Gud ønsker himmel på jord. For å realisere dette fyller Gud oss med sin Ånd. Uten ham – ingen himmel i eller gjennom våre liv! Derfor er dåpen i Den hellige ånd avgjørende viktig i Guds plan for jorden.
Jesu liv og tjeneste viser oss tydelig Åndens betydning. Hans tjeneste startet ikke før han ble fylt av Ånden (Luk 3,21–23). Jesus sier selv at det han gjør og sier er ved Ånden (Luk 4,18–19). Ja, han går så langt som å si at han ikke kan gjøre noe av seg selv, men bare det Far viser ham. Og når Peter skal oppsummere Jesu liv for Kornelius og vennene hans, gjør han det med disse ordene:
Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. (Apg 10,38)
Det var ved Åndens hjelp Jesus forkynte og demonstrerte Guds rike.
Dåp i Ånden handler om at Gud skal få fullført sine planer.
På samme måte som Jesus
Like før Jesus forlater jorden sier han til sine disipler at han sender dem slik som Far har sendt ham (Joh 20,21). De skal elske hverandre akkurat slik som han har elsket dem. De skal forkynne det samme budskapet om Guds rike som han har forkynt. De skal gjøre de samme gjerningene som de har sett Jesus gjøre. Igjen blir spørsmålet: Hvordan? Jo, Jesus lover at han skal sende over dem den samme hellige ånd som har vært med ham. Han befaler de tolv å vente med oppdraget inntil de er «utrustet med kraft fra det høye» (Luk 24,49). Når det skjer skal de få kraft til å være hans vitner (Apg 1,8).
Dåp i Ånden er for Gud
Dåp i Ånden handler derfor om at Gud skal få fullført sine planer. Det handler om hans rike som kommer; at Jesu liv fortsetter på jorden, gjennom hans kropp. Denne kroppen er «fylt av ham» (Ef 1,23) og dette skjer ved Ånden. Det handler ikke om at vi skal få litt «karismatisk krydder» i kristenlivet. Nei, det handler om å få himmelen på innsiden, slik at himmelen kan flyte ut gjennom oss!
Ånden gir deg kraft til å være et vitne
Dåpen i Den hellige ånd er helt nødvendig for å leve i den misjonsbefalingen Jesus gir alle sine disipler. Jesus sier:
Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere og dere skal være mine vitner (Apg 1,8).
Apostlene ble forvandlet fra frykt til frimodighet på pinsedagen. De som før hadde gjemt seg bak stengte dører stod nå offentlig frem og proklamerte evangeliet, selv om de visste at det ville bringe forfølgelse. På pinsedagen fikk de del i en kraft som førte til tegn, under og helbredelser. Dette igjen ble en døråpner for dem til å forkynne de gode nyhetene for stadig flere.
Akkurat som dem er også vi totalt avhengige av en dåp i «Den Hellig Ånd og ild» (Luk 3,16), både for å overvinne vår egen frykt og for å se Guds kraft i tegn og under.
Ånden gir deg del i gaver som bygger Jesu kropp
Dåpen i Den hellige ånd setter oss i stand til å fungere i Åndens gaver. (Apg 19,6) I Første Korinterbrev kapittel 12 og 14 ser vi at det er ulike gaver og utrustning som Ånden gir ulike kristne. Noe av hovedhensikten med disse gavene er å bygge opp andre kristne. For alle som ønsker å se menigheten bli det Gud lengter etter, er det derfor helt nødvendig å bli døpt i Ånden og erfare en frigjøring i disse gavene.
Når du blir døpt i Ånden får du hjelp til å be.
Ånden gjør deg til en tilbeder
Vårt viktigste kall er å tilbe Gud. Når vi blir fylt av Ånden er lovprisning et naturlig resultat. På pinsedagen, da disiplene ble døpt i Ånden, begynte de å tale i nye tungemål om «Guds storverk» (Apg 2,11). Da Den hellige ånd falt over noen nyomvendte som Peter hadde forkynt evangeliet for, hørte han dem spontant tale i «tunger og lovprise Gud» (Apg 10,44–46).
Ånden hjelper deg å be
Gud oppfordrer oss til å be stadig og med utholdenhet. Men vi møter utfordringer i faktisk å gjøre dette. I forbindelse med bønn sier Jesus at menneskenaturen er svak (Matt 26,41), Ånden derimot, sier han, er villig til å be! Bibelen kaller Den hellige ånd for «bønnens ånd» (Sak 12,10). Når du blir døpt i Ånden får du hjelp til å be. Det betyr ikke at alt bare vil føles lett; du må fremdeles bruke viljen din. Men du får en «motor» på innsiden som vil hjelpe deg.
Ånden hjelper oss også i forhold til hvordan vi skal be:
På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom 8,26)
Vi kan lytte til Ånden når vi ber og la ham få veilede oss. Han vil vise oss hva vi trenger å be om og hvordan.
Dåpen i Den hellige ånd er for alle Guds barn
Bibelen sier ingen plass at dåpen i Den hellige ånd bare er for noen kristne. Tvert imot viser alle eksempler fra Apostlenes gjerninger at dette er for alle troende. Om pinsedagen står det at «Da ble de alle fylt av Den hellige ånd og begynte å tale på andre språk» (Apg 2,4). Når Ånden faller over nyomvendte hedninger for første gang, blir det beskrevet slik: «Mens Peter fremdeles talte kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet» (Apg 10,44). Resultatet var at de talte i tunger og lovpriste Gud.
Jesus sier: «Og disse tegn skal følge dem som tror (…) de skal tale nye tungemål» (Mark 16,17). Dåpen i Den hellige ånd og tungetalen er derfor en velsignelse som tilhører alle som tror.
Å ta imot dåpen i Den hellige ånd
Som vi har sett er dåpen i Ånden en gave som Gud har for alle sine barn. Du kan derfor være trygg på at han ønsker dette for akkurat deg. Men hvordan tar du imot denne gaven? Guds ord viser oss at det oftest skjer ved at noen som allerede er fylt av Ånden legger hendene sine på deg og ber. (Eksempler på dette er Apg 8, 14–17; 9,17 og 19,6.)
Jesus gir et tydelig løfte i Luk 11,13 om at Far vil gi Den hellige ånd til alle som ber ham: «..hvor mye mer skal da ikke Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!»
Han vil vise oss hva vi trenger å be om.
Mange opplever at fienden, som er en løgner, forteller dem at det de har mottatt ikke er «ekte vare». At de få ordene med tungetale man har fått bare er noe man selv har diktet opp. Ikke hør på ham – han er en løgner! Bruk det du har fått i tillit til det Gud sier, og han vil fylle deg med mer!
Å leve fylt av Ånden
Gud ønsker at vi skal leve fylt av Ånden. Det er ikke tilstrekkelig at jeg har hatt en erfaring av å bli fylt en gang i fortiden. Jeg må leve fylt hver dag. Bibelen underviser om å drikke av Ånden, (Joh 7,37; 1 Kor 12,13 og Ef 5,18).
Vanligvis drikker vi med munnen. Slik er det og når det gjelder å drikke av Ånden. Den beste måten vi kan leve full på, er ved å bruke munnen vår til å gi takk til Gud under alle forhold og ved tale mye i tunger. Og så er Guds løfte at det skal flyte strømmer av levende vann – av liv – fra oss og ut til menneskene rundt oss.
«Gud ønsker himmel på jord»
– Gjør han virkelig det? Er det hentet fra bibelen? Men en slik formulering legger man seg veldig tett opp til såkalt «dominion»-teologi. Der man tror at kristne skal ta over samfunnet og innføre himmel på jorden før Jesus kan komme tilbake. En ganske skummel fordreining av det som står i Bibelen.
«Gud ønsker at vi skal leve fylt av Ånden» – «Jeg må leve fylt hver dag»
– Om man er kristen så kan man ikke la være å være fyllt av ånden. Å være fyllt av Ånden er ikke en følelse, det er fakta. Men en formulering som om man _må leve fylt_ hver dag så legger man opp til et veldig prestasjonspress, og på at man skal føle og oppleve at man er «fyllt» til enhver tid.
«Den beste måten vi kan leve full på, er ved å bruke munnen vår til å gi takk til Gud under alle forhold og ved tale mye i tunger.»
– Nå er det vel ikke alle som har gaven til å tale i tunger. Da blir det fort litt vanskelig å følge anbefalingen over. Å ta Matt 16.17 til inntekt for at alle kan tale i tunger er i overkant lettvint og ser da vekk i fra det Bibelen ellers lærer om Åndens gaver.
Her var det mye rare påstander som ikke nødvendigvis kommer fra Bibelen…
Hei John Olav og takk for kommentarene dine. Jeg vil gjerne komme med noen innspill på de problemstillingene som du reiser.
«Gud ønsker himmel på jord»
– Gjør han virkelig det? Er det hentet fra bibelen? Men en slik formulering legger man seg veldig tett opp til såkalt «dominion»-teologi. Der man tror at kristne skal ta over samfunnet og innføre himmel på jorden før Jesus kan komme tilbake. En ganske skummel fordreining av det som står i Bibelen.
I Matt.6:10, som jeg henviser til i artikkelen, lærer Jesus oss å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» Vi kan derfor trygt si at Gud ønsker at hans vilje skal skje her på jorden. Jesus forkynte at Guds rike var kommet nær. «Rike», gr. Basileia, betyr styre. Når vi ber om at Guds rike skal komme, ber vi derfor om at Guds styre skal komme.
Vi tror ikke dette betyr at de kristne skal ta over samfunnet. Hele verden ligger i de onde, 1.Joh.5:19. Jesus sier at både for å se Guds rike og for å komme inn i det må man bli født på ny, Joh.3:3-5. At Guds rikes styre kommer på jorden handler derfor først og fremst om at mennesker vender og blir født på ny. Da skjer det som står skrevet i Kol.1:13: «For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede sønns rike.»
Videre viser liknelsene om ugresset i åkeren (Matt.13:36-43) og fiskenoten (Matt.13:47-50) at det vil være lys og mørke – to riker side om side – helt til Jesus kommer igjen. Vi lever derfor i realiteten av det mange har beskrevet som «Guds rike her og nå, men ikke fullt og helt».
Likevel tror vi Guds ord viser oss at hans rike skal gå fram. Det skjer gjennom at mennesker blir født på ny inn i Guds rike og begynner å leve under Jesu herredømme. Det skjer ved at jeg lever som en etterfølger av Jesus i hverdagen, der hans styre i mitt liv får praktiske konsekvenser; i familien, på arbeidsplassen, i fritiden. På denne måten kommer Guds rike på disse arenaene. Det betyr ikke at alt mørke blir til lys, men at vi skinner som lys i mørket på ulike arenaer i samfunnet. Det handler om å reflektere Guds karakter og vesen: å stå for Guds ord, demonstrere Guds kjærlighet og godhet, være sanne og ærlige, ha en tjenerinnstilling, unngå baktalelse og partier. Det handler om å ikke være grepet av materialisme. Når vi lever slik representerer vi «himmel på jord». Guds karakter og verdier blir levd ut av Guds barn, mennesker i kjøtt og blod, men med himmelen på innsiden.
«Gud ønsker at vi skal leve fylt av Ånden» – «Jeg må leve fylt hver dag»
– Om man er kristen så kan man ikke la være å være fyllt av ånden. Å være fyllt av Ånden er ikke en følelse, det er fakta. Men en formulering som om man _må leve fylt_ hver dag så legger man opp til et veldig prestasjonspress, og på at man skal føle og oppleve at man er «fyllt» til enhver tid.
Alle kristne har Guds Ånd boende i seg. Vi ble Guds barn da vi ble født på ny ved Den Hellige Ånd, Joh.3:3-6. Paulus sier at «Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til», Rom.8:9.
Samtidig viser bibelen oss at det er forskjell på å bli født på ny av Ånden, og det å bli døpt i/fylt av Ånden. En av historiene i Guds ord som viser oss dette er beretningen om Filip i Samaria, Apg.8:4-17. Filip forkynner evangeliet om Guds rike og folk kommer til tro og blir døpt, Apg.8:12. Apostlene i Jerusalem får høre at Samaria har «tatt imot Guds ord». Det er med andre ord helt klart at disse var blitt kristne. Men når Peter og Johannes kommer dit ber de for dem at de skal få Den Hellige Ånd, fordi «Ånden ennå ikke var kommet over noen av dem». Dette viser at selv om man er født på ny av Guds Ånd (og at barnekårets Ånd dermed bor i deg), så er man ikke nødvendigvis fylt av Ånden. Apg.19:1-7 illustrerer den samme sannheten.
Videre sier Guds ord at vi kan drikke av Ånden, Joh.7:37-39, 1.Kor.12:13 og bli fylt av Ånden, Ef.5:18. Jeg er enig i at dette ikke handler om en følelse. Men det er samtidig viktig å oppmuntre kristne til å handle på invitasjonen om å drikke og bli fylt! At jeg drakk vann forrige uke hjelper meg ikke i dag. Slik er det og med mitt behov for det levende vann som Jesus tilbyr. Fokus er ikke å oppnå en opplevelse, men å faktisk ta imot av Den Hellige Ånd.
For øvrig ber Paulus i Efeserbrevet for kristne (som allerede har Guds Ånd), at de skal få mer av Guds Ånd, Ef.1:17.
«Den beste måten vi kan leve full på, er ved å bruke munnen vår til å gi takk til Gud under alle forhold og ved tale mye i tunger.»
– Nå er det vel ikke alle som har gaven til å tale i tunger. Da blir det fort litt vanskelig å følge anbefalingen over. Å ta Matt 16.17 til inntekt for at alle kan tale i tunger er i overkant lettvint og ser da vekk i fra det Bibelen ellers lærer om Åndens gaver.
Bibelen viser oss tydelig at det er to områder av bruk når det gjelder tungetalen. Det ene området er et budskap i tunger som tydes, i en samling. Denne bruken er nevnt i 1.Kor.12:10. Slike tungebudskap med tydning i en forsamling er ment å være til oppbyggelse for dem som hører, 1.Kor.14:5-9. På slutten av 1.Kor.12 spør Paulus: «Taler vel alle i tunger? Kan alle tyde tungetale?», 1.Kor.12:30. Svaret er nei; ikke alle har gaven å bringe et budskap i tunger som skal tydes, eller gaven til å bringe tydningen.
Men bibelen viser oss og at det er en bruk av tungetalen som er til personlig oppbyggelse. Dette er tungetale som er til Gud og som ikke tydes, 1,Kor.14:2-4; «Den som taler i tunger oppbygger seg selv». Paulus omtaler forskjellen på disse to typer bruk av tungetalen i 1.Kor.14:28: «Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud». Dette er altså en bruk av tungetalen som man praktiserer når man er for seg selv og som er til Gud.
Ang denne bruken av tungetale, til personlig oppbyggelse, sier Paulus: «Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere. Men når menigheten er samlet vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger». Så Paulus talte masse i tunger! Men han skiller på tungetale til personlig oppbyggelse (1.Kor.14:4) og tungetale «når menigheten er samlet». Ut i fra konteksten er det denne siste bruken (et budskap som skal tydes når menigheten er samlet) han har i tankene når han spør: «Taler alle i tunger?», 1.Kor.12:30.
Da Ånden falt på pinsedag ble «alle» fylt og begynte å tale i tunger, Apg.2:4. Det samme skjer når Ånden kommer over Kornelius og hans venner i Apg.10:44-47 og med de 12 disiplene i Apg.19:6-7. Sammen med Jesu løfte i Mark.16:17 om tungetale som et tegn som skal følge «dem som tror», er det godt skriftlig belegg for å si at tungetalen er for alle Guds barn.
Takk for et grundig og langt svar!
Jeg skal ikke gå inn i alt, men jeg har lyst til å nevne to ting.
1. Jeg er enig i det du skriver om Guds rike. Vi er både arvinger og ambassadører til Guds rike. Men betyr det at Gud ønsker himmel på jord? Så langt jeg har forstått er himmelen og jorden to forskjellige steder. Når Jesus lærer oss å be «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.», så ber vi om at Guds vilje skal skje på jorden, på samme måte som Guds vilje skjer i himmelen. Men vi ber ikke om at jorden skal være det samme som himmelen. Det er en liten men ganske viktig forskjell. I himmelen er det f.eks. ikke evangelisering, dersom man innfører himmelen på jorden, skal vi slutte å evangelisere? I himmelen er det ikke ekteskap, skal jeg skille meg fra konen min for å innføre himmelen på jorden? Sånn kunne man fortset. Grunnen til at det er viktig å ta opp er at det er en del menigheter med en veldig usunn åndelighet som f.eks bruker «On earth as it is in heaven» som slagord. Og som nettopp er eksponenter for «Kingdom now» og «Dominion» teologi.
2. Kan alle kristne tale i tunger?
Her tenker jeg det er nyttig å lese litt mer av det som står i 1. kor.
1. Kor 1. 12 4-11: «Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.»
… og videre i 1. Kor 12 27-31: «Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!»
Paulus sier også i 1 Kor 14.5. «Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk.» – Altså taler ikke alle i tunger. Akkurat som i Mark.16:17 som du henviser til; Ikke alle tar slanger i hendene eller drikker dødelig gift.
For å oppsummere:
Nådegavene er forskjellige, alt etter hva Ånden deler ut – som han vil. Leser man f.eks. 1. Kor kapittel 12-14 i sammenheng så er det ganske tydelig at ikke alle taler i tunger. Det står rett og slett i klartekst flere steder at ikke alle gjør det. Og for å liksom understreke poenget så kommer bildet med de ulike lemmene på kroppen. Dette stemmer også overens med vår erfaring som kristne. Jeg kjenner mange som taler i tunger og mange som ikke gjør det. De som ikke gjør det har andre gaver, men alle er fylt av den samme Ånd. Et eksempel på en kjent person som ikke har tungetale er John Piper. Se hva han sier om det her: https://youtu.be/jzipsG3-S6A, (hopp til ca. 5 min. for hans egen historie om det)