Lei av Jinglebells, Mariah Carey og alskens nisselåter? Bak de gamle julesangene skjuler det seg mange varierte historier.
Jeg innrømmer det først som sist: Jeg blir litt sentimental i jula. Jeg liker aller best å lytte til de gode, gamle julesangene. Selv om det blir mye god julestemning med nyere julelåter også!
Her finner du spillelista vår på Spotify med julesanger!
Disse gamle kristne julesangene er verdt å sjekke ut. De er røtter til noe større enn oss selv: Til fellesskapet med generasjonene før oss. Hvor evangeliet ga dem framtidshåp, hensikt og retning i livet, selv om livet ikke var enkelt.
Og aller mest: Til fellesskapet med Jesus Kristus. For selv om jula handler om Jesu fødsel, har den fødselen for alltid forandret verden. Og i julebudskapet henter jeg ny glød og nytt engasjement for å se evangeliet forvandle mennesker og sette preg på verden.
Les også: Hva er så spesielt med Jesu fødsel (Arne Olav Røe)
Jeg har sjekket opp de folka som skrev de gamle julesangene, og her er det litt av hvert:
1. Glade Jul
Den tyske originalteksten (Stille Nacht) ble skrevet av hjelpepresten Josef Mohr i 1816. Han var født utenfor ekteskap og faren stakk av mens han var ung. Mohr var en begavet gutt, og folk i den lokale kirken tok seg av han og ga han hjelp til utdannelse. Han jobbet som prest, og hadde et sterkt sosialt engasjement. Blant annet ga han vekk mye av lønna for å hjelpe fattige barn og eldre.
2. Det kimer nå til julefest
Den danske presten og forfatteren Nikolai Grundtvig skrev over 1500 dikt og salmer, blant annet denne. Noen år tidligere skrev han også julesangen Deilig den himmel blå. Han skrev faktisk den rett etter et psykisk sammenbrudd han hadde. Han anså da krisen som Guds hjelp til å bli vekket til kristendommen.
3. Deilig er jorden
Forfatteren av teksten er ukjent, men den var opprinnelig en tysk folkesalme fra 1600-tallet. Originalteksten er en langt sterkere hyllest av Jesus Kristus enn i dagens versjon, verdt å sjekke ut (riktignok hvis du kan lese tysk). Danske Bernard Ingemann omskrev salmen til dansk på 1800-tallet, og i Norge synger vi en oversettelse av den.
Lytt til Bibelkvarteret: Hvorfor i all verden er jorden deilig? (Ole Petter Livden)
4. Jeg er så glad hver julekveld
Denne sangen het opprinnelig “Barnas julesang”, og ble skrevet i 1859 av Marie Wexelsen, ei ung bondedatter i Hedmark. Organisten Peder Knudsen skrev melodien, og han trodde han var alene i kirka når han spilte den nye melodien. Men noen venner av Wexelsen hadde lurt henne inn i kirka for å tyvlytte på den, og hun likte den visst veldig godt!
5. Mitt hjerte alltid vanker
En julesalme utgitt av den danske presten Hans Adolph Brorson i 1732. Han skrev også julesangen Her kommer dine arme små. Brorson var sterkt inspirert av den pietistiske vekkelsen i Nord-Europa på 1700-tallet. Pietismen var en motreaksjon mot en tørr og læretung kristendom, og la vekt på at troen skulle erfares og få praktiske konsekvenser i livet.
6. Det lyser i stille grender
Teksten til denne julesangen kommer fra et dikt skrevet av Jakob Sande i 1931. Sande vokste opp på Vestlandet i et bygdemiljø preget av kirke og kristendom. Han var ingen utpreget religiøs dikter, men både gudstroen og kampen for de svakeste i samfunnet var en grunntone i mye av det han skrev.
7. Det hev ei rose sprunge
Foranledningen til denne tyske julesangen startet angivelig med en munk som var ute og gikk en spasertur på julaften. Underveis oppdaget han en blomstrende hvit julerose som han tok med seg til kirken og plasserte i en vase ved alteret. Denne uvanlige hendelsen ledet tankene hans til profetien om Jesus i Jesaja 11,1:
En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
8. Jeg synger julekvad
Opprinnelig en tysk-latinsk julesalme fra 1300-tallet: In dulci jubilo, direkte oversatt “i søt glede”. Den er angivelig skrevet av dominikanermunken Henrik Suso. Han regnes som en av de sentrale personene i den katolske kirken i middelalderen. Tidlig i livet levde han strengt religiøst med selvpåført lidelse, men senere endret han retning til å bli sjelesørger og ta seg av svake. Dessverre var det flere som utnyttet hans godhet og utsatte han for ryktespredning. På grunn av et mirakel knyttet til hans døde kropp er han saligkåret i den katolske kirken.
9. Å kom nå med lovsang
Også opprinnelig på latinsk (Adeste fideles), muligens laget av John Francis Wade på 1700-tallet i England. Som katolikk ble han flyktning pga en politisk-religiøs konflikt, og rømte til Frankrike hvor han levde i eksil til sin død. Men julebudskapet ga han håp!
10. Et barn er født i Betlehem
Du tenker kanskje at dette er en nyere barnesang, men det stemmer ikke! Det er opprinnelig en latinsk og gregoriansk hymne fra 1300-tallet, som de sang i kirken hele jula. Men den aller eldste julesangen er en ganske ukjent en: Folkefrelsar til oss kom ble skrevet av biskop Ambrosius av Milano allerede på 300-tallet.
Hva tar vi med oss fra alle disse historiene? Evangeliet har gitt mennesker tro, håp og drivkraft i ulike tider, kulturer og omstendigheter. Uansett situasjon har evangeliet gitt dem styrke og håp.
Min bønn er at evangeliet også skal ha denne virkningen på oss i det spesielle året 2020 – og i årene som kommer.
