Hvilke råd ville du gitt til deg selv som 20-åring?

Per Filip (41), ungdomsskolelærer

Som ung mann hadde jeg mange tanker som jeg var redd for å snakke med noen om. Jeg var som en trykkoker som prøvde å holde svært mye inni meg, helt til lokket føyk av – og alt kom ut, gjerne på de feile tidspunktene, og til de feile folka. En gang husker jeg til og med at jeg satt og delte mine dypeste, fortvilede spørsmål til en eldre dame på bussen til byen. Stakkars dame!

Et av de viktigste rådene jeg skulle ønske jeg fikk selv, var viktigheten av å finne en stødig, gudfryktig og trygg voksenperson som jeg stolte på ville holde samtalene mellom oss, og aktivt velge å være helt åpen og ærlig med dette mennesket.

Norge topper statistikkene for ensomhet og psykisk sykdom blant unge. Gjennom jobben min som ungdomsskolelærer møter jeg så mange som går med store klumper inni seg, som sjeldent eller aldri får slippe ut. Mange unge er redde for å såre, og vokter seg for å si noe som andre kan reagere negativt på. De går rundt og driver gjettekonkurranse med hverandre, fordi ingen forteller hva de virkelig tenker og føler, helt til det plutselig smeller og relasjoner låser seg.

I Israel finnes det to store vann: Genesaretsjøen i nord, og Dødehavet i sør. Begge vannene har samme hovedkilde, nemlig Jordanelven. Det er likevel uendelig stor forskjell på de to: Rundt Genesaretsjøen yrer det av liv, både planter, fisk og sjeldne fugler. Tusenvis av mennesker lever på ressurser fra denne friske kilden. Dødehavet er både større og dypere, men likevel er det ikke en eneste fisk der, og ingenting vokser i dette tørre og golde landskapet rundt sjøen. Hvorfor? Av denne enkle grunn: Genesaretsjøen har ikke bare en frisk kilde inn, men også et utløp. Dødehavet er fullt av mineraler, men det er ikke noen elv ut, så alt det stopper der, og det blir dødt.

Mitt råd ville derfor være å få utløp for det som fyller en, både godt og vondt. Snakk høyt, syng, bekjenn, rop og juble. Inntil du har noen du kan stole på som kan takle det du bærer på, kan du rope og be til Far i himmelen. Han tåler det, alt sammen.

Til slutt vil jeg gi et råd til alle voksne som er opptatt av å hjelpe unge mennesker: Like viktig som å gi råd, så hadde jeg trengt noen som hadde tid, som så meg, og som var villig til å lytte til alle tankene og følelsene som fylte meg som ung voksen. Da hadde nok ikke det vonde blitt så overveldende, og jeg hadde blitt enda tryggere på hva jeg selv trodde på, og kunne gitt det videre med større frimodighet.

Tony (79), pensjonist

Det er i dag 59 år siden jeg var 20, så det begynner å bli noen år siden. Men jeg husker ganske mye fra det året. Det var mitt første år på Svenske Misjonsforbunds Teologiske Seminar, mitt tredje år i min pastorutdannelse. Om jeg med det som bakgrunn skal gi råd til en 20-åring i dag, må det bli dette: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det», et vers fra Ordsp 4,23. Det er allmenngyldig for alle mennesker, uansett alder eller fase i livet. Med andre ord, vokt ditt indre menneske.

Det gjelder ditt tankeliv, for det er ofte her slaget står. Vær nøye med hva du gir din oppmerksomhet, både gjennom syn og hørsel. «Slik slangen narret Eva med sin list, skal/kan også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. Det gjelder ditt følelsesliv som lett kan la seg påvirke av omstendigheter og omgivelser.

Lær deg å kontrollere dine følelser og lyster. For «lik en ødelagt by med nedreven mur, er den som ikke kan styre sitt sinn.» (Ordsp 25,28) Bevar din integritet som blir formet av ditt liv i og sammen med Jesus Kristus. Når du har tatt imot ham, bor han nå ved troen i ditt hjerte. Må du i din «selvbevissthet», bli mere og mere styrket i din «Kristusbevissthet», bevisst på hvem du er i Ham, og hvem du tilhører.

Våg å stå for det, koste hva det koste vil. Verden trenger slike ungdommer. Ved Den Hellige Ånd skal det skje, for «Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin kraft kan styrke dem som helhjertet holder seg til Ham».