Nå er vi kommet til den delen av jula som kalles høytid. Den delen av jula hvor tempoet roes ned. Når stillheten når oss, dukker spørsmålet opp igjen: Hva var det jula handlet om igjen?
Det fleste vet at vi feirer Jesu fødsel i jula. Helt siden 300-tallet har kristne feiret kristusmesse, fra den tiden kirken debatterte om Jesus både var Gud og menneske. Historien om Jesu fødsel henter vi primært fra to skriftlige kilder: evangeliene Lukas og Matteus skrev omkring år 75-85.
Les også: Trygg nok til å tåle andres overbevisning (Arne Olav Røe).
Innen moderne bibelforskning stiller en del forskere spørsmålstegn rundt detaljene rundt Jesu fødsel. Både folketellingen, Kvirinius’ og Herodes’ regjeringstid og stjernen på himmelen kan hver for seg sannsynliggjøres og dateres til tiden rundt Jesu fødsel.
Men forskere strever med å forene alle hendelsene tidsmessig. Når man holder sammen alle opplysningene, dateres Jesu fødsel vanligvis til år 6-4 f.Kr. Historikere er enige om at Jesus har levd, så han har iallefall blitt født på ett eller annet tidspunkt.
Den nyfødte babyen var selveste Messias.
Hvorfor er ikke Bibelen detaljert nok til å avklare slike spørsmål? Her trenger vi å se oss selv i speilet og innse at vi er barn av vår tid. Vi leter kronisk etter alle ytre fakta rundt historiske hendelser, mens hendelsenes teologiske og mytologiske trekk avfeies.
Det er en materialistisk måte å forstå verden på. Hvis vi leser historiene om Jesu fødsel med moderne briller, overser vi fort det aller viktigste Matteus og Lukas legger vekt på ved Jesu fødsel:
At den nyfødte babyen var selveste Messias.
Når Lukas og Matteus skrev om Jesu fødsel, var de verken opptatt av barnets høyde eller vekt. Deres viktigste budskap var at barnet var den Messias jødene hadde ventet på i flere århundrer (som på gresk oversettes til Kristus).
Herodes følte seg faktisk truet av babyen.
For sekulære nordmenn kan dette høres uvesentlig ut, men for datidens jøder var dette revolusjonerende nyheter. Det er spesielt to ting i Det gamle testamentet som gjør dette interessant:
Lytt til: Alvorspraten #11 Juleskam (med Kjartan Ørnes og Reza Mohammadi).
For det første så jødene på seg selv som en folkegruppe Gud hadde håndplukket for et større formål: Frelse for hele verden. Allerede i Første Mosebok sa Gud til Abraham: I deg skal alle slekter på jorden velsignes (1 Mos 12,3). Jesaja og andre profeter så glimt av en framtid hvor Guds frelse skulle strekke seg ut til alle folkeslag(1).
For det andre fikk kong David et løfte om at en av hans etterkommere skulle være konge til evig tid. Davids kongedømme i Juda kollapset når jødene ble bortført til Babylon, men forventningen om en framtidig frelserkonge fra Davids slekt vokste fram ved det profetene forkynte.
Jesus ble født blant fattige og ressurssvake, og identifiserer seg med dem.
Derfor gjør Lukas og Matteus det til sin hovedsak å underbygge de revolusjonerende nyhetene om at Jesus oppfylte de profetiske løftene til denne Messias som skulle frelse verden(2).
Les også: Porno, penger og piller (Arne Olav Røe).
Både keiser Augustus, kong Herodes og Kvirinius nevnes i fortellingene. Herodes følte seg faktisk truet av babyen. Også senere i Bibelen beskrives situasjoner hvor den politiske eliten følte seg utfordret av Jesus og disiplene.
Dette er like aktuelt idag: Ethvert politisk system som vil kontrollere hva mennesker verdsetter og drømmer om, vil føle seg truet av evangeliet om Messias. Kanskje er det derfor julenissen er mer stueren enn Jesusbarnet i den offentlige skolens julemarkeringer?
Juleevangeliet handler om at Gud ble menneske.
Når historien om en konges fødsel skal fortelles, er det ikke tilfeldig hvilke detaljer man tar med. Lukas forteller at kongen ble lagt i en krybbe – altså født under fattigslige forhold. Han levde som flyktning sine første leveår. Guds sønn kom ikke til verden for å gjøre seg populær blant rike og velstående, eller lykkes ved å gjøre seg avhengig av dem.
Jesus ble født blant fattige og ressurssvake, og identifiserer seg med dem. Jesu fødsel forkynner at Gud vil forandre verden nedenfra. En visjon mennesker fra alle samfunnslag – både vismenn og gjetere – kan ta del i på de premissene Jesus har satt.
Messias er fremdeles hele verdens håp.
Til sist handler juleevangeliet om at Gud ble menneske. Vi tror ikke på en Gud som holder seg på avstand, og etterlater oss alene i vår tilkortkommenhet. Jesu fødsel forkynner at himmelens Gud involverer seg i våre liv på en grensesprengende måte. Han finner oss og møter oss der vi er i livet.
Lytt til: Hvorfor prater kristne om menneskesyn? (av Arne Olav Røe)
Messias er fremdeles hele verdens håp. Derfor kan vi disse dagene være Guds forlengede arm til en nabo, bekjent eller flyktning som trenger omtanke og vennskap. Slik holder vi julens budskap levende!
God jul!
FOTNOTER:
(1) Profetier i GT om at Guds frelse skulle nå hedningene: Luk 2,32, se også Sal 67,2-3; 98,2; Jes 42,6; 45,22; 46,13; 49,6; 55,4; 60,3.
(2) Jesu fødsel oppfylte de profetiene løftene om Messias: Han var av Davids slekt (Matt 1,1-17 + 2 Sam 7,12-16). Han ble født i Betlehem (Matt 2,4-7 + Mik 5,1) av en jomfru (Matt 1,18-24; Jes 7,14). Vismennene kom for å tilbe den nye kongen (Matt 2,1-12 + 4 Mos 24,17). Maria fikk beskjed fra Gud at babyen skulle være Guds sønn (Luk 1,30-38). Profetene Simeon og Anna møtte babyen i tempelet og sa at Gud hadde lovt dem å få se Messias før de døde (Luk 2,25-38). Han skulle kalles en nasareer (Matt 2,23 + Dom 11,5-7) og han var en periode i Egypt (Matt 2,13-15 + Hos 11,1).
