Grunnvollen #8 – Evig dom

Lengselen etter rettferdighet ligger dypt i oss alle – vi tåler ikke at urett bare feies under teppet. Bibelen viser at Gud ser alt, og at han en dag vil holde en rettferdig dom som setter sluttstrek for ondskap og urett. Hvordan kan budskapet om evig dom både sette oss fri fra hevntanker og gi oss håp midt i uretten vi møter?

Dette er åttende og siste episode i serien vår om Grunnvollen.

Grunnvollen er et begrep vi blant annet møter i Hebreerbrevet kapittel 6. Der beskrives det å “legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad (eller dåper) og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.” Denne serien utbroderer hva Bibelen underviser om disse elementene i grunnvollen.

Du finner de andre episodene her:

• #1 Introduksjon
• #2 Omvendelse fra døde gjerninger
• #3 Tro på Gud
• #4 Dåp i vann
• #5 Dåp i Den hellige ånd
• #6 Håndspåleggelse
• #7 De dødes oppstandelse
• #8 Evig dom

Evig dom

Hvordan er det mulig å tro på en god Gud i en verden full av urett og ondskap?

Ser Gud mellom fingrene på overgrep, maktmisbruk, synd og all ondskap?

Finnes det håp for framtiden?

Noen av svarene på dette ligger i det som Bibelen sier om evig dom. Evig dom er grunnleggende for alle som følger Jesus. 

Det er spesielt to ting som er sentralt. Det ene gjelder Jesu død på korset, som var en handling hvor Gud dømte synder hos mennesker. For det andre forteller Bibelen oss at Jesus Kristus er satt til å være dommer over levende og døde på den siste dag.

Evig dom nevnes derfor som et av elementene i det som står om grunnvollen i Brevet til hebreerne.

I Hebreerne 6, vers 1-2, står det: 

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.

Hva er så viktig med evig dom?

Budskapet om evig dom er en hjelp til å sette oss fri fra fordømmelse og selvrettferdighet. Det bringer fred mellom mennesker og gir oss et grunnlag for å tilgi, også der mennesker ikke selv ber om tilgivelse. Budskapet om evig dom er gode nyheter for alle som lengter etter rettferdighet. 

Behovet for rettferdighet ligger dypt plantet i alle mennesker og i alle kulturer. Hvis noen gjør noe urett mot oss, ønsker vi at uretten skal rettes opp: Løgn må avsløres, tyveri erstattes og overgrep straffes.

Uten rettferdige lover og et rettssystem som dømmer lovbrytere, vil trangen til hevn raskt melde seg. Menneskehetens historie er full av eksempler på at manglende dom og straff har ført til blodige hevnoppgjør.

En rettferdig dom er viktig både for ofrene for urett og de som har gjort urett. En rettferdig dom setter en sluttstrek som gjør at begge parter kan gå videre.

Dom handler om å sette et skille.

Det handler om at noe er rett og noe er galt. Derfor henger behovet for dom sammen med behovet for sannhet. Fordi vi holder noe for sant, rett og godt, kan vi dømme noe som urett og ondskap. Rettferdige domsavgjørelser i et samfunn gjør at rettferdigheten holdes oppe. Hvis skyldige personer frikjennes, strider de mot folks oppfatning av rett og galt, og det kan vi ikke slå oss til ro med.

Hva har så dette med Bibelen å gjøre?

Jo, Bibelen forteller oss både at alle mennesker er skapt av Gud, og at alle mennesker står ansvarlig for Han. Gud er den store dommeren over både enkeltpersoner, byer og nasjoner.

Kong Salomo oppsummerer det på denne måten i Forkynneren 12, vers 13-14:

Dette er summen av alt du har hørt:
Frykt Gud og hold hans bud!
Dette gjelder for alle mennesker.
For Gud skal dømme hver gjerning,
holde dom over alt som er skjult,
enten det er godt eller ondt.

For alle som lengter etter rettferdighet, er Guds dom fantastiske nyheter. Det er ikke sånn at Gud ser mellom fingrene med den uretten som daglig utøves over hele jorda. Gud som ser alle ting, har lovt at han en dag skal føre alle mennesker inn i sin himmelske rettssal, og at hvert menneske skal dømmes for sine gjerninger. Hver enkelt av oss skal avlegge regnskap for Gud for det livet vi har levd. Dette skal vi komme tilbake til litt senere i denne sesjonen.

Det er kanskje lett å bli engstelig for hva som vil møte oss når vi skal stå framfor Den allmektige Gud. Men dommen som kommer, bør ikke bli en overraskelse for de som kjenner Gud. Gud er den samme i all evighet, og Han forandrer ikke mening. Hans dom er derfor uforanderlig.

Det Gud sa var rett i går, er også rett i morgen.

Det Gud sa var synd i går, er også synd i morgen.

Derfor kan vi si at alle dommene som vi leser om i Bibelen, peker fram mot den endelige dommen. Gjennom disse lærer vi å kjenne hans hjerte og hans vilje.

Når vi leser i Bibelen om at Gud dømmer de som undertrykker de fattige, eller utnytter ressurssvake og sårbare mennesker, eller lever i seksuell umoral, så vet vi at alle som gjør sånne ting, er under Guds dom. Og Gudsfrykten lærer oss å holde oss unna det som Gud har definert som galt. Å studere de gangene Gud i Bibelen feller dom over urett og ondskap, hjelper oss til å forstå hva som er viktig for Gud også i vår tid.

Når vi snakker om dette med evig dom, kan vi ikke unngå å peke på at det er én dom som er annerledes og viktigere enn alle andre dommer: Den viktigste dommen i verdenshistorien fant sted da Guds vrede over all verdens synd rammet Kristus på korset.

Bibelen beskriver korsfestelsen som en domshandling: Jesus var Guds syndoffer, for å låne et begrep fra Moseloven, og korset var stedet hvor Gud holdt dom over synden i oss alle. 

Jesus forkynte selv at troen på ham tar vekk Guds vrede over synder som henger over oss. Ingen av oss har gode nok unnskyldninger til å bli frikjent uten Kristus. I Johannes 3,36 står det: 

Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.

Jesus død på korset var Guds dom over våre synder. Jesus smakte døden for alle mennesker, som det står i Hebreerne 2,9. 

Han døde i vårt sted. Vi fortjente død, men Jesus tok straffen. Siden straffen for våre synder ble sona på korset, er det ikke lenger noe straff igjen for oss. Når  vi gir vårt liv til Jesus, er vi ikke lenger under Guds vrede. Framtida vår er ikke lenger evig død, men Gud gir oss i stedet evig liv som gave. Og han gir oss en ny identitet i Kristus, vi blir født på ny og nye skapninger i Ham.

Dette er det mest sentrale i å kjenne Jesus gjennom evig dom. Dommen over våre synder ble for all evighet sonet på korset.

Paulus forkynte dette i Antiokia. Dette leser vi i Apostlenes gjerninger 13, vers 38-39:

[V]ed ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham.

Men evangeliet handler ikke bare om dommen som skjedde på Golgata. Bibelens vitnesbyrd er at Jesus har stått opp fra de døde, og en dag skal Jesus komme tilbake for å dømme verden.

Når Paulus talte i Aten framfor grekerne, understreket han dette, noe vi kan lese i Apostlenes gjerninger 17, vers 31:

For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.

Ikke bare har Jesus sonet straffen vår, men han er også utpekt av Gud til å være den som skal dømme verden. Han som er vår Herre, Frelser og Venn, er også dommeren vi møter på den siste dagen.

Samtidig er også budskapet om evig dom en kraftig advarsel for alle som nekter å ta imot Guds nåde. Bibelens budskap om dommens dag forteller om et oppgjør med synd, som også innebærer straff for de som står Gud imot.

På samme måte som Bibelen snakker om evig liv, taler den også om evig straff.

Jesus sier i Johannes 5, vers 26-29, at dommens dag vil være en dag med stor glede og stor sorg:

For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. 

Paulus beskriver dommen over de som avviser evangeliet på denne måten i 2. Tessaloniker 1, vers 8-9, at Jesus kommer…

i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.

Det Bibelen sier om helvete, eller evig fortapelse, er omstridt, spesielt fordi konsekvensene av livene og valgene våre blir så dramatiske. Det kobles til evigheter: evig fortapelse, eller evig liv.

Det er viktig å presisere at troen på at livet har to utganger, evig liv eller evig fortapelse, handler om å ta det Jesus sier om dette, på alvor.

For eksempel sier Jesus i Matteus 10, vers 28: 

Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. 

Forestillingen om helvete har levd et eget liv innenfor kunst og folketro i mange århundrer, blant annet forestillingen om at djevelen er sjefen i helvete. Dette har ingen støtte i Bibelen. Djevelen skal straffes i fortapelsen, han er ikke en slags “avdelingsleder” der.

Bibelen gir oss et visst innblikk i fortapelsen, samtidig som det brukes bildespråk og metaforer som gjør det vanskelig å forestille seg fullt ut hvordan fortapelsen vil fortone seg. Men hovedbudskapet er ikke til å ta feil av:

• Gud vil dømme all urett og ondskap.
• Gud vil gjennomskue vår egenrettferdighet og dårlige unnskyldninger og bortforklaringer.
• Gud er fullkomment rettferdig og vil dømme oss rettferdig.
• Gud er i stand til å se forbi ytre religiøsitet og dømme oss ut fra det vi er betrodd.
• Bibelen er tydelig på at ingen når opp til Guds standard.

Evangeliet er derfor å søke Gud om forsoning og tilgivelse for det vi har gjort galt, og rydde opp i relasjonen til oss selv, andre mennesker og til skaperverket. Likevel velger en del unnskyldninger og omveier for å slippe å gå til Gud. Evig dom handler om at de valgene vi tar i livet, har evige konsekvenser. 

Det Bibelen sier om dom, handler ikke bare om straff og tilgivelse, men også om lønn. Paulus sier: 

For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt. (2 Kor 5,10)

Dommen for Guds folk handler ikke om at vi kan miste frelsen. Men at vi kan få lønn, eller gå glipp av lønn, basert på hvordan vi har forvaltet det som Gud har gitt oss. Dette står i første Korinterbrev 3, vers 14-15.

Hva denne lønnen er, sier ikke Bibelen noe tydelig om. Paulus skriver i Brevet til kolosserne om at vi må leve sånn at vi vinner seierskransen (Kol 2,18), og at lønnen fra Jesus er at han vil dele arven sin med oss (Kol 3,24). Jesus sier i Matteus at den som er trofast over lite, skal bli satt over større ting (Matt 25,23). Det vi gjør her og nå, vil få konsekvenser i form av ære, arv og forvalterskap i evigheten.

Denne lønnen er en del av det kristne håpet. I møte med urett, ondskap og nederlag, kan vi stole på at Gud ser alt, og at han vil bringe fullkommen rettferdighet der ondskapen tilsynelatende vinner. Det betyr ikke at vi skal passivt se på at urett skjer, men at vi kan vite at den rettferdighetskampen vi kjemper på andres vegne, er Gud aktivt involvert i gjennom løftene han gir oss i sitt Ord.

Hva betyr så alt dette Bibelen forteller oss?

Jo, det former troen vår på hvordan vi møter ting i livet her og nå. I troen på at Gud er en rettferdig dommer, kan vi overlate til Han å gjøre opp for urett vi selv blir utsatt for. Guds dom over all urett gjør at vi kan gi slapp på trangen til å hevne oss. Det setter oss fri til å elske fiendene våre og møte mennesker med kjærlighet og respekt, selv om de ikke gjengjelder dette.

Kanskje har du opplevd at mennesker du stolte på, har såret deg. Du har forsøkt å ta det opp, men føler ikke at du blir hørt. Da kan du overlate dommen til Gud. Du kan tilgi og legge det bak i trygg visshet om at Gud vil ta seg av saken din.

Kanskje har du en konflikt med en kristen søster eller bror dere ikke klarer å komme til bunns i? Da kan dere gå til Gud, sette navn på det dere ikke har fått til å løse selv, og overlate dommen til Han. Vissheten om at Gud dømmer, gjør at dere begge kan legge ting bak og gå videre sammen.

Vissheten om evig dom gjør at vi går inn i oss selv og ransaker vårt eget hjerte og våre egne motiver:

“Lever jeg rett i forhold til Gud, eller er det å bli likt av mennesker viktigere for meg?”

“Lever jeg på minnene om alt det gode jeg gjorde for Gud for mange år siden, eller søker jeg Gud for de ferdiglagte gjerningene Han har for meg i dag og framover?”

“Tør jeg å stå for det som er rett og sant, selv om jeg risikerer å bli upopulær eller mistolket?”

Avslutningsvis skal vi lese fra Romerbrevet 12, vers 18-21, som oppsummerer dette på en god måte:

Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men:

Er din fiende sulten, så gi ham mat,
er han tørst, så gi ham drikke.
Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Flere artikler om evig dom:

Evig fortapelse #1 Platon satte oss på feil spor