Motløshet er et resultat av at man ikke ser en utvei fra sine omstendigheter, sin motgang og mørke daler. Vi er derimot ikke ment å leve i motløshet.
Gud er rik på gode gaver som uttrykker hans kjærlighet for verden.
Én av gavene han har gitt oss er et grensesprengende og overveldende håp som ikke noe i denne verden kan måle seg med. Likevel er det slik at vi altfor ofte aksepterer motløsheten hvis den kommer.
Les også: Hva er det kristne håpet? (Arne Olav Røe)
Motløshet er et resultat av at man ikke ser en utvei fra sine omstendigheter, sin motgang og mørke daler.
Vi er derimot ikke ment å leve i motløshet.
Han trekker seg ikke unna
Det betyr ikke at vi ikke er ment til å møte motgang. Eller at det å bli en kristen betyr at alle problemer forsvinner. Det betyr derimot at vi i hverdagens daler og bakker kan ha håp fordi Bibelen strømmer over av Guds gode løfter, altså hans ord. Løftene gir oss trøst i nøden og håp i motgangen:
Husk ditt ord til din tjener. Gjennom det har du gitt meg håp. Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal 119,49-50)
Guds løfter og vårt håp
Vårt håp er at Gud er trofast. Han slipper ikke tak i oss, og han trekker seg ikke unna når mørket kryper innpå.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. (Sal 23,4)
Salmen skildrer en håpløs situasjon: å vandre i dødsskyggens dal. Men forfatterens håp ligger i det faktum at det er Gud som leder oss, støtter oss, trøster oss på denne vandringen.
Lytt til Bibelkvarteret: Medisin mot motløshet (Rune Ørnes)
Motløsheten vil ha oss til å tro at vi aldri kommer oss ut av denne dødens dal. At her er vi kommet for å bli. Men vi kan derimot ha vårt håp i at Gud er med hvert skritt på denne reisen, og at han fører oss fremover og gjennom.
Gud er større enn våre omstendigheter
Når fjellene reiser seg opp rundt oss kan vi lene oss på Guds løfter. Vi kan stole på at Gud fullfører det han starter (Fil 1,6). At Han er trofast. Vi kan sette vårt håp til Gud som kan snu alle situasjoner til det gode for den som tror (Rom 8,28). Vårt håp er at om vi sitter i mørke, så er Herren vårt lys (Mika 7,8). Er vår situasjon håpløs, er Gud vår trygghet, vårt fjell, vår borg, vern og klippe (Sal 71,1-5). Når foten er ustø holder hans godhet oss oppe (Salme 94,18). Det betyr at når vi føler at våre omstendigheter er i ferd med å bli for mye for oss, kan vi støtte oss på Gud. Han vakler aldri, og han gir oss styrke når vi er svake.
Lytt til Bibelkvarteret: Guds fred vs. bekymringer (Anne Kristin Armond)
Disse sannhetene er løfter som kan bære oss gjennom de mørke dalene: de er vårt håp om en Gud som er større enn våre omstendigheter.
Å holde urokkelig fast
Det å ha håp handler ikke om å ignorere eller fortrenge de situasjonene vi er i, eller om å messe «jeg har det bra, jeg har det bra» helt til man tror på det, med øynene igjen og hendene hardt presset over ørene.
Å holde urokkelig fast på håpet handler om å stole på at Guds løfter er sanne, selv om vi kanskje ikke ser dem virkeliggjort i våre liv akkurat nå. Noen situasjoner krever kanskje at vi rett og slett er sta og tviholder på Guds løfter. Og kanskje må vi også finne oss i at vi må vente. Ikke alle omstendigheter snur det sekundet vi legger dem frem for Gud.
Les også: Fem minutters krasjkurs i tålmodighet (Annette)
Bibelen ber oss om å være tålmodige i motgangen og utholdende i vårt bønneliv (Rom 12,12). Midt i de sesongene vi står i er det viktig at vi søker Gud, proklamere hans sannheter og løfter, og holder fast ved hans nærhet og godhet.
Vi kan stole på at Gud er trofast
Nå er kanskje tålmodighet og utholdenhet ikke det enkleste å leve ut i de sesongene av livet som er ekstra tøffe. Det som derimot muliggjør denne holdningen er at vi alltid kan ha håp. Uten håp kan oppfordringen om tålmodighet og utholdenhet virke uutholdelig.
Men håpet, og den gleden vi kan ha i dette, er en konstant faktor som ikke undergraves av noen omstendigheter. Det er et faktum som består til tross for motgang, og som trosser håpløsheten:
Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. (Rom 12,12)
Og vi kan stole på at Gud er trofast. Selv om vinden herjer og river rundt oss, kan vi med tålmodighet og glede sette vårt håp til de løftene Gud har for oss. Dette håpet er det som gjør stormen mulig å holde ut.
Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsene gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom 5,3-5)
Gjenopprettelse
Jeg har erfart at jeg i etterkant av en tøff sesong kan føle på en viss utmattelse. En følelse av slitenhet som preger meg, til tross for at sesongen er over, fordi jeg så lenge har måtte «holde fast» på Guds løfter.
Gud vil gi ny kraft og styrke
Men hvis de vanskelige sesongene i livet kan sammenlignes med en vinter hvor livet er mørkt, har vi lov å håpe at vinteren skal etterfølges av vår. Og når våren kommer og snøen smelter bort, er det ikke slik at naturen forblir i den tilstanden den var rett etter at vinteren var over: kald, livløs, bakken dekket av råtne blader. Nei, naturen spirer i grønt igjen og kjennetegnes av gjenopprettelse og nytt liv, akkurat som vi kan få oppleve i våre liv:
En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal UTRUSTE dere, gi dere KRAFT og STYRKE og stille dere på FAST grunn. (1 Pet 5,10)
Les også: Når følelsen av å ikke være god nok kommer krypende (Therese Borgersen)
Vinteren er over, og Gud vil gi ny kraft og styrke.
Våren er her.
