Fire sider ved å leve i lyset horisontal
Jesu oppstandelse – iført en ny himmelsk kropp – er foreløpig en unik hendelse i verdenshistorien

Vi har kommet til den mest fremmede og mystiske av alle de kristne høytidene: Kristi himmelfartsdag. Dagen da Jesus stakk av. Eller var det sånn? Og burde ikke helligdagen hatt et annet navn?

Himmelspretten faller alltid på en torsdag. Det betyr inneklemtdag på fredag og en etterlengtet langhelg for travle nordmenn. Og selv de av oss som tror på Bibelen forstår lite av denne høytidsdagen.

For de fleste av oss er himmelfarten et mysterium, hvis vi tenker etter. Korsfestelsen og den tomme graven er forsåvidt velkjent stoff i kristne miljøer, mens dette forsvinningsnummeret forbigås stort sett i stillhet. Assosiasjonene går til «Elvis has just left the building». Eller noe sånt.

Men de av oss som tror på evangeliet bør ha interesse av å forstå denne hendelsen bedre.

For hør godt etter nå: Denne hendelsen henger sammen med korset og den tomme graven, og er full av referanser til Det gamle testamentet.

Og den er en hendelse som fremdeles foregår.

Og til sist – den peker framover mot en ny og større begynnelse.

Troen på en kroppslig oppstandelse står svakt blant dagens kristne. I en undersøkelse blant amerikanske kristne i 2006 svarte kun 36 % at de trodde på dette. Dette er et stort problem, fordi en kristendom som ikke tenker riktig om kroppens betydning både nå og etter oppstandelsen gir rett og slett liten mening. Hva er vitsen med å lide urett og forfølgelse for evangeliets skyld, hvis det ikke finnes noe håp om en kroppslig oppstandelse etter døden?

Himmelfarten er beskrevet i begge de to bøkene i Bibelen som Lukas skrev, samt nevnt kortfattet i Markus:

(…) Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. (Luk 24,50-52).

(…) Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» (Apg 1,9-11)

Hva ligger bak disse kortfattede beskrivelsene hos Lukas?

1) Himmelfarten er full av referanser til Det gamle testamentet

Det er umulig å forstå poenget med denne hendelsen uten å kjenne til referansene i Det gamle testamentet. Det er særlig to gammeltestamentlige bilder som får sin endelige oppfyllelse i himmelfartsdagen.

Det første av disse bildene hentes fra profeten Daniels bok kapittel 7,13-14:

Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne. (Dan 7,13-14)

Dette er en sentral messiasprofeti som viser hvilken frelserkonge Gud skulle sende. Denne frelserkongen skulle altså overskride skillet mellom himmel og jord, ved at han både er et menneske, samtidig som han tydelig kobles til det himmelske. Han skulle gå til Den gamle av dager, et annet navn på Gud. Så når Jesus ble tatt inn i en sky, ble denne danielsprofetien oppfylt like foran øynene på disiplene.

Dette forklarer hvorfor Jesus, som er Messias, ikke bare kunne forbli på jorden etter oppstandelsen. For man kunne jo tenke seg at siden han hadde vunnet retten til å herske over jorden, kunne han jo bare blitt her for å legge hele verden under seg. Men hans kongsmakt var allerede definert gjennom danielsprofetien. Messias skulle styre fra det himmelske.

Himmelfarten var altså et nødvendig bevis på Jesu messianske identitet.

For øvrig beskrev Jesus også seg selv som denne kongen under avhøret i Det høye råd rett før han ble dømt til døden hos Pontius Pilatus. Da refererte Jesus både til danielsprofetien og Salme 110 idet han bekjente for dem:

Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. (Matt 26,64)

Det andre gammeltestamentlige bildet som oppfylles i himmelfarten handler om prestetjenesten. For himmelfarten viser at Jesus blir innsatt som øversteprest i det himmelske tempelet.

Hebreerbrevet sier nemlig at hvis Jesus hadde vært på jorden, ville han ikke vært vår prest (Hebr 8,4). Da ville ikke Jesus hatt den samme muligheten til å gå i forbønn for oss foran Gud, eller bære fram seg selv som det offeret som gjør at vi får tilgivelse for synd.

La oss ta et par minutter på å utdype dette.

Hva var egentlig en prest i Det gamle testamentet? En prest var spesielt tildelt ansvaret for å ofre og be til Gud i tempelet, og stå i en mellomposisjon mellom Gud og folket.

Og øverstepresten var den som ledet tempeltjenesten i Jerusalem. Og den største oppgaven han hadde, var å bære fram et offer på den store forsoningsdagen. Da skulle øverstepresten gå inn i det rommet de kalte Det aller helligste, og bære fram offeret for Guds ansikt.

Da skulle soningen for hele folkets synd gjøres opp, slik at de kunne få tilgivelse og leve med Gud. For som det står i Hebreerbrevet:

Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utløst, er det ingen som får tilgivelse. (Hebr 9,22).

Gud ser nemlig ikke mellom fingrene på synd, han krever et offer for at synd og skyld kan gjøres opp.

Dette danner bakteppet for store deler av Hebreerbrevet, spesielt kapittel 6-10. Hvor det er tydelig at Jesus inntar rollen både som offeret og presten som bærer offeret i det vi kaller den nye pakt.

Jesus beskrev seg selv som dette sonofferet overfor Maria Magdalena når han møtte henne i hagen etter oppstandelsen. Han sa:

«Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» (Joh 20,17)

Og det er nettopp dette gammeltestamentlige bildet som utspiller seg idet Jesus rykkes inn i skyen (ref Hebr 9,11-12).

Hvis vi går tilbake til Jesu tid: Alle jødiske troende som hadde vokst opp innenfor tempelkulturen forsto at Jesu død på korset ikke var et fullstendig offerrituale. Halve jobben var gjort, for å si det litt forenklet.

For korsfestelsen er ikke hele bildet av Jesu soning for vår synd, selv om det er sånn vi har lært oss til å snakke om den. Men det er heller ingen nedvurdering av korsets betydning. Det innebærer bare at den nødvendige avslutningen av soningen er at Jesu blod bæres fram for Gud i det himmelske tempelet.

Blodet fra offerlammet måtte bæres fram for Gud i tempelet. Og det er nettopp dette som utspiller seg på Kristi himmelfartsdag (Rom 3,25).

Himmelfarten henger uløselig sammen med korset og den tomme graven, og er den tredje nødvendige hendelsen for at Jesus kommer i posisjon for det han gjør her og nå i dag.

2) Himmelfarten er en hendelse som fremdeles foregår

Himmelfarten er altså den triumferende handlingen hvor Messias sin kongelige og prestelige tjeneste krones. Hvor han som Davids etterkommer løftes opp for å regjere, og hvor han som vår øversteprest fullfører sitt fullkomne offer for synd.

Men det er et annet poeng med himmelfarten som vi trenger å ta innover oss: Jesus, den sanne kongen og presten i Guds hus, er der fremdeles.

Jesus gjør prestetjeneste i det himmelske tempelet – nå.

Han regjerer fra Guds trone – nå.

Og han sender Den hellige ånd – nå.

Og dette rører vekk spørsmålet vi kanskje sitter med i vår rasjonelle fornuft. Hvor ble det av Jesus?

Jesus sto jo opp fra grava på en annen måte enn Lasarus og den unge jenta, for de døde jo igjen senere. Men Jesu oppstandelse – iført en ny himmelsk kropp – er foreløpig en unik hendelse i verdenshistorien.

Han var – og er – både fullt menneskelig, fullt åndelig og udødelig. Jesus overvant dødens evne til å gjøre det døden gjør – nemlig å sørge for at menneskekropper dør og blir til jord.

Og i denne nye kroppen overskrider Jesus skillet mellom himmel og jord idet han ble rykket inn i det himmelske. Det er åpenbart at dette sprenger rasjonalitetens grenser. 

Fra et kristent ståsted er det bare en mulighet for slike unntakstilfeller, og det er at naturlovenes lovgiver har bestemt det: Gud. På samme som kristen tro lærer oss at Gud grep inn på en spesiell måte i verdenshistorien både i skapelsen, inkarnasjonen og oppstandelsen.

Så om det ennå ikke har gått opp for deg, så lever Jesus her og nå i det himmelske i en udødelig oppstandelseskropp (Hebr 7,25).

Og Det nye testamentet nevner flere ting som Jesus gjør nå:

For det første: Han er vår prest (Hebr 8,1ff). Det innebærer at:

  • Fra tronen trer han fram for Guds ansikt for vår skyld (Hebr 9,24).
  • Fra tronen går han i forbønn for oss som vår øversteprest framfor Guds trone (Hebr 7,25; Rom 8,34).
  • Fra tronen hjelper han dem som blir fristet og prøvet i sin tro (Hebr 2,18), og gir barmhjertighet og nåde som gir hjelp i rette tid (Hebr 4,16).
  • Fra tronen er han vår bekjennelses øversteprest, eller øverstepresten over vår bekjennelse, på den måten at Jesus forteller videre til Gud hva vi bekjenner (Hebr 3,1 BGO)
  • Dersom vi synder, er han vår talsmann (eller vår advokat) foran Gud (1 Joh 2,1)
  • Hans offer tar bort synden (Hebr 1,3; 9,26), slik at vi kan ha god samvittighet (Hebr 9,9.14) og at vi regnes som fullkomment rettferdiggjort og frikjent i Guds øyne (Hebr 10,14).

Essensen i dette er at Jesus er en sterk forbeder og pådriver for at du og jeg skal lykkes i å leve etter Guds vilje.

Videre: Jesus er vår konge. Det innebærer at:

  • Hans innsettelse som fyrste og frelser gjør han i stand til å gi sitt folk omvendelse og tilgivelse for syndene (Apg 5,31).
  • Fra tronen venter han på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter (Apg 2,34-35; Hebr 1,13; 10,13).
  • Engler, makter og myndigheter er han underlagt (Ef 1,20-22; 1 Pet 3,22).
  • Han har navnet (altså myndigheten og autoriteten) over alle navn (Fil 2,9).

Mye kan sies om dette, men også dette er gode nyheter: Jesus er sterkere enn alle åndskrefter som vil ødelegge livene våre. Og Jesus har sørget for at om du lider under urett, maktmisbruk og overgrep, så vil sannheten og rettferdigheten seire til slutt, fordi han sitter på tronen.

Og til sist: Jesus er den som sender Den hellige ånd, slik at vi får kraft til å leve slik Gud vil. Det er verdt å ta innover seg hvis du ikke har tenkt over det før.

  • Jesus sa at han måtte gå bort for at han kunne sende Talsmannen til oss, og at det er bedre for oss (Joh 16,7-15), slik at Den hellige ånd kunne vise oss hva synd, rettferdighet og dom er, og veilede oss til sannheten.
  • Denne Talsmannen gjør at vi ikke blir foreldreløse barn, men Jesus kommer til oss ved sin Ånd (Joh 14,16-20). Han er med oss alle dager inntil verdens ende (Matt 28,20).
  • Han er opphøyd og sender ut Den hellige ånd i verden (Apg 2,32-33).

Bibelen avtegner altså et bilde av at den levende og oppstandne Jesus er fullt aktiv med å be for oss slik at hans seier over makter og myndigheter kan virkeliggjøres i våre liv. Og han er operativ ved å sende sin Ånd til alle dem som påkaller hans navn rundt omkring i verden.

Vi forkynner altså ingen Jesus som kun tilhører fortiden. Han er aktiv dag og natt foran Guds trone, og ennå er ikke siste kapittelet skrevet… 

3) Himmelfarten peker mot en ny og større begynnelse

Til sist er det viktig å oppklare en ganske så utbredt misforståelse. Vi har en tendens til å omtale tiden etter de dødes oppstandelse og Jesu gjenkomst som slutten på alle ting.

Men dette er feil: Egentlig så er det snakk om en begynnelse. En ny og større begynnelse av alt det som Gud har planlagt for denne verden.

Hvis vi går tilbake til bildet av øverstepresten i det gammeltestamentlige Israel, så kom øverstepresten ut igjen til folket etter soningen for deres synder. På samme måte forespeiles vi at Jesus skal komme ut igjen fra det himmelske tempelet, på samme måte som han gikk inn (Apg 1,11).

I dette ligger altså forventningen om at Jesus skal komme tilbake. Danielsprofetien løfter fram at alle folk og nasjoner skal tjene han, og at hans rike aldri skal gå til grunne.

Og når Kristus åpenbarer seg, skal også vi bli åpenbart i herlighet sammen med han (Kol 1,4).

I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! (Fil 2,10-11)

Jeg innledet episoden med å si at kanskje Kristi himmelfartsdag burde ha hatt et annet navn. Kanskje Kristi kroningsdag ville vært et bedre navn?

Kilder til dette Bibelkvarteret: