De fleste kjenner til historien om den brennende tornebusken. Moses er alene i ørkenen og plutselig ser han en tornebusk i flammer. Ikke bare brenner busken, men den snakker også. Beskjeden er klar. Ta av deg på beina, stedet du står på er hellig!
Hellig er et ord som ikke brukes for ofte. I hvert fall ikke utenfor kristne sammenhenger. Ikke i 2020.
Ordet kommer fra det latinske sanctus som betyr å kappe av, eller å skjære bort. Det er snakk om noe som er satt til side. Noe annerledes og unikt som skiller seg ut fra alt annet. Det er også den beskrivelsen det hebraiske ordet kadosh gir oss. På religiøst språk snakker man om noe som er tatt ut av verden og innviet til Gud.
Les også: Kom aktor i forkjøpet (Kjartan Ørnes)
Bibelen forteller oss at Gud er hellig (Sal 99,9). Han er helt annerledes. Han er unik.
På en måte kan vi si at Gud er det eneste som virkelig er hellig. Han er den eneste som ikke er skapt. Og på den måten er Han unik og annerledes enn alt annet. Men det stopper ikke der.
De som er Guds barn er også hellige! Gud er ikke en fjern Gud som vi ikke kan komme nær til. Han vil at du og jeg skal være hellige, slik Han er hellig (3 Mos 11,45). Han inviterer oss inn og vil snakke med oss. Dele liv med oss.
Dette handler om relasjon. Vi kan lese i Bibelen at både steder, personer og gjenstander blir kalt for hellige. Paulus skriver til menighetene han har tilsyn med, og kaller menneskene der for “de hellige”. Når noe er hellig knyttes det sammen med en nær relasjon til Gud.
I Det gamle testamentet kommer dette tydelig fram. Jo nærmere relasjon, jo mer hellig.
Vi trenger å ta imot Den hellige ånd.
Et eksempel er tempelet. Der ser vi en slags rangering av hellighet. Det innerste rommet i tempelet var “det aller helligste”. Der befant selve Guds nærvær seg. Inn dit kom bare prestene etter at de hadde gjennomgått en nøye renselse. Kom du lengre ut og lengre unna var det ikke like strengt. Så lenge du holdt en viss avstand til det hellige, så var du egentlig trygg.
Problemet var bare det med avstand. Mennesker ønsker egentlig å være nær Gud, men synden har ført med seg skam og vi har blitt redde for å møte Gud. Derfor må det offer og renselse til. Etter mange omstendelige ytre handlinger kunne et syndig og skittent menneske nærme seg det hellige.
Hellighet i 2020
Hva betyr dette for meg i 2020? Finnes det steder, personer og gjenstander som er hellige i dag? Finnes det noe som er overførbart og som ikke har endret seg siden Moses tok av seg på beina foran en brennende tornebusk?
Ja. Gud har ikke endret seg. Han er fremdeles hellig. Og vi som ønsker å følge Han blir bedt om å være hellige. Slik som Han er det.
Da trenger vi å holde oss nær til Han. Vi trenger å be slik Jesus lærte disiplene. “La ditt navn holdes hellig”. Vi trenger å ta imot Den hellige ånd. Innpakningen ser kanskje annerledes ut, men Gud er den samme.
Bibelen sammenligner kroppen vår med et tempel for Den hellige ånd.
Den dagen da Jesus døde så revnet forhenget inn til det aller helligste i tempelet. Det som skapte avstand og distanse ble gjort opp for da Jesus døde på korset. Det betyr at alle som ønsker å være nær til den hellige Gud kan være det. Jesus tok straffen og gjorde det mulig for mislykkede og skrøpelige mennesker å komme nær til Gud. Det aller helligste flyttet på en måte inn i hjertet til de som ønsker å leve med Gud.
Lytt til: Bry deg om kroppen din – Gud gjør det (Arne Olav Røe)
Livet som da leves er et liv i helliggjørelse. Bibelen sammenligner kroppen vår med et tempel for Den hellige ånd. Der Guds hellighet smitter oss og vi blir helliggjort, unike, annerledes i Hans kraft. Vår “brennende busk” kan være Bibelen, Guds levende og hellige ord. Der kan vi høre han snakke og få kraft til å leve hellige liv.
I 2020 er vi de hellige. Akkurat som disiplene var det. Akkurat som Gud er det.
Les også: En bønn for det nye året (Erling Thu)
