Hvordan gi tydelige tilbakemeldinger på en god måte | Med Rune Ørnes

Han var ung, men likevel trygg nok til å kritisere meg direkte. Samtalen førte til at flere av de unge ga oss en ærlig tilbakemelding. Vi som lederne måtte ta imot kritikken, erkjenne ansvaret og be om tilgivelse.

Navnet mitt er Rune Ørnes og er en av lederne i menigheten Kristent fellesskap Tromsø. Etter en gudstjeneste kom en av de unge lederne til meg for å slå av en prat. Han var tidlig i 20-årene, student, aktiv i samfunnet, en av studentlederne og en viktig medarbeider i menigheten for øvrig. Han var tydelig misfornøyd med noe og jeg stoppet opp for å lytte. Budskapet hans var enkelt. Jeg og resten av menighetens eldste hadde kommet litt sent denne dagen, uten å gi beskjed. De unge lederne var tidlig ute og hadde hendene fulle med teknikk, lovsangsøving og streaming. Så dukket det opp en uforutsett situasjon de ble nødt til å håndtere, og den totale belastningen før møtet ble altfor stor. Dersom lederskapet hadde vært der i god tid, ville saken vært enkel å løse.

Varm og løsningsorientert kommunikasjon mens konfliktnivået er lavt er nøkkelen

Det var lett å se at han var frustrert og ordene hans var tydelige og klare. Jeg og de andre lederne hadde sviktet. Samtidig som jeg lyttet på budskapet, fikk jeg også anledning til å reflektere over selve samtalen. Den unge mannen var nøyaktig halvparten så gammel som meg, men likevel var han trygg nok og tøff nok til å gi meg en ærlig tilbakemelding. Ikke for å kritisere meg eller ramme meg på noen måte. Han gjorde det fordi det var rett, og han gjorde det umiddelbart. Samtalen endte opp i et provisorisk møte mellom de unge lederne og eldstegruppa. De unge fikk anledning til å si fra på en konstruktiv måte og eldstegruppa fikk anledning til å ta imot kritikk, erkjenne ansvar og be om tilgivelse.

Trygge rammer

Det kan være krevende å bygge trygge rammer for en slik samtale. Forskjell i alder og rolle gjør at tillit og åpenhet må etableres, det kommer altså ikke av seg selv. Hovedansvaret ligger selvsagt på den eldste parten, men begge to har ansvar. De eldste må demonstrere trygghet, åpenhet og evne til selvkritikk, uten å gå i forsvar. De unge trenger å vise respekt, forståelse og evne til å bære fram budskapet, uten en skjult agenda. Den gode dynamikken oppstår når begge sider forstår at en drar i samme retning og har samme mål og mening.

Underordning

Underordning er et viktig prinsipp i Guds Ord. I 1. Petersbrev 5,5 står det: “Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre.”. Underordning er ikke taushet, underdanighet eller blind lydighet. Underordning er å være sann og trofast, samtidig som du viser respekt. Å legge fram budskapet sitt åpent og konstruktivt. Noen beskytter sin plass i det kristne miljøet ved å tie med sine refleksjoner. De kan være redde for autoriteter eller tenker at ærlige tilbakemeldinger kan tolkes som opposisjon og på den måten virke mot sin hensikt. Men dette er ikke rett. Dersom budskapet legges fram fra et mykt og ærlig hjerte, vil det skape vekst og framgang.

Ketsjup-effekten

Som medarbeidere trenger vi mulighet til uttrykke oss. Vi må vite at det er rom for å dele tanker og refleksjoner. Åpen kommunikasjon er helt avgjørende og hver enkelt har både rett og plikt til å si fra. Jeg har hørt unge ledere fortelle om sine tidligere erfaringer. De har satt likhetstegn mellom underordning og taushet, og til slutt følt seg som trykkokere. I frykt for reaksjoner har de unngått å si fra over tid og nå var trykket for stort. De har gått fra å være dedikerte til å bli frustrerte og motløse, og når de først sier fra minner det mest om ketsjup-effekten. Plutselig er alt galt og lederen går fra å være en helgen til å bli roten til alt ondt. Varm og løsningsorientert kommunikasjon mens konfliktnivået er lavt er nøkkelen til å unngå dette.

Ydmyk eller stolt?

I 1 Peter 5,5 leste vi om underordning. I dette verset er Peter tydelig på at de unge skal underordne seg de eldste, men at alle samtidig skal være kledd i ydmykhet. Det viser oss at også lederen må være ydmyk. Lederen vil faktisk erfare Guds dom, dersom han møter tilbakemeldinger med stolthet, arroganse eller likegyldighet. Gud selv vil stå han imot! I verste fall kan alt han har jobbet for falle sammen! Ikke på grunn av mangel på ressurser eller engasjement, men på grunn av stolthet.

Underordning er å være sann og trofast, samtidig som du viser respekt

Jeg-budskap

Det bør være mulig å gi en subjektiv tilbakemelding uten å erklære den som en fasit. Vi kan reflektere sammen, uten at man må være 100% enige. Det hender ofte at situasjoner kan oppfattes ulikt. Personlig har jeg fått tilbakemeldinger på ting jeg har sagt eller gjort, der jeg føler meg misforstått. Når jeg ikke kjenner meg igjen i fremstillingen jeg møter har jeg rett til å forklare mitt syn på saken, uten å havne i forsvarsposisjon. Dette åpner muligheten for en felles “undring” over det som har oppstått, og vi kan sammen være i stand til å finne den riktige forståelsen. Nøkkelen er uansett at du må tørre å si fra, men samtidig gjøre det med respekt og ydmykhet. Her kan vi få hjelp fra et ekteskapsråd vi finner hos mange rådgivere; “Vær nøye med å gi jeg-budskap”. Du kan trygt fortelle hvordan du opplevde en situasjon og hvilke konsekvenser det hadde for deg, og dette kan du gjøre uten å skulle overbevise. Det er din historie, din opplevelse og dine refleksjoner. En trygg leder vil da møte budskapet med et ønske om å lære.

Les også: Det Bibelen sier om lederskap er mer gjennomtenkt enn du tror (Erling Thu)

Rett opp i fjeset!

I sitt brev til galaterne, kapittel 2, kan vi lese en interessant historie fra Paulus. Her beskrives Peter som en av selve søylene, noe som er en svært sterk anerkjennelse fra Paulus. Likevel finner vi følgende beskrivelse, rett etterpå i vers 11: “Men da Kefas (Peter) kom til Antiokia, sa jeg ham imot rett opp i ansiktet, for oppførselen hans avslørte ham.” Paulus hadde en dyp respekt for Peter, men valgte likevel å stå opp for sannheten. Videre i vers 14 står det: “Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det..” Paulus sin tilbakemelding til Peter foregikk åpent og rett fram. Her skulle ikke noe kostes under teppet. Sannheten skulle fram, selv om det var en av “søylene” han stod i rette med.

Rot av stolthet

Om jeg ber deg tenke på en sterk og innflytelsesrik disippel av Jesus, så er jeg sikker på at du raskt vil tenke på Peter. Peter var den som mottok den store åpenbaringen om Messias, og på pinsedag var det han som stod fram, på vegne av hele gruppen. Peter var en helt! Full av åpenbaring og kraft! Likevel måtte han tåle tilbakemeldinger og korreks. Til alt overmål fikk han tilbakemeldingen mens andre stod og så på. Ja, Paulus skrev det til og med i brev som ble sendt rundt til menighetene og som til slutt endte opp i din Bibel!

Peter hadde møtt korset, og det er noe vi alle trenger å gjøre

Var ikke dette en respektløs handling av Paulus som kunne ydmyke og såre Peter? Nei, fordi Paulus gjorde det i respekt, ærlighet og med en veldig god hensikt. Det han gjorde, gjorde han i kjærlighet til sin bror og aller mest til Kristi kropp. Ordene var vekkende og rensende! Til lærdom både for Peter, for de som hørte på og for oss som leser historien i dag. Peter hadde ikke behov for å forsvare seg eller bortforklare. Han hadde noe større enn seg selv i sikte, nemlig byggingen av Kristi kropp. I 2 Pet 3,15 kan vi se at Peter omtaler Paulus med varme og kjærlighet, helt blottet for bitre undertoner.

Dette viser oss at han var i stand til å motta feedback og ydmyke seg, og ikke avskrive seg selv fra å kunne tjene Jesus, selv om han hadde tapt ansikt. Dette er et viktig forbilde for oss i dag, da kristne stadig vekk går bort fra hverandre, på grunn av egen stolthet. Man kan alltid finne vikarierende forklaringer på hvorfor en ikke lengre samarbeider, men som regel ligger det alltid en rot av stolthet under.

Peters kors

Men hva var grunnen til at Peter kunne møte korrigering på denne måten? Peter var jo tross alt en tydelig leder, med passion og gjennombruddskraft. Han hadde opplevd enorme ting med Jesus og hadde mange grunner til å kunne slå seg på brystet og tenke at han var feilfri. Jeg tror ikke Peter var født med ydmykhet, tvert i mot forestiller jeg meg en stolt og egenrådig person. Men Peter hadde møtt korset, og det er noe vi alle trenger å gjøre. Til tross for sin karakter og styrke, kan vi se i hvert fall to situasjoner der Peter møter sin egen svakhet og blir ydmyket offentlig.

En leder må kunne motta kritikk uten å måtte forsvare seg

Den første gangen er når Peter prøver å forhindre Guds plan ved å gå imot korsfestelsen. Rett før hadde han fått ros for den åpenbaringen han hadde mottatt, da han sa at Jesus var Messias, den levende Guds sønn. Men så ble han altså refset kraftig, da Jesus la fram Guds frelsesplan ved korsfestelse og Peter responderte med ordene: “Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg!” Jesu svar måtte være tøft å svelge! Han svarte: “Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.” Kan du tenke deg å få dette svaret fra Jesus, direkte, åpent og fremfor alle de andre disiplene?

Den andre situasjonen finner vi litt senere da Jesus profeterte at disiplene ville vende seg bort fra han. Peter var da raskt ute og proklamerte: “Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.” Men Jesus profeterte videre: ”Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.” Likevel holdt Peter fast på sitt og svarte: “Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.”

Les også: Ordene dine skaper kultur… eller ukultur (Kjartan Ørnes)

Jeg regner med at du kjenner historien videre. Jesu Ord ble virkelige og Peter fornektet tross sin tydelige bekjennelse. Men etter Jesu oppstandelse fikk Peter erfare Jesu tilgivelse og nåde, da han fikk erklære sin kjærlighet til Jesus, like mange ganger som han hadde fornektet. Peter møtte sin egen skrøpelighet. Han ble offentlig ydmyket gjentatte ganger. Han ble strippet for egen stolthet, samtidig som han fikk oppleve hvordan Jesu nåde reiste han opp igjen. Resultatet var en mann som var ferdig med seg selv. Han hadde ikke behov for å forsvare seg. Han hadde kjent på kroppen hvordan Gud står den stolte i mot, og at den ydmyke får nåde. Det gjorde Peter til en trygg leder. En leder som kunne motta kritikk uten å måtte forsvare seg.

På tross av alder!

Paulus hadde en ung medarbeider som het Timoteus. Paulus karakteriserer han som sin ektefødte sønn i troen og viser engasjement for hans personlige utvikling og hans tjeneste for Kristus. I 1 Tim 4,12 leser vi: “La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.” Legg merke til hva han sier! “La ingen forakte deg fordi du er ung”! Selv om du er ung, har du et ansvar for å være et forbilde i ord og livsførsel. Du har en plikt til å stå fram, også når det koster. På den måten kan du være et redskap for justering og vekst for alle mennesker, på tross av alder og ansiennitet.

Lytt også til: Hvem er din favorittforkynner? (Rune Ørnes)

I neste kapittel, 1 Tim 5,1-2 sier Paulus: “Bruk ikke harde ord mot en eldre mann, men forman ham som en far. Forman unge menn som brødre, eldre kvinner som mødre og unge kvinner som søstre, i all renhet.” Paulus underviser Timoteus om hvordan han skal formane. Timoteus skal ikke være taus i møte med eldre menn og kvinner, men heller formane dem som fedre og mødre, i all renhet. Dette betyr at du formaner uten egen agenda eller urene motiv. Fokuset er enkelt, vi formaner hverandre slik at Kristi kropp bygges opp tro og sannhet.

Byggende fellesskap

Min trofaste bror, den unge medlederen i Tromsø, hadde ingen egen agenda. Han ønsket ikke å posisjonere seg med sine uttalelser og han var heller ikke redd for en negativ respons. Hans ord og hans handling lærte meg om ansvarlighet og kommunikasjon, og enda mer om trofast brorskap. Det er altså sunt og rett å si fra, så lenge hjertet er rent og intensjonene er gode. Dersom vi gjør det, får vi en kultur som er byggende, der det er trygt å ta på seg ansvar og lederskap. En kultur der både unge og eldre kan gjøre feil, gi hverandre nåde og finne rom til gjensidig vekst og fremgang.