Snart er det valg i Norge. Jeg har brukt stemmeretten min hver gang siden jeg fylte 18 år. Men interessen min for å følge debatter på TV har avtatt med årene.
Jeg må innrømme at jeg har mistet sansen for måten den politiske debatten foregår på, med stadige avbrytelser, drøye karakteristikker og dyrking av fiendebilder. Ikke blir jeg oppmuntret av det som står i kommentarfeltene heller. Samtidig har jeg møtt mange helhjertete politikere med integritet som virkelig vil arbeide for en bedre verden. På tross av hvor mye hets og usakligheter de får. De har jeg stor respekt for.
Alle styresmakter skal svare for Gud for hvordan de bruker makten sin.
Hvordan skal vi som kristne egentlig forholde oss til myndighetene og det politiske systemet? I Romerbrevet kapittel 13, vers 1-7 underviser Paulus om dette:
1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. 2 Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. 3 De styrende er ikke til skrekk for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros av dem. 4 Styremakten er en Guds tjener, til beste for deg. Gjør du det onde, har du grunn til å være redd. Det er jo ikke for ingen ting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde. 5 Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. 6 Dere betaler jo også skatt. Og myndighetene er Guds tjener og er satt til å ta seg av dette. 7 Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll. Vis respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder ære.
Det er primært fire ting Paulus slår fast i dette avsnittet:
1. Styresmakter er Guds ordning (v.1-2). Styresmakter er altså de som styrer landet på ulike nivå. Det omfatter blant annet statsministeren, regjeringen, politikere, byråkrater, rådmenn, politiet og domstolene.
Paulus påpeker at alle styresmakter er innsatt av Gud. Det avhenger ikke av om de er valgt av folket eller blitt født til posisjonen sin. Eller om de er troende eller ikketroende. Og det betyr heller ikke at Gud detaljstyrer hvem som styrer alle nasjoner til alle tider. Men Paulus sitt poeng er at Gud har ordnet det slik at alle samfunn trenger et lederskap og maktapparat for å kunne fungere.
Myndighetene er Guds tjener når de bygger et godt samfunn for alle.
Guds ord forsvarer ikke dermed enhver handling begått av myndighetene til alle tider. Verdenshistorien er full av grov undertrykkelse og maktmisbruk som ikke på noen måte kan rettferdiggjøres. Heller ikke profetene eller Jesus lot være å kritisere korrupte ledere (Jes 56,10-11; Esek 34,1-6; Matt 14,4; Luk 13,31-32).
Les også: Det Bibelen sier om lederskap er mer gjennomtenkt enn du tror (Erling Thu)
Siden alle styresmakter er innsatt av Gud, sier Paulus implisitt at alle styresmakter skal svare for Gud for hvordan de bruker makten sin. De opererer ikke fritt, men har sin autoritet fra den Gud som har all makt i himmel og på jord, og som vil felle en rettferdig dom over dem.
2. Styresmakter er Guds tjener til beste for deg (v.3-4). Det er bred enighet i Norge om at staten skal være sekulær og ikke favorisere noe livssyn. Men det er verdt å merke seg at Guds ord ikke framstiller styresmaktene som sekularisert og løsrevet fra Gud. Tvert imot, Paulus sier at myndighetene er Guds tjener når de bygger et godt samfunn for alle. Myndighetene skal utøve rettferdighet, kreve inn skatt og straffe lovbrudd og urett. Ved å leve opp til dette formålet, bidrar myndighetene til å realisere noe av den store planen Gud har for verden. Uansett om personene involvert i dette tror på Gud eller ikke.
Underordning er ikke en hersketeknikk.
3. Vi underordner oss styresmaktene (v. 5-6). Underordning er et provoserende ord for mange. Likevel praktiserer de fleste av oss dette uten å tenke noe særlig over det, fordi det er slik vi mennesker får ting til å fungere mellom oss. Noen må ta avgjørelser på vegne av fellesskapet. Alternativet er kaos, vil mange av oss tenke. På arbeidsplassen underordner du deg lederne ved å godta det de konkluderer med. På skolen underordner du deg lærerne ved å godta det de bestemmer. Du underordner deg foreldrene dine ved å rette deg etter de reglene de har hjemme.
Underordning er ikke en hersketeknikk som skal forhindre saklig kritikk, innspill eller spørsmål. Tvert imot, underordning skal bidra til at kritikk, innspill eller spørsmål rettes mot dem som har myndighet til å gjøre noe med det, i forventning om at de vil lytte med respekt. Havner vår kritikk og spørsmål hos alle andre enn dem det gjelder, bidrar vi til å undergrave de som satt til å lede.
I vers 1 står det i den norske bibeloversettelsen at vi skal «være lydig mot myndighetene». Det er dessverre misvisende, siden begrepet hupotasso (underordning) brukes på grunnteksten. Dersom Paulus ville oppfordret oss til lydighet over myndighetene, ville han brukt ordet hupokouo.
Vi tør å stå for det som er sant og rett i Guds øyne, uansett hvor lite strategisk dette er.
Det er nemlig en viktig nyanseforskjell mellom underordning og lydighet. Å underordne seg myndighetene betyr at vi generelt sett bør rette oss etter det de bestemmer. Men Guds ord åpner for unntak når myndighetene går på tvers av det som er sant og rett i Guds øyne. Et eksempel fra Bibelen på dette er jordmødrene som nektet å drepe guttebarna slik farao påbød (2 Mos 1,17, se også Apg 4,19). Også i kirkehistorien finner vi eksempler på denne problematikken. Et eksempel er den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer som nektet å bøye seg for nazistenes overstyring av kirken.
4. Vi må oppfylle våre forpliktelser overfor styresmaktene (v.7). Guds ord åpner ikke for at kristne kan unndra moms eller snyte på skatten. Jesu ord om å «gi keiseren hva keiserens er» understreker samme holdning (Matt 22,21).
Les også: Porno, penger og piller (Arne Olav Røe)
Med hele dette avsnittet løfter Paulus fram en forståelse av at verden tilhører Gud. Derfor har vi som Guds folk et annerledes utgangspunkt enn andre grupperinger. Der mange manøvrerer og posisjonerer seg for å øke sin makt og innflytelse, kan ingen utmanøvrere den allmektige Gud. Han vil forvandle verden gjennom et folk som går i helt motsatt retning, og praktiserer barmhjertighet, tilgivelse og bønn for sine motstandere. Samtidig som vi tør å stå for det som er sant og rett i Guds øyne, uansett for lite strategisk dette kan se ut.
Les også: Kristendom uten Jesus skaper ikke fred (Terje Dahle)
Derfor kan vi vise respekt for ledere og be for dem (1 Tim 2,2), selv om vi er uenige med deres standpunkter. Det er neppe alle som syns politikerne fortjener respekt og ære, men netthets og sjikane er definitivt ikke noe en Jesu etterfølger skal bedrive. Er du ekstra misfornøyd med de som styrer, tar du noen ekstra økter i bønn for dem!
