være på sin plass, men andre ganger handler det rett og slett om mennesker som har valgt å stå opp for sannheten. Dette er noe som kommer til å skje oftere i tiden som kommer.

I slike situasjoner er ofte taushet letteste vei. Men som kristne bør vi ikke venne oss til å toe våre hender. Og vi bør i hvert fall ikke kaste oss med i hylekoret, uten virkelig å vite hva som ligger bak. Vi bør vise søskenkjærlighet, formidle omsorg og be for hverandre. I tillegg må vi tørre å stå opp for å forsvare en bror!

Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. (Fork 4,9)

Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp. (Hebr 13,3)

Dette gjør det kanskje enda vanskeligere. Nå gjelder det ikke bare de som møter utfordringer her til lands, men også de kristne som rundt i verden møter fangenskap og mishandling. Det er en stor smerte i Guds globale kirke i dag, men det er så utrolig lett å glemme det!

Hvert år gir organisasjonen Åpne Dører ut et dokument de kaller World Watch List. Her får vi lese en beskrivelse av hvordan situasjonen er for de forfulgte kristne rundt om i verden i dag. I forbindelse med publiseringen i januar 2020, kom følgende pressemelding; og jeg siterer fra avisen Norge i Dag (16.1.2020).

Hver time blir én kvinne voldtatt fordi hun er en kristen. Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem brent eller ødelagt og ti kristne urettmessig fengslet. Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet. Dette viser tall fra World Watch List 2020, en undersøkelse som viser hvor i verden forfølgelsen av kristne er verst.

Jeg tok videre en kjapp titt på andre årsferske artikler fra samme avis og siterer her fra 16. januar 2020.

Forfølgelsen av kristne øker i store deler av verden, og for første gang viser Åpne Dørers årlige rapport World Watch List at mer enn 300 millioner lider under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Forfølgelsen øker både gjennom at flere blir utsatt i de landene der dette fra før av er et problem, og gjennom at forholdene tilspisser seg i stadig nye land.

300 millioner kristne som lider under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse! Og jeg som ble litt svett og småskremt av at en 70-åring bryskt hevet stemmen til meg sist jeg var på gata med evangeliet! Dette er jo helt andre utfordringer enn det jeg opplever!

Lytt til Sennep-podden: #19 Forfulgte kristne (Med Ole Petter Livden)

Andre artikler forteller om hvordan det er etablert et sosialt belønningssystem i Kina, der handlinger og relasjoner avgjør hvilke muligheter du får i samfunnet, med tanke på utdannelse, jobb og lønn. Systemet kobles opp til offentlige overvåkningskameraer, internettbruk og mobiltelefoner. Alt for å gjøre det vanskeligere for kristne å holde en lav profil.

Jeg kan sette meg inn i hva som skjer og ta inn smerten som er der ute.

Og de som avdekkes får smake konsekvensen. Historiene fra hele verden er mange og dramatiske. Troshelter som sitter i fengsel, familier som splittes og vanlige kristne som ender som martyrer. I alt dette vet vi likevel at evangeliet går fram og det skal vi glede oss over!

Men likevel skal vi ikke glemme alle de som rammes av dette! Dette er mennesker som bærer en umenneskelig smerte! Hebreerbrevet sa at vi skulle huske dem, som om vi selv var lenket sammen med dem og som om mishandlingen gjaldt vår egen kropp. Det er våre egne brødre og søstre i troen!

Lytt til Bibelkvarteret: Hvorfor i all verden er jorden deilig? (Med Ole Petter Livden)

Dette synes jeg er vanskelig. Det er så utrolig lett å bli nærsynt! Konsentrere meg om de oppgavene jeg har i det lokale menighetsfellesskapet. Forøvrig ta meg av ting i familien og i nærmiljøet. For det er jo så overveldende, og hva kan jeg vel egentlig gjøre med det uansett?

Det viktigste jeg kan gjøre, er så utrolig enkelt. Jeg kan sette meg inn i hva som skjer og villig ta inn litt av smerten som er der ute. Så kan jeg folde mine hender og formulere noen inderlige bønner om beskyttelse, nåde og kraft, midt i prøvelsen de opplever. Og kanskje vil Herren lede meg til å gi noen økonomiske midler inn i en spesiell situasjon.

Kanskje til en indisk familie som har fått huset brent ned, eller en kinesisk familie der faren er blitt satt i fengsel for å ha forkynt Guds ord.

Den hellige ånd vil lede oss. Han vil ikke at vi skal gå rundt med en diffus skyldfølelse overfor alle som lider nød. Nei, han vil lede oss til å konkrete troshandlinger som blir til hjelp for Jesu kropp. Og når vi gjør det, kan vi leve videre med god samvittighet og fred, midt i en verden full av nød og behov.

Vi må i hvert fall ikke lure oss selv til å tro at det er nytteløst. Herren vil hjelpe oss å hjelpe!

Les også: Der visjonen er uklar blir prisen for høy (Per Arne Gjerde)

Tilbake til den historien jeg startet med, om smerten jeg hadde i tungen. Jeg brukte den som en illustrasjon på hvor lammende smerten i ett lem kan være for hele kroppen. Bruken av denne historien har sine klare begrensninger og er ikke flåsete ment. En hoven tunge kan ikke på noen måte beskrive alvorlighetsgraden i forfølgelsen av våre søsken.

Vi har et annet endemål for øyet.

Likevel er de forfulgte kristne i dag, på en måte som en blødende tunge. Tungen brukes til å tale og de forfulgte kristne har et budskap til den vestlige kristendom i dag! Og det er at etterfølgelse krever offer!

Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. (2 Tim 3,12)

Gudfryktighet og helhjertet overgivelse vil gi utfordringer. Det er bare å se det i øynene. Du vil kanskje ikke oppleve det samme som i Nord-Korea, India eller Kina, men du vil kjenne det på andre måter.

Allerede nå hører vi om kristne i Norge som kommer bak i køen i jobbmarkedet, på grunn av sin tilhørighet til en menighet. Mange har erfart baksnakkelse og mobbing og andre føler at klassekamerater mister interessen når det viser seg at en ikke drikker alkohol på klassefesten. Kristen tro kommenteres, mer eller mindre korrekt, både i aviser, podkaster, videoer og filmer i Norge i dag. Og nylig har en dansk evangelist valgt å flykte fra Danmark sammen med sin familie, etter forfølgelse på grunn av sin tro!

Slike ting gjør virkelig vondt! Men Gud har valgt å sette oss sammen som en kropp, der vi kan bære hverandres smerte og erfare styrke og trøst sammen. I tillegg kan vi sette mot i hverandre med Jesu ord:

Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt –for Menneskesønnens skyld! Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene. (Luk 6,22-23)

For gjennom smerten vinner vi faktisk seier! Vi, Kristi kropp, Guds globale menighet lever ikke bare for jordisk nytelse og menneskelig anerkjennelse de årene vi har her på kloden.

Les også: Menigheten er en kropp (Terje Dahle)

Vi har et annet endemål for øyet. Vi vil helst slippe prøvelsene, men dersom de er uunngåelige, så vet vi at Gud vil gi oss nåde til det. Og sammen som kristne, kan vi bære smerten i fellesskap. Ja, mer enn det; Vi kan faktisk glede oss sammen og hoppe av fryd, for vi forstår at dette er en direkte konsekvens av at vi er reelle disipler av Jesus.

I Apostlenes Gjerninger 5 kan vi lese om hvordan apostlene ble stoppet mens de forkynte evangeliet. Det jødiske Rådet sørget for at de ble pisket og de fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Da de etterpå forlot Rådet, gledet de seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. De gledet seg over å ha blitt vanæret!

Press fører til renselse.

Det kan vi også gjøre! Dersom vi er i stand til å tenke rett.

Husk det som Jesus selv sa:

Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. (Joh 15,18-20)

Lidelsesaspektet er helt åpenbart for den kristne kirke, en sannhet vi ikke må koste under teppet eller neglisjere. Selv om vi i Norge opplever lite av den fysiske forfølgelsen, har vi likevel ikke lov å glemme. Vi er en kropp, der Jesus er hodet, og om ett lem lider, lider alle de andre med!

Les også: Hva er det kristne håpet (Arne Olav Røe)

Men uansett utfordringer skal vi ikke legge oss ned og vi skal ikke miste motet. Tvert imot skal dette føre oss sterkere sammen, både lokalt og globalt.

Press fører til renselse. Vi skal ikke gå rundt med dårlig samvittighet fordi vi har det så godt. Men vi skal sammen glede oss over livet vi lever! Også skal følge med på hva som skjer med våre søsken rundt om på kloden. Vi skal feire evangeliets fremgang og sammen bære hverandres utfordringer! Også kan vi løfte hverandre ved oppmuntring, forbønn og ved troshandlinger ledet av Den hellige ånd.

Slik kan vi være én kropp for Herren, som går fram i én ånd og én retning, i stand til å bære både seire og utfordringer sammen. Èn kropp som er sterk, utrustet og istandsatt for alt vi måtte møte som en følge av det at vi er disipler av Jesus.