Som kristne arbeidstakere kan vi være en ekstra ressurs for vår arbeidsgiver
Som kristen kan man oppleve å møte sjefer og kollegaer med helt andre verdier og livssyn enn man selv står for. Hvordan kan vi møte det norske arbeidslivet på en bibelsk måte? Daniels bok har flere nøkler til dette!
Kap 1: Daniel kjente sin identitet og var løsningsorientert.
Vi befinner oss i Babylon i år 605 f.Kr. Daværende konge i Babylon, Nebukadnesar, befaler at fra Judea skulle det hentes:
«noen israelitter som var av kongeætt eller av fornem familie, unge gutter som var uten feil på kroppen og vakre å se til, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å gjøre tjeneste i kongens slott» (Daniel 1,3-4).
En av disse tenåringene som passet til kongens beskrivelse var Daniel og hans tre venner Hananja, Misjael og Asarja.
Når først situasjonen var som den var, hjemlandet okkupert av en fiende og en attpåtil blir bortført fra sitt trygge hjem, så må jo et liv ved kongens hoff være å foretrekke skulle en mene? Hva enn Daniel & co har tenkt om det så skulle snart hjemlengselen få ekstra næring.
De var ikke bare bortført til Babylon for at de skulle jobbe ved kongens hoff. Det var et mål at hele denne fremmede kulturens avgudsdyrkende levemåte skulle bli en del av dem og deres identitet.
Her må vi kunne gi kongen og hans hoff litt kred. For de la seg virkelig i selen for at disse unge mennene skulle vende ryggen til deres gudstro og bli integrert i en helt ny kultur! Kongen hadde nemlig planlagt at Daniel og vennene skulle gjennomgå en tre år lang omskolering.
Denne omskoleringen gikk blant annet ut på å lære dem språket for at de skulle kunne lese og forstå litteraturen man brukte i Babylon. En litteratur som var sterkt preget av magi, trolldom, besvergelser og astrologi.
Videre kan vi lese at de uten å be om det ble gitt nye navn og presentert for en annen mat enn det de var vant med å spise. Deres opprinnelige navn vitnet om deres tro på Bibelens Gud. Eksempelvis betyr Daniel «Gud er dommer». De nye navnene bar med seg en referanse til forskjellige babylonske avguder. Maten de ble servert var i strid med Moseloven og dermed deres tro.
Identitet er viktig. Det jeg lar forme mine tanker og definere hvem jeg er styrer mine handlinger. Ordspråkene 23,7 sier
«For slik han tenker i sitt indre, slik er han»
Daniel var mer enn en ung mann født i Judea. Han var en som trodde på Abraham, Isak og Jakobs Gud, altså vår Far i himmelen. Hvem han var, og dermed hva han gjorde, var uløselig knyttet til hans tro.
Det er grunnen til at Daniel og vennene hans verken kunne eller ville spise maten og drikke vinen de fikk servert av kongen. De hold seg til Guds Ord slik det var gitt gjennom Moseloven og tok et radikalt valg om å ikke inngå kompromisser bare for å innfri forventningene til samfunnet rundt dem.
De fleste kristne utdanner seg for å jobbe i det ordinære arbeidslivet. Med det mener jeg at en tjener Gud på fulltid uten at en verken er prest, pastor eller på annet vis er lønnet av menigheten for jobben en gjør. Det innebærer for mange av oss at arbeidsplassene våre kan være eid og styrt av mennesker som enda ikke har kommet til tro på Jesus Kristus som Herre. Selv om vi liker både sjefer og kollegaer vil nettopp det at arbeidsplassen ikke har troen på Gud som grunnlag kunne føre oss opp i situasjoner og valg som utfordrer oss som kristne. Det kan være utfordringer hvor en må velge å gå mot strømmen på arbeidsplassen ved å stå for hele sannheten fremfor å pynte på den. Det kan være måten en håndterer arbeidsgivers penger og eiendom på. At en ikke lar seg friste til å stjele eller på annen måte misbruke tilliten en er blitt gitt. Det kan også være ideologiske spørsmål som eksempelvis at arbeidsplassen fronter et annet syn på samliv og kjønn enn du som kristen gjør.
Guds Ord sier at
«Å frykte Herren er opphav til visdom….» (Salme 111,10)
Daniel og vennene fikk visdom når de valgte lydighet til Gud fremfor tilpassing til samfunnet rundt. De valgene førte med seg Guds velsignelse i arbeidet deres:
«Gud gav de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer» (Daniel 1,17)
Denne gudfryktige vennegjengen ble de beste nyansettelsene ved kongens hoff (Daniel 4,18-20).
Kap 2: Daniel hadde tillit til Gud.
I Daniel kap. 2 står livet i fare for en rekke mennesker. Grunnen er at ingen av rikets vise menn kunne gjenfortelle og tyde kongens drøm. Gud hadde allerede velsignet Daniel med gaven til å forstå «alle slags syner og drømmer» (Daniel 1,17). Men de babylonske spirituelle forstod ikke at Daniel tydet syner og drømmer gjennom åpenbaring fra Gud som svar på bønn. Derfor regnet de ikke med at Daniel eller vennene hans kunne hjelpe kongen når ikke de kunne det selv. Dermed var også Daniel og hans venners liv i fare.
Så er det Daniel igjen står opp og demonstrerer sin tillit til Gud. Han snakket med «kloke og velvalgte ord» (Daniel 2,14) til sjefen for kongens livvakt som hadde fått i oppdrag å utføre de forferdelige oppgaven med å drepe alle vismennene i Babylon. Han spurte om å få litt tid på seg og begynte sammen med vennene sine å søke Gud for svar på kongens drømmer. Og svar fikk de:
«Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, det kongen vil vite, har du gjort kjent for oss» (Daniel 2,23).
Deretter både gjenfortalte Daniel kongens drøm og gav han forklaringen på hva drømmen betydde.
Som kristne arbeidstakere kan vi være en ekstra ressurs for vår arbeidsgiver. Ikke fordi vi nødvendigvis er bedre til å utføre arbeidsoppgavene enn våre kollegaer, men fordi kjenner Gud.
Du og jeg kan be til Gud for våre kollegaer. Vi kan be til Gud for utfordringer arbeidsplassen vår måtte stå overfor. Og vi kan forvente at Daniels Gud svarer og ofte leder oss til å være en del av svaret til velsignelse for arbeidsplassen.
Kap 3: Daniel hadde trofaste venner.
I Daniel 3 er vennene til Daniel i livsfare igjen. De nekter å tilbe kongen ved bøye seg for statuen han har reist av seg selv. Det ender med at de blir kastet i ildovnen som ble gjort sju ganger varmere enn den var til vanlig (Daniel 3,16-23).
Igjen ser vi Guds trofasthet. En fjerde mann kommer til syne inne i ovnen. Denne mannen så ut «som en gudesønn» (Daniel 3, 25). Det gjør at kongen til slutt befaler at mennene skal komme ut av ovnen. Når de tre vennene kom ut var verken klær, hud eller håret deres merket av flammene. Det luktet ikke en gang brent av dem (Dan.3,24-27)! Gud hadde igjen gjort et under og vist at han er til å stole på.
Legg merke til at vi leser om Daniels venner i flertall. Når denne livsfarlige utfordringen kom deres vei var de tre gudfryktige menn som tok et valg om å sammen stå opp for sin tro.
Å være en kristen betyr at du er blitt del av et stort vi. Bibelen omtaler menigheten som en familie der vi er hverandres søsken. Vi beskrives også som en kropp der hver enkelt av oss er uløselig knyttet sammen til hverandre og til Kristus.
I 1. Korinterbrev 12,26 sier Guds Ord at
«om et lem lider, lider alle andre med».
Romerbrevet 12,5 sier
«På samme måte er vi alle èn kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer».
Det betyr blant annet at et bibelsk kristenliv innebærer at jeg involverer meg i andre kristne og lar dem få involvere seg i meg. Også når det kommer til det som er vanskelig.
Du skal slippe å stå alene under press. Enten presset kommer fra arbeidsgiver, kollegaer eller andre. Som troende søsken og disipler av Kristus er det meningen at vi sette mot i og styrke hverandre, slik Jesaja 50,4 sier:
«Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis».
Jeg har selv opplevd hva det betyr å stå under press i arbeidslivet fordi jeg tror på bibelen som Guds Ord. Men takket være kristne søsken som turte å involvere seg i forbønn, oppmuntringer, men også ærlige spørsmål og tilbakemeldinger, kom jeg styrket ut av det.
Guds Ord befaler oss
«Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov» (Gal 6,2).
Gud hadde gitt Daniel og vennene hverandre for å være en støtte og oppmuntring. Slik kan du og jeg være en ekte venn for andre.
Kap 4-6: Daniel var en mann med integritet.
Hva er integritet? Det er hva Jesus snakker om Matteus 5,37
«La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde».
Integritet er når du gjør det du sier. Integritet er når du ikke går på kompromisser med hva du tror på. Selv ikke om du lokkes med all verdens goder for å endre mening eller gjøre noe du innerst ikke mener er rett. Som eksempelvis å gjøre eller stå opp for noe som bryter med Guds Ord.
En person med integritet er til å stole på. Det er den beste venn du kan ha. Det er den beste arbeidstaker en arbeidsgiver kan ønske seg.
Daniel og vennene hans ble mange ganger fristet til å på kompromiss med deres tro i stedet for å forbli gudfryktige menn med integritet. De var bortført til en kultur hvor det var lett å legge ydmykhet og integritet til side i jaget etter mer penger og høyere sosial status.
Bibelen viser oss at de gang på gang valgte integritet. Selv om prisen noen ganger var høy.
Resultatet ble Guds velsignelse slik Salme 112 sier:
«Halleluja! Salig er den som frykter Herren og har glede i hans bud. Hans ætt blir mektig i landet, den rettskafne slekt blir velsignet. Det er velstand og rikdom i hans hus, hans rettferd skal alltid bestå. Lys bryter fram i mørket for de rettskafne, for den som er nådig, mild og rettferdig. Det går godt med den som villig gir lån, den som skjøtter sine saker rett. Han skal aldri i evighet vakle, den rettferdige blir alltid husket» (Salme 112,1-6).
Daniel og vennene ble velsignet med stadig høyere og mer innflytelsesrike posisjoner på grunn av at deres gudsfrykt gjorde dem til personer med integritet som levde ut sin tro.
Å være personer med integritet er mulig for deg og meg også. Nøkkelen til et slikt liv er den samme for oss som den var for Daniel:
«Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort» (Daniel 6,11)
Daniel hadde innarbeidet en åndelig disiplin i hverdagen sin. Han bøyde seg for Gud i bønn og lovprisning. Her ligger hemmeligheten til at motgangen han møtte ikke gjorde ham innesluttet og bitter. Det var også hemmeligheten til at fremgangen ikke gjorde ham til en stolt mann som jaget etter mer rikdom og berømmelse.
Hos Gud ser vi at Han er kilden til alt vi trenger. Guds Ord og hans nåde former og utruster oss til å være personer med integritet (2. Tim 3,16-17, Titus 2,11-12). Det holder oss ydmyke, lære – og tjenestevillige. Egenskaper enhver arbeidsgiver vil se etter.
Har du først lært å bøye deg for Kristus som Herre er det lettere å være en person kjennetegnet av integritet. Det er fordi at når en har lært å bøye seg for Kristus som Herre, har en også lært å leve i gudsfrykt. Med det følger altså integritet.
Som kristne er vi lojale og pliktoppfyllende arbeidstakere fordi vi i første rekke er disipler av Kristus. Derfor snakker vi åpent og sant om sjefen. Vi bidrar aktivt for å skapet et sunt og trygt arbeidsmiljø rundt oss.
Disipler av Kristus er personer enhver arbeidsgiver vil juble over å ha i staben!
