Hvordan forstå Johannes Åpenbaring?

 Det finnes mange meninger om hvordan vi skal forstå Åpenbaringsboken og når boka var skrevet. Johannes sier at han er på øya Patmos (Åp 1,9) og at det er forfølgelse. Den åndelige kampen mot kirka ville bli sterkere. En antikristelig stat, jødene og antikristelige religioner sto bak den økende forfølgelsen.

Johannes får denne åpenbaringen av Jesus Kristus for å trøste og styrke de forfulgte kristne i troen og håpet. Uansett hvor mørkt og vanskelig det så ut, så hadde Gud kontrollen.

Jesus Kristus er herre over historien. Han er Lammet som ble slaktet, men som vant over døden ved sin oppstandelse. Lammet er Herren over herrene og Kongen over kongene og skal seire over alle onde krefter sammen med sine, de trofaste som er kalt og utvalgt (Åp 17,14). En herlig framtid venter de som tror og særlig de som ga sitt liv for Kristus. Denne verden og alt som skjer er i Guds hender. Hans kjærlighet og omsorg for sitt folk svikter aldri.

Uansett hvor mørkt og vanskelig det så ut, så hadde Gud kontrollen

Åpenbaringsboken starter med disse ordene: Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga han så han skulle vise tjenerne sine det som snart skulle skje (Åp 1,1). Dette ble kunngjort for Johannes i tegn, bilder og mange syn og visjoner. Budskapet kom i en form som skulle inspirere og rettlede. De sterke symbolene og bildene ble forstått av de som først fikk budskapet, og de er levende for kristne til alle tider. Mange kristne lider også i vår tid under press fra totalitære regimer og antikristelige fundamentalister. Kristi seier og hans folk har en stor relevans i dag, når mange ting tar Guds plass.

Ingen annen bok har så mange ulike tolkninger som Åpenbaringsboken

For å forstå Åpenbaringsboken må vi både se den som en bok med profetiske visjoner, apokalyptiske forestillinger og som en bok med faste røtter i historien. Boka handler for en stor del om noe som skulle skje kort tid etter den ble skrevet. Boka gjør det også klart at Jesus Kristus er Herre over historien. Derfor trenger vi i dag å få tak i de evige og tidløse sannhetene i boka og gripe perspektivet den gir oss.

Før vi prøver å tolke Åpenbaringsboken må vi ta med oss noen grunnleggende premisser:

• Vi må prøve å finne ut hva teksten betydde for dem som den var skrevet til. Vi må se teksten i lys av samtiden og den historiske konteksten.
• Vi må ta innover oss at Åpenbaringsboken inneholder en spesiell type litteratur: profeti og apokalypse. Den er poetisk, visjonær og formidler budskapet gjennom tegn, symboler og bilder. Dersom vi tolker dette billedspråket bokstavelig, eller tolker den som en tidstabell eller avhandling, strir det mot ånden i boka.
• Vi må huske at Åpenbaringsboken har sine røtter i de profetiske bøkene i Det gamle testamentet. Det er der vi finner nøklene til å forstå billedspråket i boka. Spesielt gjelder dette bøkene til profeten Esekiel og profeten Daniel.
• Det er viktig at vi alltid forstår uklare eller dunkle avsnitt i lys av de avsnittene som er mer forståelige, og ikke omvendt.
• Vi må være oppmerksomme på at visjonene eller hendelsene i Åpenbaringsboken ikke er kronologiske. Verken den hebraiske tankegangen generelt, eller tankegangne hos de første disiplene, hadde den sammen tendensen til å tenke kronologisk slik som vi gjør i moderne vestlig kultur.

Ingen annen bok har så mange ulike tolkninger som Åpenbaringsboken. Jeg vil belyse tre vanlige kristne grunnholdninger som preger tolkningen av denne boka: futuristisk, idealistisk og preteristisk. La oss på disse:

En futuristisk tilnærming

Som begrepet tilsier: dette fokuserer på det som tilhører framtiden. Kristne med en futuristisk tilnærming har en tendens til å tro at alle profetiene som ikke direkte er knyttet til Jesu død og oppstandelse omhandler framtiden vår. De setter sin egen samtid i sentrum for oppfyllelsen av profetordet, og bruker naturkatastroer og politiske hendelser som tegn som slår fast at enden er nær. Folk med en futuristisk tilnærming tror at Jesu tale på Oljeberget, der han svarer på spørsmål om når tempelet skal ødelegges, handler om noe som ligger i framtiden. Opp gjennom årene har de kommet med mange fantasifulle forklaringer og spådommer som ikke har slått til.  

En idealistisk tilnærming

Denne tilnærmingen blir også omtalt som en åndelig eller symbolsk forståelse av Åpenbaringsboken. De har en tendens til å tolke ting åndelig, symbolsk eller allegorisk. Fra deres ståsted handler Åpenbaringsboken om den pågående konflikten mellom det gode og det onde, men der utgangen er klar: Jesus får det siste ordet!

En idealistisk tilnærming er lite opptatt av å knytte profetordene til historiske, sosiale eller politiske hendelser.

En idealistisk tilnærming er lite opptatt av å knytte profetordene til historiske, sosiale eller politiske hendelser. De finner store åndelige prinsipper i framstillingen av boka, som er ment å oppmuntre og rettlede kristne overalt til alle tider. De mange påfølgende synene understreker disse prinsippene: Den levende Herren Jesus Kristus seirer over fienden og alle hans medhjelpere. De som er sammen med Kristus er de kalte, utvalgte og trofaste (Åp 17,14). Dette åpenbarer Gud som den suverene hersker og dommer over hele det kosmiske skaperverket. Rett og rettferdighet vil til slutt seire over synd og urett. Verdenshistorien beveger seg fra tragedie og kaos fram mot en ny himmel og ny jord der rettferdighet bor.

Den idealistiske tilnærmingen går tilbake til kirkefedrene i Aleksandria, særlig Klemens og Origenes. Det amillenialistiske synet som Augustin og Hieronymus formulerte er en videreføring av denne forståelsen. Dette har vært det dominerende synet i alle de store historiske kirkesamfunnene.

En preteristisk tilnærming

Ortodokser jøder har en futuristisk forståelse av profetiene om Messias i Det gamle testamentet. Derfor venter de fremdeles på at Messias skal komme. Det nye testamentet gir oss en preteristisk forståelse av disse profetene: Messias har kommet – og profetiene er oppfylt!

Kristne med en preteristisk tilnærming ønsker å ta historien på alvor og se den historiske sammenhengen profetordet og Åpenbaringsboken har blitt oppfylt i. Derfor blir dette synet også omtalt som “den samtidig-historiske tolkningen”. De har en tendens til å tro at alt (eller store deler av) i Åpenbaringsboken, Jesu endetidstaler og nytestamentlige profetord om vanskelige tider ble oppfylt i forbindelse med ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 og andre hendelser i det første århundret.

Åpenbaringsboken skulle hjelpe dem til å forstå hvordan Jesus sine ord ble oppfylt.

En preteristisk forståelse legger vekt på at Åpenbaringsboken ble skrevet til navngitte kirker som kjempet med mange utfordringer i det første århundret. De vil vektlegge de ordene som hevder at tiden er nær, at tiden for oppfyllelse har kommet, og at boka profeterer om en nær framtid for dem den ble skrevet til. Åpenbaringsboka handler om forfølgelse av kristne, iverksatt av “Dyret” (som oftest blir forstått som keiser Nero eller Domitian) og som fortsatte under det romerske styret, forstått som “Babylon”.

I deres forståelse hadde boka to grunnleggende ting den ville formidle til de kristne forsamlingene den var skrevet til:

• Den ville oppmuntre og stålsette de første kristne slik at de kunne stå fast og utholde forfølgelsesstormen som var i ferd med å bygge seg opp. Den første store forfølgelsen mot de kristne i Romerriket kom i år 64-68, mens keiser Nero regjerte. Senere kom det flere bølger av grusomme forfølgelser.
• For det andre skulle boka formidle håp og hjelpe kirken til å forstå sin viktige plass i Guds frelsesplan for verden. Jesus kom med den nye pakt og gjorde ofringene i tempelet unødvendige og verdiløse, siden han ga seg selv som det fullkomne offeret på korset. Fordi jødene forkastet Jesus Messias og forfulgte disiplene hans, kom den dommen over Jerusalem som Jesus profeterte om. Åpenbaringsboken skulle hjelpe dem til å forstå hvordan Jesus sine ord ble oppfylt, og hva Gud ville gjøre gjennom det nye paktsfolket der jøder og hedninger er forent i Kristus.

Så lenge vi venter på at Jesus skal komme tilbake, vil profetord bli oppfylt

En helhetlig tilnærming

Jeg innrømmer at jeg har mest sans for den idealistiske og den preteristiske tilnærmingen. Likevel kan vi kanskje si at disse tre tilnærmingene nevnt overfor til en viss grad utfyller hverandre. De understreker viktige sider i tolkningen av bibelske profetord. 

Så lenge vi venter på at Jesus skal komme tilbake, vil profetord bli oppfylt. Kampen mellom Satans rike og Guds rike er jo et tema i mange av profetiene i Bibelen og utspiller seg i vår tid og helt fram til Jesus kommer tilbake. Det er også viktig å se at mye i historien er oppfylt, fordi det styrker håpet om at alt Gud har sagt skal skje.

(Teksten ble først publisert som en artikkel under tittelen «Tre tolkninger av Johannes Åpenbaring» 27 april 2022. Teksten er oversatt fra nynorsk til bokmål av redaksjonen.)