Hva vil det si å bli født på ny?

Bibelen bruker flere uttrykk for å det å bli en kristen. Hva skjer egentlig med oss når vi begynner å tro på Jesus? Og får han som herre og frelser i livet vårt?

En mann med navn Nikodemus var nysgjerrig på dette. Han snek seg ut om natten for å spørre Jesus om det han lurte på. Før han i hele tatt hadde rukket å stille et eneste spørsmål, sa Jesus dette til han:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» (Joh 3,3)

Bibelen har en del å si om dette å bli født på ny. For å skjønne hva det innebærer, trenger vi først å spole litt tilbake.

Alle mennesker deler nemlig det samme problemet: Synd. Bibelen forteller oss at etter at Adam syndet, blir konsekvensene av dette påført alle mennesker (Rom 5,12). Og problemet med synd er at det er så pill råttent og gjennomgripende at hvis man først er smittet av det, så blir man ikke kvitt det.

Vi får del i en ny guddommelig natur.

Mannen Adam blir også brukt i Bibelen som en representant eller et symbol for hele menneskeheten. Alle mennesker er født i Adam, det vil si at vi arver den tilstanden Adam befant seg i etter syndefallet.

Men Bibelen snakker også om en «siste Adam», nemlig Jesus. Og etter at Jesus hadde seiret over synden og døden på korset, er det nå to mulige «tilstander» eller utgangspunkt alle mennesker befinner seg i. Man er enten «i Adam» eller «i Kristus».

Les også: 7 symptomer på en ny fødsel (Håvard Kjøllesdal)

Så, tilbake til den forvirrede Nikodemus: «Hvordan kan en som er gammel, bli født? Skal jeg inn igjen i mors liv og bli født enda en gang?», undret han. Et logisk spørsmål. Men Jesus gjør det fort klart for han at vi ikke snakker om noen fysisk gjenfødelse, men noe åndelig: «Det som er født av ånd, er ånd», sier Jesus.

Det er dette som er nøkkelen til å forstå hvordan Gud tar oss ut av Adam og inn i Kristus: Han gir oss en ny ånd! Vi var åndelig døde i Adam, men i Kristus får vi en ny, levende ånd som bor i oss (Rom 8,10-11).

Lytt til & les også: Bibelkvarteret: Du greier deg faktisk ikke alene (Norleif Askeland)

Da skjønner vi også noe av den enorme kontrasten som skiller livet fra Adam fra livet i Kristus. Det er forskjellen på liv og død, lys og mørke, fiendskap og vennskap. Når Gud frelser oss og fører oss fra mørket og inn i lyset, lapper han oss ikke sammen med litt religiøs bandasje: Han gjør oss til helt nye skapninger!

Vi kan gi slipp på vårt gamle selvbilde, og i stedet bli formet etter Jesus.

Derfor er det å forstå at man er en ny skapning i Kristus, en utrolig frigjørende åpenbaring. Vi slipper å sitte fastlåst den gamle, syndige naturen, for vi får del i en ny guddommelig natur, sier Peter. Og vi kan gi slipp på vårt gamle selvbilde, og i stedet bli formet etter Jesus:

«For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer han å kjenne.» (Kol 3,9).

Poenget er like enkelt som det er dypt: Vi er skapt i Guds bilde, og er ment å være slik han er. Guds ønske er at hans bilde skal fylle hele jorden, og at menneskene, som er skapt i hans bilde, skal være med å bringe inn Guds herlighet i hele skaperverket. Å bli født på ny, betyr derfor at denne «Guds bilde»-likheten nå har blitt skapt inni oss. Vi er, som Paulus skriver, blitt nye skapninger, det gamle er borte, se, det nye er blitt til! (2 Kor 5,17)

Lytt til & les også: Bibelkvarteret: Hvorfor prater kristne om menneskesyn? (Arne Olav Røe)