Hvordan få et kristent kollektiv til å funke?

Hilde, Sverre Olai og Sara deler sine erfaringer og tanker.

Tre:enig?

Tre:enig? er vår spalte på Sennep.net hvor vi spør tre personer i ulike livssituasjoner hvordan de takler en gitt problemstilling eller spørsmål.

Silje

Hilde (55), miljø- og familieterapeut i et diakonalt ettervernstilbud

Å leve godt sammen fordrer at vi er ansvarlig og deltakende i utviklingen av hvilke verdier og holdninger som skal prege dette hjemmets kultur og miljø. Hvordan vil vi ha det? Hvordan skal vi forholde oss til hverandre? Hva vil vi uttrykke gjennom dette fellesskapet? Derfor er avklaring av ønsker, behov, forventninger og ansvar viktig.

Selv med kristne verdier i bunn, kommer vi som oftest med ulike livserfaringer når det kommer til familieliv og relasjoner. Friksjon og konflikt er uunngåelig når vi lever tett på hverandre, men større konflikter kan unngås om vi snakker og arbeider med det i fellesskap underveis, så langt som vi er kommet. Grensene som tegnes opp med grunnlag i avklaringer, vil bidra til trygghet, trivsel og rom for vekst, både individuelt og for fellesskapet. Her kan jevnlige husråd og felles bønn bidra til videre samhold, utvikling og nødvendige justeringer.

Vår relasjonsmester, Jesus, legger et godt premiss for all menneskelig samhandling i Den gylne regel; «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem» (Matteus 7,12).

Det er et allmenngyldig behov å ønske å bli møtt med respekt, vennlighet, kjærlighet, sannhet og nåde. Tilgivelse og forsoning er også essensielle ingredienser i det å leve tett på hverandre og å kunne fungere godt i lag.

Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme. (Ordsp 15,1)

Sverre Olai (24), jusstudent

Studenttida er ei viktig fase i livet der vi kan modnast som disiplar. Som 20-åring begynte eg mine studier i Bergen, og flytta inn i lagskollektivet i Bergen. Gud har velsigna meg så mykje med å vere ein del av Lagskollektivet. For å leve godt saman med dei ein bur med som student trur eg oppskrifta må hentast frå Bibelen.

Kollektivet mitt har prøvd å etterlikne korleis dei første kristne levde – slik vi leser det i Apostelgjerningane 2,42-46. Dei levde tett saman, delte det dei hadde, og «åt i lag med ekte og inderlig glede» (2,46). To gongar i veka, måndag og onsdags ettermiddag har vi hatt fellessmiddagar, der det er kvar sin tur å lage middag i kollektivet.

I kollektivet møtast vi fem dagar i veka til morgenbønn. Eg trur bønn er limet i kollektivet, og vi får moglegheiten til å høyre korleis det står til med kvar enkelt. Ved morgenbønna går det på rundgang kven som delar eit ord for dagen – av «læra frå apostlane», som er Guds ord. Det har vore så godt å sjå kvarandre kvar dag, etter modell av at dei første kristne “med eitt sinn samla dei seg kvar dag […] i heimane” (Apg 2,46).

Eg vil sterkt oppfordre til at mønsteret i Apostelgjerningane 2,42-46 blir etterlikna av andre!

Mats
De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. […]  Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. (Apg 2,42 + 46)
Hildegunn

Sara (26), redaksjonsleder i Sennep og pedagogisk leder i barnehage

I løpet av mine tre år som student i Bergen bodde jeg to år i et 5-mannskollektiv og ett år i 2-mannskollektiv. Begge deler har gitt meg minner og venner for livet. Verdien av å bo sammen med andre opplevde jeg som spesielt viktig da koronatiden kom for fullt. Da var det mange uker med puslespill, tv-titting og gode samtaler med mine roomies som gjorde tiden verdifull. Jeg er utrolig takknemlig for tiden jeg fikk i kollektiv.

Jeg valgte å bo i kristne kollektiv som også spilte med på min trivsel. Vi dro jevnlig sammen på morgenbønn med flere andre kollektiv og ledet ofte lovsang på disse samlingene. Det var tidlig, vi sprang som oftest forsinka ut av huset, men vi fikk rettet fokus sammen før studiedagen og det er jeg glad for at jeg var med på. Det å kunne be sammen og be for hverandre er en enorm styrke. Klart det blir noen gnisninger når man bor tett med andre, men det at jeg visste at de jeg bodde med var for meg – ikke mot meg – var en hjelp og gjorde det enkelt å snakke ut om utfordringer.

Hvis det er noe jeg skal anbefale så er det å bo sammen med folk du kan være ærlig med og som du kan be sammen med. Vi pleide også å sette av dager til å spise middag sammen, ha et husmøte og gjøre noe kjekt i lag. Vær åpen, by på deg selv og ikke steng deg inne på rommet, det er godt å ha en nær relasjon til andre.

Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1 Tess 5,11)

TIL REFLEKSJON (ALENE eller i GRUPPER)

  • Les og mediter over disse versene:
    • Ordspråkene 15, 1
    • Apostlenes gjerninger 2,42-47
    • 1. Tessaloniker 5,11
  • Har du erfart å bo tett på andre kristne, og hvordan taklet/takler du det?
  • Er det noe utifra enten versene eller svarene som du vil bruke i ditt eget kollektiv eller hjem?