At kristne ikke vil diskutere etterlater et negativt inntrykk hos andre. Vi fremstår som enten usikre eller uinteresserte i møte med folk utenfor vår egen krets. En diskusjon er nemlig en gylden anledning til å si noe sant og viktig.
En gang var Jesus i ferd med å helbrede en mann på en sabbat. Spørsmålet var om helbredelse på sabbaten var et brudd på Guds bud? Jesus brukte logikk for å svare på dette.
Jesus sa til dem: «Om en av dere har en eneste sau, og den faller ned i en grøft på sabbaten, vil han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp? Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Altså er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.» Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Mannen gjorde det, og hånden ble frisk igjen (Matt 12,11-12; Mark 3,1-6).
Sunn, bibelsk fornuft
De skriftlærdes harde linje i tolkningen av sabbatsbudet gikk ut over alle rimelige grenser. Men istedet for å gi dem en bibeltime, viste Jesus hvor urimelige de var ved et enkelt resonnement:
Skulle det være forbudt å vise barmhjertighet mot et menneske, men være helt greit hvis det gjaldt et dyr? Hvor er logikken i det?
Jesus ble ofte kritisert
Fariseerne brant for sabbatsfreden, og reagerte med raseri over Jesu liberale holdning. Kanskje var de ekstra på tuppene siden de var under press, både innenfra med splid, utglidninger og frafall, og fra en mektig ytre fiende, romermakten, som truet med å utslette dem.
Les også: Evolusjonslæren forandret ingenting (Arne Olav Røe)
Mange av fariseerne og de skriftlærde følte at Jesus undergravde autoriteten deres i folket. De anklaget Jesus for mange ting, ikke bare helbredelse på sabbaten:
Han menget seg med syndere og tollere, kalte Gud for sin far, utga seg for å kunne tilgi synd, og han kritiserte dem, satte til side flere av deres tradisjoner. Han fremstod som en lærer for folket, på tross av både manglende utdanning og godkjenning fra dem.
Teologikk er fornuft som tar utgangspunkt i Gud.
Jesus trakk seg ikke unna konfrontasjoner, diskusjoner eller anklager – han møtte dem. Jesus angrep flere ganger fariseernes hykleri, selv om de hadde rett rent teologisk. Bibelforståelsen deres var for mye preget av jus, og for lite av barmhjertighet. Harde hjerter fungerer slik.
Vi bør diskutere
Diskusjoner hører med for den som vil være en kristen. Det er ikke noe vi skal holde oss unna. Det sies ofte at man ikke kan diskutere noen inn i Guds rike. Men hvis det var sant – hvorfor har da Det nye testamentet gjengitt så mange av diskusjonene mellom Jesus og hans kritikere?
Les også: I den sekulære løvehulen (Karl Johan Kjøde)
Evangeliet etter Johannes gjengir mange eksempler på hvordan Jesus besvarte anklagerne. Peter oppfordret:
Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med frykt så dere kan ha en god samvittighet (1 Pet 3,14-17).
Vi bør altså diskutere, og vi skal gjøre det med innsikt, saklighet og respekt. Mens diskusjonen pågår er det alltid noen som hører på som vil oppdage skjønnheten i evangeliet. Mange tause tilhørere ønsker virkelig å høre hva vi har å si.
Lær av Jesus
Jesu fremgangsmåte hadde dette mønsteret:
- Han avfeide ikke kritikken, men tok saken seriøst.
- Han svarte ofte med en enkel forklaring, og ikke en lengre teologisk begrunnelse.
- Han brukte illustrasjoner fra folks hverdagsliv, og viste dem sammenhenger som de kunne forholde seg til.
- Han snakket ikke som de skriftlærde pleide, med akademiske utlegninger. Når Jesus snakket var det med kraft og myndighet.
- Han forklarte folk hva som var rett og galt, og hva de skulle gjøre.
- Han appellerte til sunn fornuft, et godt hjerte og en oppriktig tro til Gud.
Jesus trakk seg ikke unna konfrontasjoner.
Vi kan si at han formidlet teologikk til mannen i gata. Teologikk er logikk og fornuft som tar utgangspunkt i Gud, og som appellerer til folkevettet.
Kverulanter er unntaket
Men Bibelen lærer oss også at det finnes unntak hvor diskusjon ikke er fruktbart. Det gjelder temaer som skaper splittelse mellom kristne, og det gjelder kverulanter.
Les også: Skapte Gud jorden på seks dager? (Lars Olav Gjøra)
Å diskutere med en kverulant er bortkastet tid. Slike er ikke interesserte i å lytte eller å lære noe som helst, de er respektløse, kommer med påstander de selv vet er tvilsomme, og de skifter hele tiden tema. Slike skal du ikke utlevere deg til, eller forsøke å forklare noe av det dyrebare du har. Jesus sa:
Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker. (Matt 7,6; Ordsp 23,9)
Taushet tjener ingen
At kristne ikke vil diskutere etterlater et negativt inntrykk hos andre. Vi fremstår som enten usikre, feige eller bare uinteresserte i hva folk tror og mener utenfor vår krets.
En diskusjon er en gylden anledning.
Kanskje tar vi for gitt at folk vet hva kristne mener, uten at det stemmer. Kanskje har de en misoppfatning som må korrigeres. Eller kanskje lurer de oppriktig på hva vi mener, men ikke får vite det fordi vi unngår arenaer utenfor kristne kretser.
En diskusjon er en gylden anledning. Man kan bringe inn nye fakta, argumenter og resonnementer som kan være til hjelp. Og vi kan gjøre det med en holdning som viser sunn ydmykhet og lærevillighet, respekt, tålmodighet og overbærenhet i forhold til ufine angrep.
Les også: Endrer Gud mening når samfunnet forandrer seg? (Børge Bentsen)
Vi har ingen ting å skamme oss over. Tvert imot er det noe intuitivt fornuftig, sunt og godt i det Bibelen lærer. Paulus bruker uttrykket ”den sunne lære”. Bruk enhver anledning til å si noe rett om Gud.
(En lengre versjon av teksten ble opprinnelig publisert i FOLK 1-2012).
Epilog: Kommunikasjon inkluderer også diskusjon
Ordet kommunikasjon betyr å gjøre felles. Vi kommuniserer bedre med andre når vi har en felles plattform av gjenkjennelige begreper og opplevelser.
Livet er en slik felles plattform. Et smil, en tåre, et håndtrykk, en omtenksom handling – det kommuniserer på tvers av alle kulturer.
Vi lever alle i Guds verden. Vi har mange felles livserfaringer, og i stor grad en felles fornemmelse for ikke-materielle og åndelige realiteter som moral, skjønnhet, mening, rettferdighet, ansvar, tilhørighet.
Det er vanskelig å forklare disse tingene på en meningsfull måte bare gjennom biologi og evolusjon. Vi har altså mye felles grunn å snakke på! Guds rike kan formidles svært godt på en slik plattform, noe Jesus viste så mesterlig. Han tok seg tid til å svare.
Ordet diskutere betyr å undersøke, granske, sjekke og finne ut holdbarheten i argumenter og resonnementer.
Det er viktig og riktig å diskutere. En diskusjon handler om forutsetninger og fakta, argumenter og resonnementer. Om å trekke konklusjoner basert på hvordan vi oppfatter at sannheten er.
Vi skal ikke la oss skremme av at folk virker veldig uenige eller har sine bestemte meninger om mange ting. Noen ganger kan motet nesten svikte når vi er i en samtale om Gud og tro. Den vi snakker med kan virke så utrolig fremmed i måten han eller hun tenker på at man nesten ikke vet hvor man skal begynne. Noen kan også virke fiendtlige og nedlatende. Jesus viser oss hvordan vi kan snakke med mennesker som er kritiske eller fremmede for kristen tenkning.
