Er det mulig å få det vi trenger, møte framtiden med tro og forventning, uten at bekymringer fester seg?
Disse spørsmålene er noe av det Jesus forkynner om i den radikale Bergprekenen (Matt 5-7). Og svaret er ja. Vi er barn av universets skaper og livgiver. Det betyr at de som søker Guds rike først, vil få alt de trenger på alle livets områder (Matt 6,33).
Universet og alt som er i verden tilhører Gud.
Det samme budskapet møter vi i resten av Bibelen. Alle våre kilder er i Gud, proklamerte David (Sal 87,7). Gang på gang refereres det til hvordan Gud sørget for folket sitt i ørkenen etter utgangen av Egypt. Han sørget for at en folkegruppe på cirka 1,8 millioner mennesker hadde nok klær, vann og mat i 40 års ørkenvandring.
Tienden tilhører Gud
Overbevisningen om at Gud alltid sørger for oss ble demonstrert ved at Israelsfolket ga det første og beste av avkom og avling til Gud. I Bibelen kalles dette for førstegrøden (2 Mos 13,12-13; 3 Mos 23,10).
Dette kjenner vi i dag som tienden. Det er at vi gir Gud 10 % av det vi tjener, og at det gir uttrykk for vår tillit til Ham og at vi stoler fullt og fast på ham.
Vi tilhører Gud med alt det vi er og har.
Universet og alt som er i verden tilhører Gud (Sal 24,1). Alt vi eier og har er egentlig Herren sitt. Derfor blir vi forvaltere av det som tilhører han (Matt 25,14-30, Hag 2,8). I Bibelen representerer ofte tallet ti helhet. Eksempelvis oppsummerer de ti bud hele Guds vilje (2 Mos 24,38), de ti brudepiker illustrerer vår respons på Guds rike (Matt 25,1) og de ti tjenerne som fikk ti pund illustrerer vår respons på forvalteransvaret (Luk 19,11).
Når vi bringer tienden inn for Gud, så representerer det hele livet vårt. Vi sier at vi tilhører Gud med alt det vi er og har. Derfor ser vi at både Abraham og Jakob (1 Mos 14,18-20; 28,22) ga tiende lenge før Moseloven kom, fordi dette er et evig livsprinsipp for Guds folk, og Jesus bekrefter det også i den nye pakt (Matt 23,23).
Profeten Malaki refset Israelsfolket fordi de ikke viser at de tilhører Gud gjennom å gi ham tiende, men at de ved å holde den tilbake stjal det som rettmessig tilhører Gud (Mal 3,10). Overalt hvor mennesker overgir seg til Gud, blir tiende praktisert som et uttrykk for at han er den første og fremste i våre liv.
Å tjene Gud eller penger
Jesus sier at det er umulig å tjene Gud og Mammon samtidig (Matt 6,24; Luk 16,13). Derfor er forholdet til penger på en pekepinn på forholdet til Gud. Jesus tok stadig opp dette temaet.
Prinsippet om å så og høste ned er noe Gud har lagt ned i universet.
Sakkeus var rik og korrupt. Men han møtte Jesus, og beviset på omvendelsen i livet hans var at han betalte tilbake til dem han hadde snytt for penger, og at han ga bort halvparten av alt han eide til de fattige (Luk 19,1-10).
Bibelen fremmer ikke fattigdom som noe ideal. Tvert imot er rikdom tegn på Guds velsignelse (1 Mos 24,35). Men pengene må tjene oss, og ikke vi pengene. Paulus sier at kjærlighet til penger er årsak til mye elendighet i verden, og det er en skarp analyse vi kjenner igjen i verden rundt oss (1 Tim 6,6-10). Medisinen mot grådighet er gudsfrykt med nøysomhet. Vi må være fornøyd med å ha det vi trenger for å leve, som hus, mat og klær.
Penger er såkorn
Prinsippet om å så og høste ned er noe Gud har lagt ned i universet (1 Mos 8,22). Dette gjelder på alle livets områder, inkludert penger (Gal 6,7; Luk 6,38).
Paulus sier at pengene våre er som såkorn som vi skal bruke med forventning om resultater. Det å gi penger til andre er derfor noe vi gjør med glede, fordi vi ser at det er å ta del i en himmelsk økonomi som sprer liv og framgang for andre. Da skjønner vi også at Gud vil sørge for at vi har alt vi trenger, selv om vi ikke får alt vi har lyst på. (2 Kor 9,6-10).
Guds målestokk og fordeling
Gud ser ikke på antall kroner vi gir, men på hvor mye vi gir i forhold til hva vi har. Derfor satte han småpengene fra den fattige enken høyere enn pengesummene fra de rike (Luk 21,1-4).
Etterfølgere av Jesus har alltid vært opptatt de som faller utenfor i samfunnet.
Paulus sier at når vi gir ut fra et hjerte for Gud og i forhold til hva vi har, skapes det en fordeling mellom folk som sørger for at alle har nok (2 Kor 8,12-15). Da blir det ikke så viktig hvor mye vi gir sammenlignet med andre.
Penger er til for å forvaltes
Jesus sier at når vi forvalter pengene våre godt og rett kan vi bli satt over de virkelige verdiene (Luk 16,9-12). Vi skal bruke pengene slik at folk kan ta imot evangeliet. I vårt materialistiske samfunn er det å forvalte penger på denne måten radikal motkultur. I stedet for å tenke på hvor mye vi kan få igjen for pengene for vår egen del, bruker vi pengene våre slik at andre får mest mulig igjen for det.
Husk på de fattige
Gud har alltid hatt et spesielt hjerte for de fattige. Moseloven la vekt på at de rike skulle la de fattige få muligheter. Hvert sjuende år skulle all gjeld ettergis (5 Mos 15,1). Da Paulus møtte de andre apostlene, var de enige om viktigheten av å huske på de fattige (Gal 1,9-10).
Etterfølgere av Jesus har alltid vært opptatt de som faller utenfor i samfunnet. Derfor er kirkehistorien full av eksempler på barmhjertighetsarbeid og oppstart av sykehus og skoler. Overalt der evangeliet blir forkynt er det å ta seg av fattige sentralt fordi det har med kjernen i budskapet å gjøre.
Vi er rike
Jesus ble fattig for at vi skulle bli rike. Paulus skriver dette i forbindelse med undervisning om penger og det å gi (2 Kor 8,9). Rikdom i Guds rike er mer enn penger og materielle ting, men det omfatter det også. Og den rikdommen vi blir velsignet med er en anledning for oss til å så ut og velsigne andre. Derfor kan vi i rike Norge være takknemlig for pengene vi har og bruke dem til å så slik at mange flere mennesker og nasjoner kan få erfare Guds kjærlighet.
Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. (1 Tim 6,17-19)
Bibellærer Norleif Askeland ved Bergen Bibelskole har skrevet fem artikler om økonomi og forvalterskap i Bibelen til Sennep.net denne høsten:
- Penger – brukes eller forvaltes (31.10.2018)
- Trofasthet i små ting (15.11.2018)
- Motivert av evige vennskap (23.11.2018)
- Å elske er å gi (29.11.2018)
- Bruk tiden godt (07.12.2018)
Også publisert om samme tema:
Jeg likte denne teksten. Tusen takk til Terje Dahle for å ha skrevet denne teksten og hans arbeid på denne nettsiden.
Hei!
Tusen takk for tilbakemeldingen. Flott å få respons fra deg, og at du liker det stoffet vi lager.
Hilsen Terje Dahle