Guds plan er ikke en svevende teologisk teori
Verken du eller jeg er egentlig midtpunktet i universet. Men når vi innser at herliggjørelsen av Jesus Kristus er formålet bak skaperverket, vil vi se vår egen hensikt med livet i et større lys.
Dette er viktige spørsmål som jeg tror Gud har gode tanker om. Men er de nevnte spørsmålene egentlig hva Guds plan handler om?
Planens innhold
Tanken med en god plan er at noe skal oppnås eller gjennomføres. Det er et mål i sikte, og planen er laget for hvordan målet skal nås.
Guds Ord viser oss at Gud har alltid hatt et mål, eller en hensikt som han styrer mot. Gjennom profeten Habakkuk oppsummerer Gud det på denne måten:
Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen (Hab 2,14)
I Johannes Åpenbaring sier Gud det slik «Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud» (21,3).
Hva er det disse versene forteller oss? At Gud vil ha en bolig og en familie på jorden. Et folk som kjenner og representerer ham.
Planen gjort kjent
Hvordan Gud skulle gjennomføre sin plan var ifølge Guds Ord et mysterium som var skjult fra evighet hos Gud (Ef 3,9). Den hadde vært «skjult gjennom alle tider for alle slekter» (Kol 1,26). Det var ikke fordi at Gud ikke hadde noe ønske om at vi skulle få kjenne hans plan. I stedet var det for at Gud hadde et bestemt tidspunkt for når og hvordan han ville gjøre den kjent for oss.
Moses er et eksempel på dette. Mens Israelfolket vandret rundt i ørkenen sa Gud til Moses at han skulle bygge et telt som ble kalt tabernaklet. Dette var et telt med to rom fylt med mange forskjellige gjenstander som alle hadde en betydning og praktisk funksjon i deres relasjon til Gud. Viktigst var at tabernaklet var stedet for Guds nærvær, hans midlertidige bolig på jorden. Men alt dette vitnet om at Gud hadde noe større og fullkomment i vente (Hebr 8,5). Ved Messias, som er Kristus, ville Gud bli menneske og ta bolig i blant oss. Han ville komme til oss som Immanuel, Gud med oss, som Jesus vår frelser (Joh 1,14, Matt 1,21-23).
Abraham er et annet eksempel. Han forstod at Guds løfte til ham om en sønn også var et løfte som gjaldt alle mennesker. Gud skulle ikke bare velsigne Abraham med en sønn, men en dag velsigne hele jorden ved å sende sin egen sønn til oss (1 Mos 12,3, Gal 3,8).
Men verken Abraham, Moses eller profetene forstod fullt ut hvordan Gud ville gjennomføre det han hadde planlagt.
Efeserbrevet gir oss mer innblikk i Guds plan
Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef 1,3)
Fokuset er på Gud. Så fortsetter dette mønsteret hele veien gjennom de neste 14 versene. Det handler om Gud, hvem han er og hva han har planlagt og gjennomført.
Det kan være nyttig for oss å vite at på gresk, språket brevet opprinnelig ble skrevet på, er versene 3-14 en lang sammenhengende setning. I disse versene skiftes aldri fokuset vekk fra Gud men gir oss en beskrivelse og et innblikk i det som alltid har ligget i Guds hjerte; at vi skal kjenne Gud gjennom Kristus.
I efeserbrevet møter vi også en sannhet som er gjentatt over 100 ganger i NT. Det er uttrykket «I Kristus», «I Ham».
Efeserbrevet 1,4 sier at «I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt….».
Videre i vers 5 ser vi at Gud i kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde på forhånd at vi skulle «få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus». Dette er utrolig stort! Guds så oss som sin familie før vi var skapt! Her sier Gud noe om hensikten med vår eksistens. Vi er til fordi Gud ville det. Vi er skapt fordi Gud ville la oss få del i hans fullkomne kjærlighet. Han ville ha et folk, en familie på jord der han vil bo midt i blant oss og være vår Herre og Gud.
Efeserne 1,10 oppsummerer på mange måter det vi her snakker om: «Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham».
Forenklet sagt betyr dette at Jesus Kristus skal være herre over alt i himmel og på jord. Det er essensen av Guds plan. Derfor kom Jesus til jord. Ved å sette oss fri fra synd og tilgi oss våre synder i kraft av Jesu blod (Ef 1,7) kunne Gud skape en helt ny menneskeslekt. En familie av mennesker i alle aldre, fra alle nasjoner og bakgrunner som har vendt seg fra «mørke til lys, fra Satans makt til Gud» (Apg 26,18).
Synd stoppet ikke Guds plan
At mennesket valgte å være ulydig mot Gud, og dermed bringe synd og atskillelse inn, verken stoppet eller endret Guds plan. Synd skilte oss fra Gud. Synd gjorde at vi ikke lenger kunne leve i felleskap med Gud og oppfylle hensikten med at vi var skapt som hans barn.
Men planen, slik vi så at Efeserbrevet 1,10 oppsummerer den, var aldri avhengig av deg og meg. Den har alltid hatt Kristus i sentrum og gjennomføres ved ham. Av den grunn kan vi si at Kristus er Guds plan. Derfor er det viktig at vi i vår forståelse av Gud og hans evige plan ikke starter med syndefallet i 1 Mosebok kapittel 3. I stedet må vi starte der bibelen selv starter: 1 Mosebok kapittel 1 og 2. Der møter vi det gjennomgående temaet i Guds Ord om Gud som vår Herre og skaper som vil bo og ha fellesskap med oss.
Gud er et fellesskap. Han er Far, Sønn og Den Hellige Ånd. Det har alltid eksistert et fullkomment kjærlighetsfellesskap mellom dem. Et av de store kjennetegnene på kjærlighet er at den gir. Gud, som er kjærlighet har fra før vi ble til planlagt å dele sitt fullkomne fellesskap med oss. Dette var tilværelsen de første menneskene ble skapt inn i. De levde i et nært fellesskap med Gud. Bibelen beskriver dette fellesskapet når vi leser i 1 Mos 3,8 at Adam og Eva «hørte lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen».
Men, resten av dette verset forteller oss at noe hadde skjedd som ikke var en del Guds hensikt; «Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen».
Hvorfor prøvde de å gjemme seg for Gud? Hvorfor var de som hadde levd i en trygg og tett relasjon blitt redde for Gud? Hvorfor var de skamfulle i stedet for frimodige og glade?
Adam og Eva hadde valgt å være ulydige mot Gud. De hadde syndet. De hadde valgt bort Guds plan og hensikt for dem ved å gi etter for fristelsen til å leve i uavhengighet av sin Herre og skaper.
Guds Ord forteller oss at fordi det første mennesket syndet, så har synden rammet alle oss andre som er kommet til etterpå. I oss selv er vi på ingen måte verken hellige eller feilfrie. I oss selv var vi syndere som var skilt fra Gud.
Har Guds plan slått feil? Ble Gud overrumplet av menneskets valg om å ikke lyde ham? Guds svar på det er et rungende nei! Gud endret aldri på sin plan og vilje. Selv om synd nå skilte oss fra Gud og fra det Han hadde skapt oss til og for.
Men vi trengte frelse. Vi trengte å bli fri fra synd og få en Gudgitt ny start siden det var vår eneste mulighet og vårt eneste håp. I sin store nåde og visdom hadde Gud en redning klar gjennom sin sønn. En redning som skulle ta oss tilbake til ham og hans evige plan og hensikt.
Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av, og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet. (2 Tim 1,9-10)
Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. (1 Pet 1,18-21)
I kraft av Jesu blod fridde Gud oss fra synd og tilgav oss våre synder (Ef 1,7). Ved troen på Jesus er vi blitt nye skapninger (2 Kor 5,17). Dette innebærer at vi har fått en helt ny start: I Kristus lever vi nå i Guds evige plan og hensikt med våre liv.
Kristus er oppfyllelsen
Nå ser vi at Jesus Kristus er svaret på mysteriet om hva og hvordan Gud gjennomfører sin evige plan (1 Kor 2,7, Kol 1,25-2,2). Alt Gud har sagt opp gjennom bibelhistorien handler om og peker frem mot Kristus (Luk 24,25-27, Apg 17,3).
Et eksempel er hvordan Efeserbrevet 1,4 sier at før verdens grunnvoll ble lagt hadde Gud utvalgt oss i Kristus «til å stå for hans ansikt hellige og uten feil». Kolosserbrevet 1,22 sier at ved Jesu død og oppstandelse er dette nå blitt en realitet for oss som tror, «…nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg».
Evangeliet om Jesus Kristus forteller oss hvordan Gud får sin familie på jord. Mennesker fra alle nasjoner blir i Kristus forent til å være et folk som lever med ham som Herre, og som demonstrer for resten av verden hva det innebærer.
Hva så med Guds plan for mitt liv?
Det er her svarene om utdannelse, bosted, ektefelle og andre små og store spørsmål kommer inn og knyttes til Guds overordna plan. Som en disippel av Kristus vil jeg velge ut fra det som er Guds vilje. De valgene er alltid det beste for meg. På samme tid vitner de om hvem Gud er og hva det innebærer å ha Kristus som Herre. Dermed gir de verden rundt oss en smakebit og et vitnesbyrd om hva Guds fantastiske plan fører til i praksis.
Men hvordan kan du og jeg vite hva som er Guds vilje? Dette trenger ikke være så komplisert som vi av og til gjør det til. Nøkkelen ligger i å lære å kjenne Gud og på den måten lære å tenke på en annen måte enn før. Romerbrevet 12,2 sier «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne».
Ved Guds Ord utfører Den Hellige Ånd en renselsesprosess i tankene våre som gjør oss i stand til å leve i en forståelse av Guds vilje og handle ut fra det. Ordspråkene 6,22 sier om Guds Ord «Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner skal de tale til deg».
Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å leve med Kristus som Herre i hverdagen. Kolosserbrevet 1,9-10 sier:
Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud
Guds plan er ikke en svevende teologisk teori. Det er en realitet som Gud gjennomfører og fullbyrder (Ef 1,11). Den handler ikke i første rekke om meg eller deg, men om Kristus. Det er åpenbaringen av hvordan Gud forvandler verden ved at Kristus er Herre.